Nasjonalt pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander
Mer helhetlig behandling av smertepasienter
Et nytt, nasjonalt pasientforløp med samhandling på tvers av nivåene i helsetjenesten skal gi smertepasienter mer målrettet og helsefremmende behandling. Helseminister Jan Christian Vestre var denne uken på Smertesenteret ved St. Olav for å høre om behandling som gir håp.
Å leve med kroniske smerter kan sette en brutal stopper for det livet man ønsker å leve. Mange smertepasienter trenger tett oppfølging fra flere, og da kan det være en styrke og trygghet i at sykehuset, fastlegen og NAV har den felles helsehistorikk og forståelse for den det gjelder - og deltar sammen i møter som handler om pasienten.
I det nye pasientforløpet dreier det seg nettopp om samhandling på tvers av nivåene i helsetjenesten, der både fastlegen og andre aktuelle aktører inviteres inn i samhandlingsmøter. En viktig aktør for en del pasienter er NAV.
– Jeg opplevde høyt kompetansenivå og profesjonalitet, noe som både inspirerte meg og ga meg følelsen av trygghet. Å ha fastlegen, som jeg har stor tillit til, med inn i samhandlingsmøtene, var veldig betryggende for meg. Disse møtene gjorde behandlingen mer forutsigbar, noe jeg mener har hatt betydning for effekten av behandlingen også. Du blir en del av et team som jobber for at du skal få det bedre. Å finne noe som faktisk fungerer, gir håp. Den tverrfaglige kombinasjonen bidrar til forståelse for hvorfor smertene er der og hvor de kommer fra, noe som gjør det enklere å plassere symptomene jeg hadde og fortsatt har. Men det å vite at noen har troa på deg, betyr veldig mye. Det handler også om å lære seg å leve med det, slik at man kan leve - og ikke bare overleve, sier tidligere pasient Lisa Føynum.

Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital
Mer samordna tjenester
– Pasienter med langvarig smerte er en veldig sammensatt gruppe, der medikamentell behandling ofte ikke virker. Vi må møte pasientene med et åpent sinn, og derfor er det så fint med flere yrkesgrupper som har ulikt perspektiv og ståsted. Vi må finne ut av smertene, men også hvem er mennesket vi har foran oss, hvilke ressurser fins hos personen og i miljøet rundt, sier prosjektleder Astrid Woodhouse, som sammen med teamet på Smertesenteret, fastlege og NAV fikk presentere det nye pasientforløpet for helse- og omsorgsminister Vestre.
– Nå er ikke tverrfaglig samhandling noe nytt i seg selv, men dette handler om samhandling på tvers av nivåene i helsetjenesten, særlig fastlegen, andre aktører fra primærhelsetjenesten og NAV. For NAV kan det handle om at de skal få mer innsikt i helseperspektivet, men også for helsetjenesten er det nyttig å få mer innsikt i hvordan NAV fungerer og hvilke muligheter som finnes. Derfor tror vi dette pasientforløpet vil gi smertepasienter bedre behandling og mer samordna tjenester, at det er bedre behandling å være en del av ett løp og ikke flere springende løp. Vi håper å få til den felles forståelsen for pasienten og tjenestene rundt, sier Woodhouse.
Sammen om felles plan
Helse- og omsorgsminister Jan Christan Vestre mener en slik tankegang har overføringsverdi til både flere forløp og regioner.
– Dette gir drivkraft og motivasjon til å jobbe på. Pasientens stemme er den aller viktigste, og som vi må lytte til. Vi må snakke mer sammen på tvers av nivåer, og jobbe for mer samhandling for pasientens beste, sier Vestre.
I forløpet blir pasienten først vurdert på Smertesenteret, gjerne av et tverrfaglig team med lege, psykolog og fysioterapeut. Deretter blir det satt opp samhandlingsmøter i regi av smerteklinikken, der fastlegen, NAV og andre kan inviteres inn. Der de kliniske undersøkelsene ved Smertesenteret oppsummert og sett på i sammenheng, og det skal munne ut i en plan om videre oppfølging og hvem som skal følge opp. Ved behov for flere avklaringer, kan det settes det opp et ekstra møte.
3-6 måneder senere er det oppfølgingsmøte for å se om det er behov for å justere kursen, og hvem som skal følge opp pasienten videre. Poenget er å ha et felles kunnskapsgrunnlag for hvordan vi i fellesskap kan bidra til en behandling som gir håp, og at pasienten får et bedre liv.