Barn som pårørende

Vi spør alltid om pasientene våre har mindreårige barn eller søsken.  Det gjør vi ved å spørre pasienten selv, eller den som følger pasienten (for eksempel ledsager eller foreldre).

Når det er barn og unge i familien, vil vi gjerne bli kjent med dem og få vite litt om hvordan de har det. Det gjør vi blant annet ved å spørre:

• Hva heter barna, hvor gamle er de og hvor bor de?
• Hvem har daglig omsorg for barna og hvor er de når pasienten mottar behandling?
• Hva vet barna om behandlingen eller innleggelsen?

Dersom barna kan ha behov for informasjon eller oppfølging, er det vanlig å snakke mer om:

• Hvordan barna har det.
• Hva barna kan ha behov for å vite mer om.
• Hvordan hverdagslivet deres har endret seg som følge av sykdommen.
• Hvem som kan være ressurspersoner for barna: i familien, i nabolaget eller på skolen.
• Hva barna trenger.

 Vi på sykehuset kan støtte deg og din familie på ulike måter:

• Samtaler med deg om barna: Hvordan barna har det og hva de trenger, hva som er vanlige reaksjoner, hvordan dere snakker sammen om det som skjer og hva du kan være oppmerksom på. Andre tema kan være hvordan det er å være forelder når det er sykdom i familien.
• Samtaler med familien eller barna alene: Hva barna vet, hvordan hverdagslivet har endret seg, om de har all den informasjonen de trenger, hvordan dere håndterer situasjonen dere står i og hva som vil skje fremover.
• Tilrettelegging når barn og unge skal på besøk på sykehuset.
• Informasjon om gode steder for å finne kunnskap, hjelp og støtte.
• Samarbeid og kontakt med andre tjenester (eks helsesøster, skole eller andre).

• Fortell barna om sykdom og behandling så tidlig som mulig.
• Tenk igjennom hva barna har fått med seg: Hva vet de om sykdommen og behandlingen? Hva skal skje fremover? Hvilke følelser har du vist når barna har vært til stede?
• Snakk åpent med barna om det som skal skje: Vær ærlig og bruk ord de kan forstå. Tenk over
  hvor detaljert det er fornuftig å være. Oppmuntre dem til å spørre om de lurer på noe.
• Vis gjerne bilder eller film fra behandlingsstedet.
• Planlegg fravær sammen med barna: Hvem skal ha ansvar for hva? Hva ønsker barna å bidra med? Hva er viktig for barna å få oversikt over, for eksempel oppfølging av lekser og fritidsaktiviteter.
• Snakk sammen om hvordan dere kan ha kontakt underveis. Skal dere ha kontakt på telefon/meldinger/chat?  Har de lyst til å komme på besøk? Hvordan skal dere eventuelt bruke sosiale medier?
• Er det spesielle hendelser i barnas liv det bør tas ekstra hensyn til, for eksempel bursdager?
• Fortell barna hvem som har fått informasjon om det som skjer, for eksempel utvidet familie og kontaktlærer.
• Spør barna hvem de ønsker skal vite om sykdommen og om de ønsker å fortelle noe selv.
• Snakk med barn og unge om hva de kan si hvis noen spør.

• Oppmuntre barna til å fortsette med sine daglige aktiviteter.
• Gjør klare avtaler om hvordan dere kan holde kontakten under behandling.
• Gi ærlig og oppdatert informasjon som barna kan forstå.
• Dersom du får en alvorlig beskjed: informer barna etter at du selv har fått reagert. Involver andre voksne omsorgspersoner, og be helsepersonell om å være tilstede hvis du ønsker det. Ikke vent for lenge med å informere barna.
• Snakk med oss om å invitere barna på besøk hvis du eller søsken er innlagt. Barn bør forberedes på hva de vil se, hvem de kan møte og hvor lenge de kan være på besøk. Fortell gjerne hvordan vi kan møte barna dine på en god måte og om det er noe vi skal være spesielt oppmerksomme på.
• Fortell barna at de kan snakke med oss - alene eller sammen med deg.

• Bruk tid sammen. Fortsett med aktiviteter dere liker eller finn på nye.
• Snakk med barna om hvordan sykdommen og behandlingen har påvirket hverdagen deres. Hvordan opplever barna at sykdommen og behandlingen har påvirket dem selv og resten av familien? Er det noe barna lurer på eller trenger?
• Fortell barna at det er lov å føle og mene det de vil, leke og ha det gøy, være med venner eller alene.
• Fortell hva som vil skje fremover med sykdom, jobb og familieaktiviteter.
• Tenk over hvilke oppgaver barna har hjemme og i familien. Er oppgavene passende eller bør de endres?
• Be andre i eller rundt familien om hjelp til å følge opp barna dersom dere trenger det, for eksempel kjøre til treninger, leksehjelp eller arrangere bursdager.
• Oppmuntre barna til å delta på fritidsaktiviteter og å være sammen med venner.
• Hold kontakten med skole, barnehage og fritidsarenaer om familiens situasjon.
• Snakk med noen dersom du er bekymret for barna.

Barn kan få dekket utgifter til reise for å få nødvendig informasjon eller oppfølging av helsepersonell, når foreldre eller søsken mottar helsehjelp.

Reise dit helsepersonell yter helsehjelp

Barn som pårørende og etterlatte får dekket utgifter ved reise til helsepersonell som skal bidra til at de får informasjon og nødvendig oppfølging, som følge av at barnets forelder, søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Det samme gjelder når foreldre eller søsken dør.

Rettigheten gjelder imidlertid ikke når barn og unge reiser for å besøke eller ha samvær med foreldre eller søsken.
Det er viktig å merke seg at barn som pårørende ikke skal betale egenandel når de er under 16 år, og at rettigheten til å få dekket reiseutgifter etter denne bestemmelsen gjelder til 18 år.

Hvordan få dekket reiseutgifter?

For å søke om å få dekket reiseutgifter for barnet, må Pasientreisers reiseregningsskjema på papir fylles ut og sendes i posten. Det er viktig at oppmøtebekreftelse fra helsepersonell eller behandler legges ved søknaden.

Reiseregningsskjemaet og veileder til utfylling finner du på helsenorge.no.

Skjema for oppmøtebekreftelse og dokumentasjon for pårørende finner du på pasientreiser.no

Denne teksten er utviklet i samarbeid med Pasientreiser HF.