Til siste pust

Traumatologi er et fagfelt som handler om å behandle alvorlige kroppsskader, og omfatter alt fra førstehjelp og transport til sykehuset til akutt traumebehandling og rehabilitering. 

Denne uka ble Nasjonal traumenettverkssamling arrangert på St. Olavs hospital, i regi av Nasjonalt senter for traumatologi, og samlet ekspertise fra hele Norge.

Ole-Petter Vinjevoll er avdelingssjef ved Regionalt senter for traumatologi, og ser stor verdi i å møtes.

- Å jobbe med traumer er veldig tverrfaglig og omfatter blant annet nevrokirurgi, kirurgi, anestesi, intensiv og rehabilitering. Vi er et ganske lite miljø og Norge er et lite land. De tar imot flere pasienter på ett sykehus i Sør-Afrika enn vi gjør i hele Norge. Så da er det ekstra viktig å komme sammen og lære av erfaringene til hverandre, sier han.

Vær paranoide og tro det verste

Et av hovedtemaene var den hardt skadde pasienten, som for eksempel ved fallulykker eller motorsykkelulykker. Selv for erfarne traumeteam er det ofte vanskelig å forutsi hvor dårlig pasienten er. Da er det viktig med sjekklister gjennom hele pasientforløpet, og det å bygge opp gode team.

Traumebehandling handler også mye om oksygen. En ting er å sørge for frie luftveier, men like viktig er det at vi har nok blod i systemet vårt. Det er blodets oppgave å frakte oksygenet rundt i cellene våre, og ved blødningssjokk har man for lite blod, noe som kan føre til celledød.

Noe av utfordringen er at enkelte pasienter kan bli mye dårligere enn de var ved ankomst, som for eksempel ved knusningsskader av bekkenet etter fall fra stor høyde. Det skumle er når pasienten blør og man ikke vet hvor blødningene kommer fra. Prøvene kan se normale ut, men denne type skader fører ofte til at pasienten mister mye blod og dermed blir verre.

– Vi skal vite som traumepersonell, at om alt er friskt og normalt - om så pasienten ligger og jodler - når vi ser slike bekkenbilder, så skal den røde lampen lyse, sa Marte S. Carlsen, overlege i anestesiologi ved klinikk for anestesi og intensivmedisin ved St. Olavs hospital.

Geir Bjerkan, avdelingsoverlege i ortopedi ved klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer ved St. Olav, forklarte at noe de jobber mye med er å skape en kulturendring, om å gå fra å godta beste falls funn til verste falls funn. I praksis er vi ikke paranoide nok, hevdet Tina Gaarder, professor ved avdeling for Traumatologi ved Oslo universitetssykehus.

- Vi prøver å bortforklare. Hvis vi ser blek, kald hud, er det det som er sant? Er det pasienten som lyver eller er det det vitale som lyver? Men pasienten lyver aldri. Man må tørre å tenke «worst case». La pasienten bevise at de er bedre enn det vi tror de er, sa hun.

Kan spare mye på tidlig rehabilitering

Men like viktig som å redde liv rett etter en ulykke, er det å berge livskvaliteten til pasienten i ukene og årene etter at skaden har skjedd. Og her ligger en stor utfordring. Riksrevisjonen la i februar fram Rehabiliteringsrapporten 2024, hvor det kom fram at over 60 prosent av kommunene mener det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester. Også i spesialisthelsetjenesten er det stor variasjon rundt hvem som faktisk får hjelp. Helse Midt Norge leverer flest antall rehabiliteringsdager, men også her er det mye å gå på.

Et av problemene er at rehabiliteringen ikke starter tidlig nok. Vektingen i akuttsykehuset er fortsatt på akuttplan. Men for å unngå komplikasjoner, bør rehabilitering starte allerede i intensivfasen, hevdet Marianne Wesnes, overlege i fysikalsk medisin og rehabilitering fra Helse Vest.

–  Får pasientene en komplikasjon, settes de langt tilbake i mulighetene for å gjenvinne funksjonen sin og har et mye større lerret å bleke. Vi må følge pasientene helhetlig, sa hun.

Særlig når det gjelder å få pasientene tilbake i jobb, er dette viktig. Undersøkelser viser at 25 prosent av hardt skadde ikke er tilbake i jobb etter et år, men det som overrasker er at et forholdsvis stort antall pasienter med mindre skader heller ikke er det. I en studie fra 2018 som fulgte 1.191 pasienter i Midt-Norge, mottok 40,5 prosent av de med alvorlig kroppsskade trygdeytelser etter 5 år mot 15,6 prosent av de med mindre skader.

–  Selv de med små skader kan være ute av jobb i lang, lang tid, sier Ole-Petter Vinjevoll.

– En enkel hjernerystelse kan gjøre noen arbeidsuføre. Det kan virke som skaden ikke er så ille, men hvis vi overser et lite brudd i et håndledd, for eksempel, og sender dem hjem igjen, så kan det gro skjevt eller bli stivt. Og de kan ende opp med plager resten av livet.

Vil opprette rehabiliteringspatrulje på St. Olav

Vinjevoll påpeker at St. Olav er flinke på rehabilitering til pasienter med lammelser eller kognitiv svikt etter hjerneskade eller ryggmargsskader, men at det er mer å gå på når det gjelder pasienter med andre omfattende kroppskader.

Helse Midt-Norge RHF har også signalisert at de ønsker å styrke tidlig rehabilitering i sykehus, basert på innspill innhentet fra helseforetakene i januar 2024.

Tom Tørhaug er overlege i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Rehabiliteringsklinikken ved St. Olavs hospital, og er en av to rehabiliteringsleger i landet ansatt i traumeavdeling. Han ønsker å prøve ut en ny tjenesteinnovasjon på St. Olav, en ambulerende rehabiliteringspatrulje som drar dit pasienten er, setter i gang rehabiliteringsmedisinsk behandling og lager en rehabiliteringsplan nettopp for å få satt i gang rehabilitering så tidlig som mulig.

– Vi må tenke rehabilitering hele veien. Helt fra skadestedet og gjennom hele forløpet, sa han.

Vinjevoll mener at utviklingen innen traumatologi på St. Olav har gått i veldig rett retning. Det er større dedikasjon, både for ledelsen og for folk som jobber med faget og viser interesse for det.

–  Det har vært mange folk fra St. Olav innom og hørt på foredragene disse dagene. Det er bra at vi kan øke bevisstheten rundt traumebehandling og få folk til å synes at dette er interessant og spennende. Og det er jo veldig positivt, så det er bare å holde i gang, det engasjementet.

– Jeg takker for den gode jobben legene og traumekoordinatorene ved avdeling for traumatologi har gjort før og under konferansen. Det er det som er nøkkelen til at dette ble en suksess, avslutter han.