Spørsmål og svar om koronavaksinen til ansatte på St. Olav

Hvordan kan vi stole på hastegodkjente vaksiner? Hvordan fungerer egentlig mRNA-vaksiner? Og trenger man egentlig å ta koronavaksinen hvis man ikke er i risikogruppe? Hvilke bivirkninger har de ulike vaksinene? Smittevernoverlege Andreas Radtke ved St. Olavs hospital gir deg svarene. 

Koronavaksineringen er i gang, og etter hvert skal den breddes ut til hele befolkningen. Det er mange spørsmål rundt de ulike vaksinene, derfor prøver smittevernoverlege og mikrobiolog Andreas Radtke å svare på noen av dem. 

Se også: Koronavaksine - informasjon til befolkningen (FHI)

Spørsmål om koronavaksine generelt

Når får jeg som ansatt vaksinen? 

De første vaksinene er ankommet Trondheim, og gis til de første St. Olav-ansatte i den kommende tiden.  St. Olav forholder seg til føringer fra FHI og Helse Midt-Norge når det gjelder prioritering av hvem som får tilbud om vaksine først. Ansatte som får tilbud om vaksine, vil få beskjed om det.

Alle som jobber i helsesektoren vil få tilbud om vaksinen, og vaksineringen vil forhåpentligvis være fullført innen første halvår 2021. Det er vanskelig å si når, siden leveransetidspunktene foreløpig er usikre. 

Hvorfor ble ikke jeg prioritert i første runde? 

Den første leveransen av koronavaksinen var svært begrenset, og dekket kun cirka 10 prosent av alle ansatte. Det er derfor foretatt en prioritering av ansatte basert på en veiledning fra Folkehelseinstituttet og det regionale helseforetaket. Denne prioriterer enheter som intensiv, infeksjon, mottak, laboratorier og ambulanser, men også regionale og nasjonale enheter med akuttfunksjon. Vaksinene vil likevel bare holde for å vaksinere deler av personalet i de prioriterte enhetene.  

Andre runde med vaksinering starter 17. februar, og da er gjeldende føringer å sikre kritisk kompetanse på hver klinikk, samt beskytte ansatte som er spesielt utsatt for smitte fra pasient. Du kan lese mer om AstraZeneca-vaksinen som vi har tilbud om nå lenger ned.

Hvilke vaksiner finnes, og hvilken får jeg tilbud om som ansatt på St. Olavs hospital?

Det er mange koronavaksiner under utvikling, hvorav fire er godkjent eller blir godkjent i løpet av kort tid. Vaksinen som er kommet til Norge, er BioNTech/Pfizer vaksinen Comirnaty som baserer seg på mRNA teknologi. Samme teknologi brukes for vaksinen fra Moderna som er under godkjenning i disse dager. De to andre vaksinene som er på oppløpssiden fra henholdsvis University of Oxford/AstraZeneca og Johnson & Johnson bruker ikke-infeksiøs adenovirus til å frakte et gen av coronaviruset til cellene.

Jeg er frisk og ung, og kommer sannsynligvis ikke til å bli særlig syk av å få korona. Trenger jeg å ta vaksine da?

Selv om det er først og fremst de eldre som får alvorlig forløp av covid-19-sykdommen, er det etter hvert alt for mange eksempler på at også unge og friske kan få alvorlige forløp og til og med dø av sykdommen. I tillegg er det et ansvar å bygge opp flokkimmunitet ved å vaksinere seg. Flokkimmunitet betyr at så mange i samfunnet er immune at færre personer kan smittes med viruset. Dermed oppstår ingen smittekjeder. Personer som på grunn av underliggende sykdommer eller behandlinger bygger opp ingen eller dårlig immunitet etter vaksineringen, vil dermed beskyttes av «flokken». 

Kan jeg ta koronavaksinen hvis jeg får platehemmere, står på antikoagulasjon eller har annen hematologisk tilstand? 

Pasienter som får platehemmere eller antikoagulasjon, kan vanligvis vaksineres mot covid-19 (se under). Pasienter med hematologiske tilstander, som for eksempel arvelige blødningstilstander eller alvorlig trombocytopeni, må vurderes individuelt. Pasienter som behandles med koagulasjonsfaktorer, bør få vaksinasjon så raskt som mulig etter siste dosering. Se også denne litt mer detaljere veiledningen for ulike legemidler:
Platehemmere (acetylsalisylsyre, klopidogrel, prasugrel, tikagrelor): Kan vaksineres.
Direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler, DOAK (apixaban, dabigatran, edoksaban, rivaroksaban): Kan vaksineres. Hvis mulig, kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere, kan vaksinen gis likevel.
Warfarin: Kan vaksineres dersom INR er under 3.5. Det er ikke nødvendig å måle INR rett før vaksinasjon, dersom nivået har vært stabilt.
Lavmolekylære hepariner (dalteparin, enoksaparin): Kan vaksineres. Hvis mulig, kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere, kan vaksinen gis likevel.

Blir immuniteten bedre hvis jeg tar vaksinen enn hvis jeg har gjennomgått covid-19?

Du får like beskyttende immunitet av vaksine som ved å gjennomgå en naturlig sykdom, men du slipper å bli potensielt veldig syk. 

Jeg har gjennomgått covid-19. Skal jeg ta vaksinen?

Vi vet nå at man utvikler naturlig immunitet av å gjennomgå sykdommen. Langtidsimmunteten kan man ikke si så mye om siden sykdommen er så ny, men det er publikasjoner som har fulgt pasienter i seks til åtte måneder, og det er fortsatt god immunitet hos dem. Så lenge det er få vaksiner vil vi derfor ikke prioritere de som har gjennomgått sykdommen for vaksinasjon. Skulle det etter hvert vise seg at det er hensiktsmessig å vaksinere på toppen av naturlig immunitet, vil det selvfølgelig være aktuelt med vaksine til denne gruppen.  

Hvordan kan jeg stole på en hastegodkjent vaksine?
Selv om hele godkjenningsprosessen gikk mye raskere enn vanlig, har man ikke tatt snarveier i de underliggende studiene. Disse ble gjennomført etter kravene for legemiddelutprøvinger, og er solide. På grunn av stor sykdomsaktivitet var det enkelt å inkludere et stort antall personer i studiene, og også ha mange nok positive for å gjøre pålitelige beregninger av effektiviteten - samt de nødvendige observasjonene av bivirkningene. Som ved alle legemiddelutprøvinger, har ikke studiestørrelsen kunnet avsløre eventuelle sjeldne bivirkninger. På den andre siden forekommer det egentlig ikke at nye legemidler blir brukt på så mange individer i et så kort tidsrom. Skulle sjeldne bivirkninger være knyttet til vaksinen, vil de bli oppdaget snart. 

Hvis jeg for eksempel får feber eller andre forkjølelsessymptomer 1-2 dager etter vaksinen, skal jeg teste meg for korona? 

Siden vaksinen skal fremkalle en immunrespons, hender det at man får forkjølelsessymptomer som lett feber, sykdomsfølelse, muskelsmerter og lignende etter vaksinasjon. Hvis dette skjer på første eller andre dagen etter vaksinering, foreslår jeg at man holder seg hjemme og avventer til neste dag. Er dette vaksineutløst, skal det gå over raskt. 

Jeg er skeptisk på grunn av alt oppstyret rundt svineinfluensavaksinen. Hva skiller koronavaksinene fra vaksinen i 2009?

Svineinfluensavaksinen var basert på en helt annen teknologi enn vaksinene mot koronavirus. Svineinfluensavaksinen var en vaksine laget av opprensede proteiner fra det aktuelle virus. For å kunne bruke mindre vaksine per dose, var det tilsatt hjelpestoffer (adjuvans), sælig fettstoffer. I etterkant av vaksineringen har det vært mye fokus på bivirkningene, blant annet narkolepsi. Det har overskygget at vaksinen tross alt fungerte etter hensikten, og det var mye mindre sykdom og alvorlige forløp av influensa i vaksinegruppen enn hos de uvaksinerte.


Hva skjer hvis jeg som helsearbeider sier nei til å ta vaksinen? 

Ingenting, vaksinasjonen er frivillig.

Jeg har hørt at det er flere vaksiner. Hvordan vet jeg hvilken jeg får? Virker de likt?

Hvilken vaksine man får, kan man få opplyst ved vaksineringen. Alle vaksiner som kommer til godkjenning har omtrent samme effektivitet. De fire vaksinene som er eller står for godkjenning nå, har alle et prinsipp med introduksjon av genmateriale som oversettes til proteindeler av koronavirusets spike-protein som igjen trigger en immunrespons. 

Jeg leser at viruset muterer. Er det noen vits å ta vaksine da?

Mutasjoner er en bekymring, særlig i koronavirusets spike-protein som vaksinen er designet mot. Så langt har ingen variant påvirket vaksinenes evne til å skape en immunreaksjon, og vaksinene vil virke fullt ut. 


Spørsmål om Pfizer-vaksinen

Kan mRNA-vaksiner endre genene i kroppen min?

De fire vaksinene som er eller står for godkjenning nå, har alle et prinsipp med introduksjon av genmateriale som oversettes til proteindeler av koronavirusets spike-proteint, som igjen trigger en immunrespons. To av vaksinene som kommer, er de første mRNA-vaksinene. Produsenter for disse er Pfizer og Moderna. 
DNA i våre gener blir oversatt (transkribert) til mRNA (budbringer RNA). Denne kopien blir så oversatt (translatert) til en aminosyresekvens som er ryggraden i proteiner. Dette produksjonsforløpet kan ikke skifte retning, derfor er det umulig at mRNA kan integreres i vårt DNA, eller på annen måte forandre koden varig. Det er derfor ingen fare for at det vil være forandringer i vårt DNA ved bruk av mRNA-vaksiner. 


Hvilke bivirkninger har vaksinen? Er det trygt å ta den?

Som de fleste vaksiner, har også denne bivirkninger. Det er rapportert noen anafylaktiske reaksjoner mot noen av innholdsstoffene. Derfor må den vaksinerte vente i 30 minutter ved vaksinestasjonen i tilfelle straks-reaksjon. Det vil være en observatør til stede med Epi-pen og adrenalin tilgjengelig. Andre kjente bivirkninger er feber (særlig etter dose 2), lokale reaksjoner ved innstikkstedet (rødme, ubehag/smerter), slapphet og kvalme. Disse bivirkningene er også kjent fra andre vaksiner.


Jeg er gravid. Kan jeg ta koronavaksinen? Og hvordan blir det når jeg ammer?

Sannsynligvis er koronavaksinen trygg for gravide, men på grunn av begrenset erfaring med vaksinen hos gravide vil vi foreløpig ikke vaksinere gravide. For ammende var veiledningen først å avvente vaksineringen av samme grunn, men FHI publiserte en ny vurdering 12. januar. De mener nå at det er trygt for ammende å få vaksinen.   


Jeg har hørt at vaksinen gis i to doser. Når får jeg dose nummer to?
Med Pfizer-vaksinen skal dose nummer 2 gis tidligst etter 21 dager. Andre vaksiner som vil bli godkjent i løpet av kort tid opererer med 28 dagers intervall. Du vil få beskjed om dose nummer 2 via SMS/e-post når det nærmer seg din tur. Det er viktig å overholde denne timen. 

Skal jeg ta noen ekstra hensyn mellom de to dosene? 

Nei, det er ingen spesielle hensyn å ta. Man må også fortsette å bruke smittevernutstyr som koronaforebygging inntil videre. 

Hvorfor må vaksinen oppbevares så kaldt?

BioNTech/Pfizer vaksinen krever lagring ved -70°C for å garantere vaksinens stabilitet. Vaksinene som kommer etter fra Moderna (-20°C) og Oxford/AstraZeneca (kjøleskapstemperatur) har enklere lagringsforhold. 

Jeg leser at viruset muterer. Er det noen vits å ta vaksine da?

Mutasjoner er en bekymring, særlig i koronavirusets spike-protein som vaksinen er designet mot. Så langt har ingen variant påvirket vaksinenes evne til å skape en immunreaksjon, og vaksinene vil virke fullt ut. 

Spørsmål om AstraZeneca-vaksinen

Hvordan virker AstraZeneca-vaksinen?

Den tredje koronavaksinen som er godkjent for bruk i Norge, er en virusvektor-vaksine som består av DNA som er pakket inn i ufarlige svekkede forkjølelsesvirus og inneholder oppskriften for spikeproteinet på covid-19-viruset. Dette viruset kan ikke formere seg i kroppen, men setter i gang en immunrespons som gjør at kroppen lærer seg å kjenne igjen og forsvare seg mot senere infeksjon med ekte koronavirus.


Hvor mange doser trenger man?

Vaksinen gis i to doser. FHI anbefaler per nå 9-12 uker mellom dosene, og gjerne i den øvre delen av dette intervallet. 

Hvor godt beskytter den?

Vaksinens effekt mot symptomatisk covid-19 er beregnet til ca. 60 % fra 15 dager etter andre dose. Effekten er god allerede 3 uker etter første dose, da vaksinen ser ut til å ha effekt mot alvorlig sykdom etter dose 1. Det er likevel nødvendig med to doser for å oppnå langvarig beskyttelse. Vaksinen forkorter sykdomsforløp og virusutskillelse, og kan indirekte redusere smittsomhet og smittespredning. 
Ingen som har fått vaksinen i studiene har fått et alvorlig forløp av covid-19 eller blitt innlagt. Det er foreløpig ikke kunnskap om vaksinen beskytter mot asymptomatisk infeksjon. Vaksinen tilbyr sammenlignbar beskyttelse med vaksinene fra Pfizer og Moderna. 

Hvem kan ta AstraZeneca-vaksinen?

AstraZeneca-vaksinen fikk betinget godkjenning* 29. januar 2021, og er godkjent til bruk hos personer fra 18 års alder. Godkjenningen bygger på resultater fra fire studier med 24 000 deltakere. Vaksinen anbefales til personer under 65 år, siden dokumentasjonen for eldre er mangelfull. Unntaket er personer under 65 år som har underliggende sykdommer med særlig høy risiko for alvorlig sykdom (Risikogrupper og deres pårørende - FHI), det vil si personer i prioriteringsgruppe 4. For denne gruppen anbefales en av de to godkjente mRNA-vaksinene. 
*Betinget godkjenning kan utstedes i situasjoner der en sykdom utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen, og det ikke finnes andre behandlingsmuligheter. Vaksinestudiene er gjennomført på samme måte som for andre vaksiner, men observasjonstiden ved godkjenningstidspunktet er kortere. Studiene vil derfor fortsette etter at betinget godkjenning er gitt, slik at man får stadig mer kunnskap. 



Hvorfor gis ikke denne vaksinen til folk over 65?

Vaksinen er godkjent av EU, men FHI har vurdert at det ikke foreligger nok data for å vurdere vaksinens effekt på personer over 65 år og personer under 65 som tilhører risikogrupper. Vaksinen er dermed foreløpig ikke godkjent for disse gruppene i Norge. Vaksinen tilbyr sammenlignbar beskyttelse med vaksinene fra Pfizer og Moderna. Direkte sammenligning av studieresultatene er vanskelig, siden det er forskjellig design på de underliggende studier. 


Det pågår for øvrig en stor klinisk studie i USA som har inkludert mange eldre. Resultater forventes i februar/mars 2021.

Kan gravide og ammende ta vaksinen fra AstraZeneca?

Vaksinen anbefales foreløpig ikke til gravide, fordi det ikke finnes nok data om denne gruppen i vaksinestudiene. Gravide har ikke vært inkludert i gruppene som har fått vaksinen. Ammende kan få vaksinen.

Hvor mange doser får St. Olav, og hvordan prioriteres det?

St. Olavs hospital skal i denne runden få 2500 doser av AstraZeneca-vaksinen mot covid-19 for immunisering av ansatte. I denne runden vil det bli prioritert å sikre kritisk kompetanse på den enkelte klinikk, samt ansatte med direkte pasientkontakt der smitte fra pasient til ansatt er en risiko. 

Når starter vi med AstraZeneca-vaksinen på St. Olav?

Startet onsdag 17. februar i uke 7. 

Hvilken effekt har AstraZeneca-vaksinen mot nye virusvarianter/muterte virus?

Mutasjoner er vanlig hos luftveisvirus, og er forventet. Det er påvist forskjellige varianter av SARS-CoV2, der varianter fra England, Sør-Afrika og Brasil ser ut til å ha klinisk betydning. Mens alle godkjente vaksiner ser ut til å gi god beskyttelse mot den engelske virusvarianten, viser foreløpige data at alle vaksiner har noe dårligere effekt mot den sørafrikanske varianten. Dette er best undersøkt for AstraZeneca-vaksinen, som viste dårligere beskyttelse mot moderat sykdom i en studie med yngre deltakere. Slik studien var lagt opp, kunne den ikke gi svar på effekten hos eldre og alvorlig sykdom. For de andre vaksinene foreligger foreløpig kun laboratoriedata. Det kan bli nødvendig å modifisere vaksinene for å gi god beskyttelse mot ulike varianter av koronaviruset. 

Hvilke bivirkninger har AstraZeneca-vaksinen?

Alle godkjente koronavaksiner har oppfylt strenge sikkerhetskrav. Som andre legemidler, kan de imidlertid gi noen bivirkninger. Informasjon om bivirkninger er hentet fra studier der deltagerne er fulgt opp i om lag 2 måneder etter 2. dose. De aller fleste bivirkningene som er sett i studiene, oppsto 1-2 dager etter vaksinasjon, var milde/moderate og gikk over etter noen dager. Bivirkninger var generelt mildere etter 2.dose. De vanligste rapporterte bivirkningene var:


  • Smerter på injeksjonsstedet. 
  • Hodepine, slapphet, muskel- og leddsmerter, sykdomsfølelse, feber, frysninger og kvalme.
Fra studiene som er gjort hittil, er det god kunnskap om vanlige og mindre vanlige bivirkninger i gruppene som har fått vaksine. Sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.



Hvorfor får akkurat helsepersonell tilbud om denne vaksinen?

Vaksinene som kommer til Norge er prioritert for eldre. Siden denne vaksinen foreløpig ikke kan brukes til personer over 65 år, får helsepersonell tilbud om å bli vaksinert tidligere enn opprinnelig planlagt. 

Hvorfor har Sykepleierforbundet stilt spørsmål til FHI om denne vaksinen bør brukes til helsepersonell?

AstraZeneca har offentliggjort en studie som viser dårligere beskyttelse for mildt/moderat forløp mot den sørafrikanske virusvarianten, enn mot den vanlige og den engelske varianten. Det har ikke vært eldre/personer med risikofaktorer i studien, og det ble heller ikke observert alvorlig forløp. Sykepleierforbundet har stilt spørsmål om vaksineplanen, og hvorvidt helsepersonell bør få AstraZeneca-vaksinen når det blir tilgang på flere mRNA-vaksiner. Det er imidlertid flere faktorer som spiller inn her:  

Vaksinen kan fortsatt vise til god beskyttelse mot varianten og alvorlig forløp. 
Ingen av de andre vaksineprodusentene har gjort tilsvarende studier. 
Det kan generelt vise seg at det er nødvendig å justere alle vaksinene for slike varianter. 
Vi har bare de vaksinene vi har. 
Derfor er det også en klar anbefaling fra Norsk Sykepleierforbund at alle helsepersonell tar den vaksinen som er tilgjengelig og blir tilbudt. 

Det er viktig at vi får opp immuniteten i befolkningen raskt, og at vi bruker de vaksinene vi har på best mulig måte. Siden vaksinen foreløpig ikke kan brukes for de over 65 år, får helsepersonell nå tilbud om å bli vaksinert tidligere enn opprinnelig planlagt. Bruk av AstraZeneca-vaksinen til helsepersonell og vaksine fra annen produsent til eldre over 65 og yngre i risikogrupper, gir alle raskere tilgang til godkjent og trygg vaksine.