Influensa forårsaker årlig alvorlig sykdom og dødsfall i sårbare grupper. Høy vaksinasjonsdekning blant helsepersonell kan redusere influensasykdom og utbrudd i helseinstitusjoner. For overlege Ingunn Harstad er det ingen tvil.
– Vi har mange innlagte med luftveisinfeksjoner, og det er lett å bli smittet. Jeg vil unngå influensa om jeg kan, og har tatt influensavaksinen årlig i mange år. Det handler om å beskytte pasientene, og at jeg kan unngå sykdom og fravær, sier Harstad.
ÅRLIG: Overlege Ingunn Harstad tar influensavaksine hvert år. Her får hun årets vaksine av sykepleier Trine-Lise Gunnesmo. Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital
– Influensavaksinen beskytter den ansatte, deres familier og pasienter mot influensasykdom, og det er ikke minst viktig for beredskap på sykehuset at ikke en stor del av arbeidsstokken går ned for telling med influensa, sier bedriftslege ved St. Olav, Øystein Bach Ramstad.
Inne på poliklinikk for lungemedisin er det sykepleier Trine-Lise Gunnesmo som setter vaksinene på sine kolleger. De dukker opp i tur og orden, med ferdigutfylte skjemaer og klare for å bli vaksinert. Vaksinering i avdelingen er effektivt.
– Det er ingen tvil om at vi sparer tid når vi gjør det på denne måten, sier Gunnesmo og gjør seg klar til å vaksinere neste kollega.
VAKSINETID: Seksjonsoverlege Durdica Zec Kulosman får satt influensavaksine på jobb. Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital
Vaksinasjonsdekning blant helsepersonell på sykehus er også vesentlig for pasienter som ikke kan få vaksiner, og for pasienter som har redusert effekt av vaksinen på grunn av nedsatt immunforsvar. St. Olav har i år som i fjor, 85 prosent vaksinedekning blant ansatte som mål.
Vaksinen bør tas i perioden oktober til november, før influensasesongen starter. Beskyttelse oppnås etter 1-2 uker.
INFLUENSAVAKSINE: Vaksinen bør tas i perioden oktober til november, før influensasesongen starter. Foto: Geir Otto Johansen/St. Olavs hospital