Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

113-sentralens nye øyne

Hvordan kan vi sikre at legehelikopteret brukes til pasientene som trenger det mest? Det forsker stipendiat Ole Erik Ulvin på i sitt doktorgradsarbeid. Og nå har 113-sentralen i Trondheim fått et nytt verktøy når de skal avgjøre hvilke oppdrag luftambulansen skal varsles på.

Tekst: Vibeke Buan / Foto: Rolf Magnus W. Sæther
Publisert 26.08.2024

– Har du smerter i brystet? Stråler det ut i armen? Er det greit om jeg sender deg en SMS med en videolink, slik at jeg kan se deg?

Vi er på AMK, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, på St. Olavs hospital i Trondheim. Eller 113-sentralen, som mange kjenner den som. Det er hit telefonen kommer hvis innbyggere i søndre del av Trøndelag trenger hjelp og det haster. Operatørene har også ansvar for koordinering av luftambulanse for hele Midt-Norge.

I løpet av et døgn kan opptil 740 telefoner gå inn og ut hos 113-operatørene her i forbindelse med helseoppdrag. Men inne på sentralen er stemningen rolig. Å håndtere kritiske situasjoner er operatørenes hverdag, og de er spesialtrent til å vurdere nødhenvendelser.

På få sekunder får 113-operatøren opp video av innringeren på en av skjermene hun har foran seg.

– Jeg ser at du er sliten i pusten. Snart får du hjelp.

En dame som sitter og ser på to tv-skjermer. På hodet har hun et headsett.
ØVELSE: Med videoløsningen Hjelp 113 Video kan 113-operatøren på få sekunder se markøren som spiller pasient under dagens øvelse. 

Noen få minutter

Denne gangen er det bare en øvelse. I virkeligheten er det vanskelig å på noen minutter slå fast hvilken sykdom eller skade pasienten har, og hva slags medisinsk hjelp som er riktig å sende ut. Det kan være behov for legevakt eller bilambulanse. Og de aller sykeste pasientene trenger luftambulanse.

– Samtidig er legehelikopteret en begrenset ressurs, og kan ikke være overalt, alltid. Vi må prøve å sikre at luftambulansen er tilgjengelig til dem som trenger den mest.  Det er også regelverk for hviletid for mannskapet som gjør det er viktig at vi flyr på de riktige oppdragene, sier Ole Erik Ulvin.

I januar 2022 fikk operatørene ved AMK Trondheim et nytt verktøy, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Når de skal ta viktige avgjørelser under nødsamtaler, er det ofte er tidspress og mangel på informasjon. Med videokommunikasjon fra innringerens mobiltelefon får 113-operatøren levende bilder fra et skadested eller en syk pasient.

– Tidligere er det vist at bruk av video blant annet kan endre hvordan 113-operatøren oppfatter alvorligheten i en nødsituasjon. Men det har vært forsket lite på hvordan bruk av video i AMK påvirker utkallingspresisjonen i luftambulansetjenesten, forklarer Ulvin.

En person i rød jakke som står foran et gult helikopter
HELE MIDT-NORGE: Fra basen på Rosten i Trondheim har mannskapet på legehelikopteret beredskap for hele Midt-Norge. Dermed er det viktig hvilke oppdrag helikopteret prioriteres til.

Brukte ikke lenger tid

Derfor ønsket han å se nærmere på nettopp dette. I ett år, fra 2022 til 2023, undersøkte han virksomhetsdata fra AMK Trondheim og legehelikopteret på Rosten, noen kilometer sør for sykehuset, og sammenlignet disse med data fra før video ble innført. Bidrar bruk av video i nødsamtaler til å gjøre det lettere å identifisere hvilke pasienter helikopteret skal fly ut til?

Nå er resultatene klare:

– Når vi koblet opp video ble det ikke brukt lenger tid fra nødsamtalen kom inn og til helikopteret ble alarmert. Det var veldig lite tekniske problemer knyttet til videooverføring, og dette er en stabil løsning. Det kanskje mest interessante funnet er at andelen såkalt unyttige oppdrag – hvor luftambulanselegen i ettertid vurderte at legehelikopteret hverken bidro med avansert behandling eller betydningsfull tidsgevinst – var lavere etter innføring av video. Det indikerer at vi treffer bedre på oppdragene til pasientene som har mest nytte av luftambulansen, sier Ulvin.

– Målet med studien var å undersøke om bruk av video kan bidra til å få et enda bedre beslutningsgrunnlag når vi skal avgjøre om vi skal rykke ut, og dermed bidra til å gjøre en god tjeneste enda bedre. Og selv om det er regionale forskjeller tror vi funnene har overføringsverdi til andre AMK-sentraler og luftambulansebaser i Norge, sier Ulvin.

En person som står foran et gult helikopter
Ole Erik Ulvin forsker på bruk av video i 113-sentralen.

Får en ny sans 

Han får støtte av Christoffer Strøm, som er avdelingssjef ved AMK Trondheim.

– Vi ser at det har en stor nytteverdi å bruke video når vi skal vurdere hvilke oppdrag vi skal bruke luftambulansen på. Operatørene får en ny sans, vi kan se selv, og det er mye vi da slipper å spørre om. Vi kan gi veiledning og se at innringer gjør ting riktig, og vi bruker video mye på barn, sier Strøm.

– Det er enkelt for innringere å koble seg på. Og personvernet er godt ivaretatt. Det er bare operatøren og de som skal vurdere oppdraget som kan se videoen. Det er en direktesending, videoen blir ikke lagret. Nå ser vi på hvordan vi kan utvikle bruk av video videre, forklarer Strøm.

For det trengs mer forskning, og Ole Erik Ulvin er allerede i gang med en ny studie, også den hos AMK Trondheim.

– Vi ønsker å undersøke hvordan det å ha en tilstedeværende luftambulanselege på AMK-sentralen påvirker vurderingene rundt hvilke oppdrag luftambulansen skal rykke ut på.

Dette er forskningen

  • Ole Erik Ulvin er luftambulanselege, overlege ved St Olavs hospital og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han forsker på hvordan vi kan sikre at luftambulansen brukes best mulig, til pasientene som trenger den mest.
  • I en av studiene i sitt doktorgradsarbeid har han sett på om bruk av video i 113-sentralen bidrar til å gjøre det lettere å identifisere hvilke pasienter legehelikopteret i Trondheim skal rykke ut til. AMK Trondheim tok i bruk video i januar 2022, og Ulvin og medforskerne har sett på effekten av bruk av video det første året etter innføring.
  • Forskerne mener resultatene viser at video er et trygt og teknisk robust verktøy med lovende potensiale for å øke treffsikkerheten på hvilke oppdrag man skal sende luftambulansen ut på. Resultatene er publisert i tidsskriftet BMJ Open.
  • Forskningsprosjektet er et samarbeid med St Olavs hospital HF og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
  • Selve videoløsningen som brukes, Hjelp 113 Video, er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det er Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) som står for driften.

FAKTA: 113-sentralene

  • 113-sentralene, på fagspråket akuttmedisinsk kommunikasjonssentral eller AMK-sentralen, svarer på det medisinske nødnummeret 113, og gir medisinske råd og veiledning til innringere.
  • 113-sentralene er bemannet av spesialtrent helsepersonell, vanligvis autorisert sykepleier eller ambulansearbeider.
  • Operatørene ved 113-sentralen har som oppgave å vurdere alvorlighetsgrad og iverksette riktig hjelp til riktig tid ved akutt skade eller sykdom.
  • Det er 113-sentralen bestemmer hvilke ressurser som skal sendes til situasjoner og hendelser som meldes inn til sentralen. Det kan være ambulansebil, ambulansebåt eller luftambulanse, i tillegg til politi, brann- og redningsvesen eller lignende. 113-sentralen koordinerer ambulansetransportene, og varsler lokal lege eller legevakt der det er aktuelt.

Kilder: Helsenorge.no, St Olavs hospital HF, Oslo universitetssykehus HF