Spørsmål og svar om koronavaksinen til ansatte på St. Olav

Hvordan kan vi stole på hastegodkjente vaksiner? Hvordan fungerer egentlig mRNA-vaksiner? Og trenger man egentlig å ta koronavaksinen hvis man ikke er i risikogruppe? Smittevernoverlege Andreas Radtke ved St. Olavs hospital gir deg svarene. 

Koronavaksineringen er i gang, og etter hvert skal den breddes ut til hele befolkningen. Det er mange spørsmål rundt de ulike vaksinene, derfor prøver smittevernoverlege og mikrobiolog Andreas Radtke å svare på noen av dem. 

Se også: Koronavaksine - informasjon til befolkningen (FHI)

Når får jeg som ansatt vaksinen? 

De første vaksinene er ankommet Trondheim, og skal gis til de første St. Olav-ansatte i de kommende ukene.  Alle som jobber i helsesektoren vil få tilbud om vaksinen, og vaksineringen vil forhåpentligvis være fullført innen første halvår 2021. Det er vanskelig å si når, siden leveransetidspunktene foreløpig er usikre. 

Hvorfor ble ikke jeg prioritert i første runde? 

Den første leveransen av koronavaksinen er svært begrenset, og dekker kun cirka 10 prosent av alle ansatte. Det er derfor foretatt en prioritering av ansatte basert på en veiledning fra Folkehelseinstituttet og det regionale helseforetaket. Denne prioriterer enheter som intensiv, infeksjon, mottak, laboratorier og ambulanser, men også regionale og nasjonale enheter med akuttfunksjon. Vaksinene vil likevel bare holde for å vaksinere deler av personalet i de prioriterte enhetene.  

Hvilke vaksiner finnes, og hvilken får jeg tilbud om som ansatt på St. Olavs hospital?

Det er mange koronavaksiner under utvikling, hvorav fire er godkjent eller blir godkjent i løpet av kort tid. Vaksinen som er kommet til Norge, er BioNTech/Pfizer vaksinen Comirnaty som baserer seg på mRNA teknologi. Samme teknologi brukes for vaksinen fra Moderna som er under godkjenning i disse dager. De to andre vaksinene som er på oppløpssiden fra henholdsvis University of Oxford/AstraZeneca og Johnson & Johnson bruker ikke-infeksiøs adenovirus til å frakte et gen av coronaviruset til cellene.

Jeg er frisk og ung, og kommer sannsynligvis ikke til å bli særlig syk av å få korona. Trenger jeg å ta vaksine da?

Selv om det er først og fremst de eldre som får alvorlig forløp av covid-19-sykdommen, er det etter hvert alt for mange eksempler på at også unge og friske kan få alvorlige forløp og til og med dø av sykdommen. I tillegg er det et ansvar å bygge opp flokkimmunitet ved å vaksinere seg. Flokkimmunitet betyr at så mange i samfunnet er immune at færre personer kan smittes med viruset. Dermed oppstår ingen smittekjeder. Personer som på grunn av underliggende sykdommer eller behandlinger bygger opp ingen eller dårlig immunitet etter vaksineringen, vil dermed beskyttes av «flokken». 

Blir immuniteten bedre hvis jeg tar vaksinen enn hvis jeg har gjennomgått covid-19?

Du får like beskyttende immunitet av vaksine som ved å gjennomgå en naturlig sykdom, men du slipper å bli potensielt veldig syk. 

Jeg har gjennomgått covid-19. Skal jeg ta vaksinen?

Vi vet nå at man utvikler naturlig immunitet av å gjennomgå sykdommen. Langtidsimmunteten kan man ikke si så mye om siden sykdommen er så ny, men det er publikasjoner som har fulgt pasienter i seks til åtte måneder, og det er fortsatt god immunitet hos dem. Så lenge det er få vaksiner vil vi derfor ikke prioritere de som har gjennomgått sykdommen for vaksinasjon. Skulle det etter hvert vise seg at det er hensiktsmessig å vaksinere på toppen av naturlig immunitet, vil det selvfølgelig være aktuelt med vaksine til denne gruppen.  

Hvordan kan jeg stole på en hastegodkjent vaksine?
Selv om hele godkjenningsprosessen gikk mye raskere enn vanlig, har man ikke tatt snarveier i de underliggende studiene. Disse ble gjennomført etter kravene for legemiddelutprøvinger, og er solide. På grunn av stor sykdomsaktivitet var det enkelt å inkludere et stort antall personer i studiene, og også ha mange nok positive for å gjøre pålitelige beregninger av effektiviteten - samt de nødvendige observasjonene av bivirkningene. Som ved alle legemiddelutprøvinger, har ikke studiestørrelsen kunnet avsløre eventuelle sjeldne bivirkninger. På den andre siden forekommer det egentlig ikke at nye legemidler blir brukt på så mange individer i et så kort tidsrom. Skulle sjeldne bivirkninger være knyttet til vaksinen, vil de bli oppdaget snart. 

Kan mRNA-vaksiner endre genene i kroppen min?

De fire vaksinene som er eller står for godkjenning nå, har alle et prinsipp med introduksjon av genmateriale som oversettes til proteindeler av koronavirusets spike-proteint, som igjen trigger en immunrespons. To av vaksinene som kommer, er de første mRNA-vaksinene. Produsenter for disse er Pfizer og Moderna. 
DNA i våre gener blir oversatt (transkribert) til mRNA (budbringer RNA). Denne kopien blir så oversatt (translatert) til en aminosyresekvens som er ryggraden i proteiner. Dette produksjonsforløpet kan ikke skifte retning, derfor er det umulig at mRNA kan integreres i vårt DNA, eller på annen måte forandre koden varig. Det er derfor ingen fare for at det vil være forandringer i vårt DNA ved bruk av mRNA-vaksiner. 


Hvilke bivirkninger har vaksinen? Er det trygt å ta den?

Som de fleste vaksiner, har også denne bivirkninger. Det er rapportert noen anafylaktiske reaksjoner mot noen av innholdsstoffene. Derfor må den vaksinerte vente i 30 minutter ved vaksinestasjonen i tilfelle straks-reaksjon. Det vil være en observatør til stede med Epi-pen og adrenalin tilgjengelig. Andre kjente bivirkninger er feber (særlig etter dose 2), lokale reaksjoner ved innstikkstedet (rødme, ubehag/smerter), slapphet og kvalme. Disse bivirkningene er også kjent fra andre vaksiner.


Jeg er gravid. Kan jeg ta koronavaksinen? Og hvordan blir det når jeg ammer?

Sannsynligvis er koronavaksinen trygg for gravide, men på grunn av begrenset erfaring med vaksinen hos gravide vil vi foreløpig ikke vaksinere gravide. For ammende var veiledningen først å avvente vaksineringen av samme grunn, men FHI publiserte en ny vurdering 12.januar. De mener nå at det er trygt for ammende å få vaksinen.   

Kan jeg ta koronavaksinen hvis jeg får platehemmere, står på antikoagulasjon eller har annen hematologisk tilstand? 

Pasienter som får platehemmere eller antikoagulasjon, kan vanligvis vaksineres mot covid-19 (se under). Pasienter med hematologiske tilstander, som for eksempel arvelige blødningstilstander eller alvorlig trombocytopeni, må vurderes individuelt. Pasienter som behandles med koagulasjonsfaktorer, bør få vaksinasjon så raskt som mulig etter siste dosering. Se også denne litt mer detaljere veiledningen for ulike legemidler:
Platehemmere (acetylsalisylsyre, klopidogrel, prasugrel, tikagrelor): Kan vaksineres.
Direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler, DOAK (apixaban, dabigatran, edoksaban, rivaroksaban): Kan vaksineres. Hvis mulig, kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere, kan vaksinen gis likevel.
Warfarin: Kan vaksineres dersom INR er under 3.5. Det er ikke nødvendig å måle INR rett før vaksinasjon, dersom nivået har vært stabilt.
Lavmolekylære hepariner (dalteparin, enoksaparin): Kan vaksineres. Hvis mulig, kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risikoen for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere, kan vaksinen gis likevel.

Jeg har hørt at vaksinen gis i to doser. Når får jeg dose nummer to?
Med vaksinen vi har tilgjengelig nå, skal dose nummer 2 gis tidligst etter 21 dager. Andre vaksiner som vil bli godkjent i løpet av kort tid opererer med 28 dagers intervall. Du vil få beskjed om dose nummer 2 via SMS/e-post når det nærmer seg din tur. Det er viktig å overholde denne timen. 

Jeg er skeptisk på grunn av alt oppstyret rundt svineinfluensavaksinen. Hva skiller denne vaksinen fra vaksinen i 2009?

Svineinfluensavaksinen var basert på en helt annen teknologi enn vaksinene mot koronavirus. Svineinfluensavaksinen var en vaksine laget av opprensede proteiner fra det aktuelle virus. For å kunne bruke mindre vaksine per dose, var det tilsatt hjelpestoffer (adjuvans), sælig fettstoffer. I etterkant av vaksineringen har det vært mye fokus på bivirkningene, blant annet narkolepsi. Det har overskygget at vaksinen tross alt fungerte etter hensikten, og det var mye mindre sykdom og alvorlige forløp av influensa i vaksinegruppen enn hos de uvaksinerte.

Hva skjer hvis jeg som helsearbeider sier nei til å ta vaksinen? 

Ingenting, vaksinasjonen er frivillig.

Jeg har hørt at det er flere vaksiner. Hvordan vet jeg hvilken jeg får? Virker de likt?

Hvilken vaksine man får, kan man få opplyst ved vaksineringen. Alle vaksiner som kommer til godkjenning har omtrent samme effektivitet. De fire vaksinene som er eller står for godkjenning nå, har alle et prinsipp med introduksjon av genmateriale som oversettes til proteindeler av koronavirusets spike-protein som igjen trigger en immunrespons. 

Skal jeg ta noen ekstra hensyn mellom de to dosene? 

Nei, det er ingen spesielle hensyn å ta. Man må også fortsette å bruke smittevernutstyr som koronaforebygging inntil videre. 

Hvorfor må vaksinen oppbevares så kaldt?

BioNTech/Pfizer vaksinen krever lagring ved -70°C for å garantere vaksinens stabilitet. Vaksinene som kommer etter fra Moderna (-20°C) og Oxford/AstraZeneca (kjøleskapstemperatur) har enklere lagringsforhold. 

Jeg leser at viruset muterer. Er det noen vits å ta vaksine da?

Mutasjoner er en bekymring, særlig i koronavirusets spike-protein som vaksinen er designet mot. Så langt har ingen variant påvirket vaksinenes evne til å skape en immunreaksjon, og vaksinene vil virke fullt ut.