Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Kliniske ernæringsfysiologers dag 7. september 2022
Ernæring og helse henger sammen
Nesten alle sykdommer påvirker vårt behov for næring og vår omsetning av næringsstoffer. Ernæringsbehandling er derfor av stor betydning for mange grupper i ulike aldre.
Christina Yvonne Kalland
Publisert 07.09.2022
Sist oppdatert 22.03.2023
Den første onsdagen i september hvert år, markeres kliniske ernæringsfysiologers (KEF) dag. På St. Olav vil det i år være egen stand i Kunnskapssenteret 7. september mellom klokken 10 og 14, der det blant annet deles ut smaksprøver på næringsdrikker.
På barneavdelingen ved St. Olav er to kliniske ernæringsfysiologer innom kontoret mellom alle oppgaver i løpet av dagen. De er ofte med på pre-visitt på avdelingen, og jobber med ernæringsbehandling av barn.
– Det innebærer blant annet vurdering av om det er behov for energiberiking av mat og drikke, sonde eller intravenøs næring. Vi jobber mye med diagnoser der spesielt vektproblematikk er en utfordring, som for eksempel under behandling av kreft, spisevegring og barn med hjertesykdom. Vi jobber i tillegg med veiledning av diabetes type 1, samt tilpassing av kost ved lever- og nyresvikt for å nevne noe. Barn er i vekst og utvikling, og må følges opp kontinuerlig, sier Oda Reitan Selbo.
– Vi jobber også mye med barn som har ulike allergier, både med tanke på å kartlegge behov de har, vurdering av tilskudd og vektutvikling. I tillegg er vi innom barn intensiv, hvor barna ofte er for syke til at de får inn tilstrekkelig med mat og drikke selv, der må det vurderes hva som er best mulig videre plan. Barn kirurgi er ytterligere en avdeling vi er innom, ofte i tilfeller hvor det skal legges PEG-knapp på magen, sier Tea Seline Nergård Rønne.
Kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell som er kvalifisert til å forebygge, utrede, diagnostisere og behandgle ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer hos personer i alle aldre og livsfaser. Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om ernæring, gir de behandling og veiledning tilpasset den enkeltes behov.
På St. Olav fins også et eget utvalg for ernæring. Ernæringsutvalget representerer somatikk og psykiatri, og består av representanter fra Mat & Café, sykepleiere, kliniske ernæringsfysiologer, leger, logopeder, brukerrepresentant og ledes av klinikksjef ved Medisinsk klinikk, Anne Hildur Henriksen.
Bjørn Fjærli er brukerrepresentant i Ernæringsutvalget. I tillegg til egen erfaring fra sykehusopphold, er han også styreleder i Munn- og halskreftforeningen i Midt-Norge.
– Jeg har fått økt min forståelse av hvor viktig ernæring er for personer med sykdom, både før, under og etter behandling. Fra dag én med kreftsykdom var det fokus på viktigheten av å holde vekta, og her gjør Ernæringsutvalget en viktig jobb. De blir litt vaktbikkje. Da er det fokus på å holde vekta, om enn med mer usunn mat i en periode. God kvalitet på maten er viktig. Det er imponerende at det jobber 70 kokker på St. Olav. Alt i alt vil jeg si at ernæring er en viktig del av pasientsikkerhetsarbeidet på et sykehus, mener Fjærli.
Ernæringsstrategi
Klinisk ernæringsfysiolog og koordinator for Ernæringsutvalget Ingrid Løvold Mostad fyller inn at Ernæringsutvalget har en overordnet og tverrfaglig tilnærming til at innlagte pasienter får dekket sine næringsbehov.
– Det kan være i sammenheng med å tåle en operasjon, eller det å komme seg raskere etterpå. Mange sykdomstilstander øker behovet for energi, protein og andre næringsstoffer, og å dekke dette går ikke av seg selv. Ernæringsutvalget har derfor laget en ernæringsstrategi for å nå hovedmålet om god ernæringspraksis, som er at ernæring blir integrert i behandlingstilbudet på St. Olav. Med en slik tilnærming kan klinikkene gjennomføre spesifikke tiltak for ernæringsutfordringer tilpasset egne pasienter, og strategien er godkjent av Hovedledelsen, sier Mostad.
Utarbeider rapporter om hvordan ernæringspraksisen på St. Olav er.
Jobber for tiltak på overordnet nivå, for eksempel vurdere måltidsrytmen på hele sykehuset, og hvordan endringer kan bidra til økt matinntak. I 2018 ble middag flyttet fra dagvakt til ettermiddagsvakt, der undersøkelser viste at endringen førte til øktinntak av energi og protein hos pasienter.
Har utarbeidet retningslinjer for god ernæringspraksis i sykehusets kvalitetssystem, som å vurdere risiko for underernæring og andre ernæringstilstander.
Legger til rette for at mattilbudet fra Mat og Café på sykehuset benyttes i sin helhet.
Drifter nettverkene for Matkontakter og Ernæringskontakter på St. Olav.