Innovasjon må ikke være hightech. Eller dyrt. Kirsten har revolusjonert brokkopplæringa til kirurgene med en plastkasse og en ribbebit.
Øvelse gjør mester, sies det, men hva gjør man når utstyret man trenger for å gjennomføre praktiske øvelser på kurs er for dyrt? Fram til for et par år siden måtte de yngre legene på St. Olav nøye seg med en teoretisk innføring da de hadde kurs i brokkirurgi.
Men det var før kassa til Kirsten.
-Si at boksen koster 100 kroner da, og med en bukside, litt skruer og en hobbyplank, får kirurgene mulighet til å trene både på åpen kirurgi og på kikkhullskirurgi, sier Kirsten Rønning.
Hun jobber som ingeniør på Nasjonal kompetansetjeneste for avansert laparoskopisk kirurgi (NSALK), som driver med opplæring, forskning og kvalitetssikring av kikkhullskirurgi. De funderte lenge på hvordan kursdeltakerne kunne få mer praktisk erfaring. Så fant de en løsning i særklasse.
Rønning gikk til innkjøp av en helt vanlig plastboks og spente fast et grisestykke. Så borret hun kikkhull i den ene enden, slik at legene kunne stikke inn laparaskopisk utstyr og dermed få tilgang til å «operere» på undersiden av grisen.
For å reparere brokk, som er en utposning i bukveggen, opererer man inn et nett som holder utposningen på plass. Takket være kasseløsningen får framtidens kirurger nå prøve seg på seks forskjellige brokkoperasjoner, samtidig som de får konkrete tilbakemeldinger fra veiledere.
- Det er virkelig en revolusjon, sier Per Even Storli, kursansvarlig og overlege i gastroentrologisk kirurgi. Da jeg hadde brokkurs for ti-femten år siden så var det ingen praktiske øvelser. Nå har vi seks, neste år har vi kanskje åtte. Uten kassa hadde vi ikke fått til dette.
Brokk oppstår når bukinnhold som fett eller tarm presses ut gjennom et svakt punkt i bukveggen og danner en merkbar kul under huden. Det svake punktet kan være medfødt eller resultat av en skade.
En ukomplisert brokk gir som regel lite smerter og kan lett trykkes inn. Men om brokket blir inneklemt gir det til dels kraftige smerter, kvalme og oppkast, og må snarest følges opp på sykehus.
For å reparere brokk bruker vi nettforsterkning. Nettmaterialet er enten kunstnett eller biologiske nett. Dette holder brokken på plass og tilbakefallsraten faller til under 10 prosent.
-Innovasjon handler ikke bare om teknologi, men om nye måter å jobbe på og tenke på. Kassa er et veldig godt eksempel på dette. En praktisk løsning som utgjør en stor forskjell, samtidig som den på sikt er ressurssparende, nettopp fordi den høyner kvaliteten på kirurgopplæringen, sier Tom Christian Martinsen, administrerende direktør for St. Olavs hospital.
Han mener at dette også er et eksempel på at de beste ideene ofte kommer fra de ansatte. St. Olavs hospital har i flere år jobbet systematisk for å dyrke fram de gode ideene i organisasjonen og er nå landsledende innen innovasjon. Mye av grunnen til dette, er at det er de ansatte som er driverne. Dette har ført til både nye tjenester og nye måter å jobbe på som ville vært utenkelig uten de ansattes medvirkning.
Nettopp innovasjon blir hovedtema for St. Olav-konferansen 17. og 18. oktober, med fokus på teknologi og digitalisering, men også på hvordan vi kan utvikle nye tjenester, jobbe med oppgavedeling og personellsammensetning og få ned ventetiden på norske sykehus.
St. Olav-konferansen: Påmelding og program
At de yngre legene er fornøyde med å få øve seg mer på brokkirurgi, er det ingen tvil om.
-Dette er tredje gangen vi tilbyr denne løsningen, og vi har bare fått gode tilbakemeldinger. De vil gjerne trene mer. Vi håper å bli bedre og bedre på dette, sier Per Even Storli.
Video: Yngre leger øver på brokkirurgi
17. og 18. oktober braker det løs! Meld deg på St.Olav-konferansen, Norges mest innovative møteplass i helse!
– Hvordan kan vi utvikle nye tjenester, ny teknologi - og nye måter å jobbe på?
– Hvordan kan vi få ned ventetidene på norske sykehus?
Over 500 deltakere allerede! Bli med når vi samler innovasjon, inspirasjon og ny kunnskap fra hele landet under samme tak!
