Samisk taushet er ikke alltid gull

En stor studie publisert i tidsskriftet The Lancet i 2016 viser at urbefolkninger over hele verden har dårligere helse enn andre. Undersøkelser viser at også Norges urbefolkning, samene, kan ha høyere risiko for helseproblemer. Og nettopp folkehelse og levekår er tema for stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv som publiseres våren 2024.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad er kommuneoverlege i Kautokeino og har tidligere vært kommuneoverlege i Røros kommune. Hun mener at det er en mangel på opplæring om urfolks helse i helsevesenet.

- Vi begynner i dag å få veldig mye fokus på migrasjonshelse og på utfordringer blant innvandrere, men når det gjelder urfolket så har vi ikke kommet spesielt langt. Og det er noen særtrekk i den samiske kulturen som jeg mener det er viktig at vi i helsevesenet kjenner til.

Underkommuniserer sykdom

En av utfordringene er at den samiske kulturen er basert på taushet. Man skal ikke si for mye. Og om man ikke sier noe, så betyr ikke det at man nødvendigvis er enig. I den samiske kulturen heter det at «den som tier, samtykker ikke». Det er også mye som er tabubelagt, blant annet sykdom.

- Man skal absolutt ikke snakke om sykdommer. Og det kan jo gi utfordringer når man skal til legen og man tenker at man ikke skal si for mye.

Samiske pasienter har ofte veldig høy terskel for å dra til legen, også fordi selvberging står høyt i kurs i den samiske kulturen. Begrepet Birget omhandler dette, at man skal klare seg selv uten hjelp fra andre, og særlig ikke det offentlige. Spesielt samiske menn går helst ikke til legen.

- Kommer det en samisk mann på over 50 år på legevakta her i Kautokeino, vet vi at noe er alvorlig galt, sier Westerfjell Kalstad.
- De må tas på alvor når de først dukker opp. Og dørhåndtakssyndromet er ganske vanlig. Når de er på vei ut så kommer det som egentlig er viktig.

Traumer gir helseplager og selvmordsfare

Det som bekymrer Westerfjell Kalstad aller mest er de psykiske helseplagene hos den samiske befolkningen. Mange opplever samehets og diskriminering. Hundre år med fornorskingspolitikk førte til at mange samer mistet språket og tilhørigheten sin. Og det grønne skiftet truer hjørnesteinen i samisk kultur, nemlig reindrifta. Dette har gitt utslag i høyere forekomst av vold, muskel og skjelettplagger, fedme, høyt blodtrykk og diabetes, men også til flere psykiske helseplager.

- Man ser en høy grad av både angst og depresjon, med en forhøyet selvmordsrate. Særlig blant samiske menn. Man vet at samiske gutter har 2,5 ganger flere selvmordsforsøk enn resten av befolkningen, sier Westerfjell Kalstad.

Hun mener at helsevesenet må få mer forståelse for at samer har andre måter å kommunisere sykdom på og at de har en annen kultur og historie som påvirker helsa deres og deres måte å bruke helsetjenestene på.

- Mange samiske pasienter har lav tillit til det offentlige, og nettopp det å skape tillit og åpne for dialog er viktig. Dette kan inkludere det å hilse på samisk, ha samiske bilder, bøker og leker på venterommene og lære mer om samisk kultur.

St. Olavs hospital er regionssykehus for hele den sørsamiske befolkningen på norsk side. Vi jobber med en tiltaksplan for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen, som en del av utviklingsplanen til St. Olav.