Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Mottok Kongens fortjenstmedalje

Psykologspesialist Emmanuel Revis er tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats for rettssikkerhet og rettslikhet for mennesker som er dømt til tvungen omsorg.

Kirsten McDonagh
Publisert 22.09.2023
​– Det er fortsatt en lang vei å gå, og jeg skulle gjerne ha jobbet ti år til for å bedre behandlingen av mennesker med kognitive og psykiske funksjonshemninger.
 
Slik åpnet den nå pensjonerte Emmanuel Revis sin takketale etter at han mottok Kongens fortjenstmedalje 21.09.2023. Seremonien foregikk i Sikkerhetsbygget på Østmarka i Trondheim.
 
Ordfører Rita Ottervik overrakk prisen på vegne av Hans Majestet Kongen, og prisen er den siste hun deler ut etter 20 år som ordfører:
​ 
– Emmanuel har dedikert sin kunnskap og sitt arbeidsliv til ekstra sårbare mennesker. Han har utfordret til debatt om hvordan samfunnet stiller opp for mennesker med store utfordringer, og har tatt ordet for de som ikke har stemme selv. Det handler om å bry seg, og han har gjort en stor forskjell. Vi skylder ham en stor takk for innsatsen hans over mange år. 

revis_OTTERVIK.jpg
 
Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, delte ut medaljen på vegne av Kong Harald IV. 

Pionerarbeid for rettssikkerhet og rettslikhet

Psykologspesialist Emmanuel Revis ble ansatt som leder av den ny-oppstartede nasjonale enheten Sentral fagenhet for tvungen omsorg i 2002, og var sentral i utredningen, utformingen og den praktiske gjennomføringen av særreaksjonen «Dom til tvungen omsorg». 
 
– Han har hatt en helt sentral rolle i å forme rettssystemet vårt og har forbedret omsorgen og rettssikkerheten for noen av de mest sårbare i samfunnet vårt. Kongens fortjenstmedalje er en stor ære, men også en særdeles riktig og viktig anerkjennelse av Emmanuels uavbrutte innsats for samfunnet, sier Antje Gross-Benberg, avdelingssjef for avdeling for sikkerhet, fengsels- og rettspsykiatri.
 
Revis fungerte som leder av Sentral fagenhet i en årrekke inntil han i 2015 fikk i oppdrag å lede Midlertidig rettspsykiatrisk enhet (MRE). MRE kom i stand som et prosjekt forankret i Helsedepartementet og Justisdepartementets med bakgrunn i kritikken av norsk rettspsykiatri etter 22. juli-terroren. Målsetningen var blant annet å sikre at påtalemyndigheten fikk rask tilgang til psykiatrisk sakkyndige av høy kvalitet.
 
I tillegg har Revis deltatt i flere regionale og nasjonale utvalg. Av særlig viktighet var deltagelsen i det såkalte Mæland-utvalget: "Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner for forvaring". Utvalget ble oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet og avga sin rapport i 2008. Det ble her pekt på en rekke forbedringsmuligheter innen straffepleien og rettspsykiatrisk virksomhet for personer idømt forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Rapporten er fremdeles en viktig referansepunkt i utviklingen av dagens rettspraksis og domsgjennomføring.

revis.jpg
 
Det var mange fremmøtte under overrekkelsen som fant sted i Sikkerhetsbygget. 
 
– Emmanuel har gitt et uvurderlig bidrag for å sikre at personer som mistenkes å ha en svært avvikende sinnstilstand møtes med rettssikkerhet og rettslikhet i den sakkyndige utredningsfasen. Dette reduserer risiko for alvorlige justisfeil og tilrettelegger for reduksjon av risiko for framtidig vold. Han har satt dype fotavtrykk i utformingen av tilbudet til en sårbar gruppe, og i dette ligger også et tydelig fokus på sikkerheten til samfunnet, sier Elin Ulleberg, klinikksjef for klinikk psykisk helsevern – Allmenn, rehabilitering og sikkerhet.  
 
Selv om han gikk av med pensjon i fjor, er Revis fortsatt engasjert i fagmiljøet. Han mener at det gjenstår mye som bør forandres innen rettspsykiatrien, og avsluttet takketalen med et stikk til myndighetene:
 
– Det er en skam at enkelte personer med kognitive og psykiske funksjonshemminger må kriminaliseres for å få helsehjelp. Det er egentlig ikke noe hokus pokus, alle bør ha samme rett på behandling.
 
Kongens Fortjenstmedalje ble stiftet av Kong Haakon VII 1. februar 1908. Den deles ut som belønning for innsats av særlig samfunnsgavnlig natur på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid.​