113-sentralens nye øyne

– Har du smerter i brystet? Stråler det ut i armen? Er det greit om jeg sender deg en SMS med en videolink, slik at jeg kan se deg?

Vi er på AMK, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, på St. Olavs hospital i Trondheim. Eller 113-sentralen, som mange kjenner den som. Det er hit telefonen kommer hvis innbyggere i søndre del av Trøndelag trenger hjelp og det haster. Operatørene har også ansvar for koordinering av luftambulanse for hele Midt-Norge.

I løpet av et døgn kan opptil 740 telefoner gå inn og ut hos 113-operatørene her i forbindelse med helseoppdrag. Men inne på sentralen er stemningen rolig. Å håndtere kritiske situasjoner er operatørenes hverdag, og de er spesialtrent til å vurdere nødhenvendelser.

På få sekunder får 113-operatøren opp video av innringeren på en av skjermene hun har foran seg.

– Jeg ser at du er sliten i pusten. Snart får du hjelp.

Noen få minutter

Denne gangen er det bare en øvelse. I virkeligheten er det vanskelig å på noen minutter slå fast hvilken sykdom eller skade pasienten har, og hva slags medisinsk hjelp som er riktig å sende ut. Det kan være behov for legevakt eller bilambulanse. Og de aller sykeste pasientene trenger luftambulanse.

– Samtidig er legehelikopteret en begrenset ressurs, og kan ikke være overalt, alltid. Vi må prøve å sikre at luftambulansen er tilgjengelig til dem som trenger den mest.  Det er også regelverk for hviletid for mannskapet som gjør det er viktig at vi flyr på de riktige oppdragene, sier Ole Erik Ulvin.

I januar 2022 fikk operatørene ved AMK Trondheim et nytt verktøy, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Når de skal ta viktige avgjørelser under nødsamtaler, er det ofte er tidspress og mangel på informasjon. Med videokommunikasjon fra innringerens mobiltelefon får 113-operatøren levende bilder fra et skadested eller en syk pasient.

– Tidligere er det vist at bruk av video blant annet kan endre hvordan 113-operatøren oppfatter alvorligheten i en nødsituasjon. Men det har vært forsket lite på hvordan bruk av video i AMK påvirker utkallingspresisjonen i luftambulansetjenesten, forklarer Ulvin.

Brukte ikke lenger tid

Derfor ønsket han å se nærmere på nettopp dette. I ett år, fra 2022 til 2023, undersøkte han virksomhetsdata fra AMK Trondheim og legehelikopteret på Rosten, noen kilometer sør for sykehuset, og sammenlignet disse med data fra før video ble innført. Bidrar bruk av video i nødsamtaler til å gjøre det lettere å identifisere hvilke pasienter helikopteret skal fly ut til?

Nå er resultatene klare:

– Når vi koblet opp video ble det ikke brukt lenger tid fra nødsamtalen kom inn og til helikopteret ble alarmert. Det var veldig lite tekniske problemer knyttet til videooverføring, og dette er en stabil løsning. Det kanskje mest interessante funnet er at andelen såkalt unyttige oppdrag – hvor luftambulanselegen i ettertid vurderte at legehelikopteret hverken bidro med avansert behandling eller betydningsfull tidsgevinst – var lavere etter innføring av video. Det indikerer at vi treffer bedre på oppdragene til pasientene som har mest nytte av luftambulansen, sier Ulvin.

– Målet med studien var å undersøke om bruk av video kan bidra til å få et enda bedre beslutningsgrunnlag når vi skal avgjøre om vi skal rykke ut, og dermed bidra til å gjøre en god tjeneste enda bedre. Og selv om det er regionale forskjeller tror vi funnene har overføringsverdi til andre AMK-sentraler og luftambulansebaser i Norge, sier Ulvin.

Får en ny sans 

Han får støtte av Christoffer Strøm, som er avdelingssjef ved AMK Trondheim.

– Vi ser at det har en stor nytteverdi å bruke video når vi skal vurdere hvilke oppdrag vi skal bruke luftambulansen på. Operatørene får en ny sans, vi kan se selv, og det er mye vi da slipper å spørre om. Vi kan gi veiledning og se at innringer gjør ting riktig, og vi bruker video mye på barn, sier Strøm.

– Det er enkelt for innringere å koble seg på. Og personvernet er godt ivaretatt. Det er bare operatøren og de som skal vurdere oppdraget som kan se videoen. Det er en direktesending, videoen blir ikke lagret. Nå ser vi på hvordan vi kan utvikle bruk av video videre, forklarer Strøm.

For det trengs mer forskning, og Ole Erik Ulvin er allerede i gang med en ny studie, også den hos AMK Trondheim.

– Vi ønsker å undersøke hvordan det å ha en tilstedeværende luftambulanselege på AMK-sentralen påvirker vurderingene rundt hvilke oppdrag luftambulansen skal rykke ut på.