Nær målet om 30 prosent antibiotikareduksjon

Nye tall fra Antibiotikateamet ved St. Olavs hospital viser at vi ved utgangen av 2019 har redusert forbruket av bredspektrede antibiotika med hele 24 prosent siden utgangsåret i 2012. Det gir god tro på at St. Olav kan bli det første store sykehuset i Norge til å nå målet i 2020.

​– Hos oss har vi laget systemer som har hatt god effekt. Både antibiotikateamet og klinikkene har gjort en solid innsats. Nå ønsker vi ekstra engasjement slik at vi når 30 prosent i løpet av året, sier fagdirektør Runa Heimstad ved St. Olavs hospital.

Runa Heimstad og Bjørn Waagsbø på antibiotikaseminaret 24. januar.

Fagdirektør Runa Heimstad har god tro på at St. Olavs hospital kan nå målet om 30 prosent reduksjon i bruk av bredspektrede antibiotika innen utgangen av 2020. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs hospital

Å redusere bruken av antibiotika er et av de viktigste tiltakene mot antibiotikaresistens. For å få til dette er det svært viktig at vi bruker antibiotika kun når det er nødvendig.

Fokus på korrekt bruk

Som et ledd i arbeidet med å redusere forbruket har Helse- og omsorgsdepartementet laget en handlingsplan med mål om at samtlige helseforetak i Norge skal utarbeide et antibiotikastyringsprogram og etablere lokale antibiotikateam. Målet er å redusere forbruket av såkalt bredspektret antibiotika i befolkningen med 30 prosent innen utgangen av 2020. Bredspektrede antibiotika er antibiotika som virker på flere forskjellige bakterietyper.

Les også: Antibiotikaresistens tar 33.000 liv i Europa årlig– Siden direktøren og styret etablerte antibiotikateamet ved St. Olavs hospital i 2015 har vi klart å sette fokus på korrekt antibiotikabruk, og vi ser på tallene at det har hatt god effekt, sier overlege Bjørn Waagsbø, som leder antibiotikateamet.

– Krever innsikt og samarbeid

Fredag 24. januar ble det avholdt et fagseminar om antibiotikastyring på St. Olavs hospital, der Waagsbø presenterte oppdaterte tall for 2019.
Hele 14 klinikker ved sykehuset diagnostiserer og behandler infeksjoner av ulike typer. Felles for de aller fleste infeksjonene, enten de er kompliserte eller relativt banale, er at de alle sammen krever nøyaktig diagnose, og at de stort sett trenger behandling med antibiotika.

Bjørn Waagsbø

Overlege og antibiotikateamleder Bjørn Waagsbø presenterte oppdaterte tall under et seminar om antibiotikastyring ved St. Olavs hospital fredag 24. januar. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs hospital

– Å klare å redusere bruken er en krevende prosess som forutsetter innsikt og samarbeid med alle de 14 klinikkene som driver somatikk og behandling av infeksjoner, sier Waagsbø.

Les også: Viktige tiltak mot antibiotika-resistens– Sannsynligvis bidrar flere årsaker til at klinikkene har gjennomgått en kursendring ute ved avdelingene, og at vi har fått til denne fantastiske reduksjonen. Det er særlig gledelig at de store aktørene som Kirurgisk klinikk, Medisinsk klinikk og Kreftklinikken har fått til store endringer over de siste årene uten at dette har gått ut over pasientsikkerheten.

Reduserer unødige antibiotikadøgn

Ett av tiltakene som har hatt god effekt på St. Olav er rutiner som sikrer at pasientene ikke får antibiotika intravenøst lenger enn nødvendig.

– Ved bruk av intravenøs antibiotika vurderer vi alltid på den tredje dagen om vi heller kan gå over til tabletter, forklarer fagdirektør Runa Heimstad. 

Hun understreker at reduksjon i bruken av bredspektrede antibiotika er svært viktig i en global situasjon med resistensutvikling, og der antibiotika kan bli en mangelvare.

Dersom St. Olavs hospital klarer å nå målet på 30 prosent, vil det så fall være det første store sykehuset i Norge som klarer dette.

– Målet er absolutt innen rekkevidde, mener Heimstad.

Tabell antibiotikareduskjon per år

Tabellen viser reduksjon i bruk av bredspektrede antibiotika per år siden 2012 ved St. Olavs hospital. I 2017 førte en leveringssvikt på en type antibiotika til endringer som påvirket forbruket.