Feiret åpning av poliklinikk for seneffekter etter kreftbehandling

​Stadig flere overlever kreftsykdom, men prisen for forlenget overlevelse kan være ulike typer senfølger. Rundt en av fem som blir kurert for kreft, opplever alvorlige og kompliserte senskader. Senskadene kan være somatiske, psykologiske og/eller av sosial art. De kan ha forskjellig alvorlighetsgrad og ulik grad av innvirkning på hvert enkelt sitt liv.

​

​​​​​Hør vår podkastepisode om seneffekter: ​Diagnose: Seneffekter etter kreft​

– Mange har vært igjennom ekstrem intensiv behandling, og vi har følt at vi har kommet til kort når det gjelder behovet for oppfølging når seneffektene har meldt seg, sier Unn-Merete Fagerli, overlege ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital.

For seneffektene trenger ikke å melde seg under eller rett etter endt behandling, de kan oppstå flere år etter avsluttet behandling. Poliklinikken som nå er åpnet er først og fremst rettet mot de kreftoverleverne som er hardest rammet. Her får pasientene kartlagt senskadene sine og det blir tilrettelagt for videre hjelp.

–For oss er det viktigste å bidra til at pasientene kan få et bra liv etter at de er ferdig med kreftbehandlingen. De blir henvist av fastlegen sin, og sammen legger vi en plan for fremtiden, sier Fagerli.

Fra 2014 til 2030 forventes det 40 prosent økning av antall kreftpasienter i Norge. Det betyr 30000 nye krefttilfeller per år. Av disse vil rundt 70 prosent fortsatt leve fem år etter endt kreftbehandling. 

–Det er gode tall med tanke på hvor mange som blir kreftfri, men, og det er et men her, for en av tre av disse kommer til å utvikle en eller flere senskader. Det er scenarioet vi jobber i, sier Fagerli.  

I tillegg til å hjelpe pasientene skal også poliklinikken bidra til kompetansebygging og økt kunnskap om seneffekter i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

​–Vi må spille på lag med kommunene. Fastlegene er navet i vårt helsevesen. Pasienter som kommer til oss er friskmeldt fra kreftdiagnosen sin, men er fortsatt ikke friske. De opplever det ofte vanskelig at de ikke får en annerkjennelse for de plagene de har. Vi håper med både vårt kliniske arbeid og kompetansebyggingen å kunne bidra i riktig retning i så måte. Denne poliklinikken har vi ventet lenge på. Det er knyttet store forventninger til oss, og vi tror vi skal kunne gjøre nytte for oss, avslutter Fagerli optimistisk.