– Et viktig bidrag til norsk kreftbehandling

​Studien som mottar midlene, IMPRESS-Norway, er en stor nasjonal studie for utvikling av presisjonsmedisin innen kreftbehandling, og vil etter tildelingen kunne starte opp i løpet av første halvår 2021. 

– Denne studien er et viktig bidrag til norsk kreftbehandling, sier NTNU-kreftforsker og lege ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital, Åsmund Flobak, som også er med og leder studien lokalt.

Før sommeren søkte studien helseforetakene om støtte gjennom Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK). 

Les også: 134 millioner til klinisk behandlingsforskning og persontilpasset medisin

Søknaden er nå fagfellevurdert og behandlet i KLINBEFORSK-styret, og det er på bakgrunn av dette direktørene i de regionale helseforetakene den 23. november vedtok å støtte studien med 50 millioner kroner. 

– En ekstra mulighet for behandling

Tildelingen innebærer er et stort løft innen norsk kreftbehandling, og vil føre til både økt tilgjengelighet til moderne genetiske analyser i helsevesenet, og at mange pasienter uten annet behandlingstilbud kan tilbys en mer målrettet kreftbehandling for sin sykdom. – Denne studien er viktig fordi den gir oss på St. Olav og kreftpasienter i Norge en ekstra mulighet for kreftbehandling, sier Åsmund Flobak.

– Det er viktig for den som rammes av kreftsykdom. Og det er viktig for oss alle at dette skjer innenfor en offentlig finansiert forskningsramme slik at vi kan høste kunnskap systematisk. Studien bidrar til at forskningsfront og klinisk praksis møtes.

Stort behov for systematikk

Vi ser jevnlig avisoppslag om nordmenn som bruker store krefter og økonomiske midler på eksperimentell behandling selv om den ikke er offentlig godkjent for akkurat deres type kreft. Dette mener Flobak er problematisk, og at det er et stort behov for å kunne systematisere innenfor trygge rammer. 

– Pasientene gjør dette fordi det tilbyr et håp, men slik «off-label»-behandling er ikke bare et eksistensielt og økonomisk problem for den enkelte, men også et samfunnsmessig problem ved at erfaringene om hvordan behandlingen virker ikke samles inn systematisk, sier kreftlegen.

– Dette betyr at vi som samfunn ikke blir klokere på hvilken behandling som hjelper og hvilken som ikke hjelper. 

At forskningen skjer innenfor rammen av en klinisk studie gjør at økt kunnskap også vil komme framtidige pasienter til gode. 

Pasienter fra hele landet

Målet nå er å tilby målrettet behandling til flere norske kreftpasienter gjennom å bruke legemidler som allerede er godkjent for bestemte kreftdiagnoser for nye krefttyper, basert på genetiske forandringer (molekylær profil). Pasienter med utbredt kreftsykdom som har fått standard behandling, og som ikke har andre åpenbare behandlingsvalg, er aktuelle for å delta i IMPRESS-Norway. Pasientene vil bli inkludert i behandlingsgrupper (kohorter) basert på molekylær profil, kreftdiagnose og legemiddel. Det forventes at ca. 250 – 500 pasienter i året kan delta i studien.

Les også: Over én milliard investert i forkning og innovasjon

IMPRESS-Norway er åpen for alle sykehus som behandler kreftpasienter, og foreløpig planlegger femten sykehus å åpne for inklusjon. Alle de fire helseregionene er representert og studien vil rekruttere pasienter fra hele landet.  

Det langsiktige målet med IMPRESS-Norway er å etablere et kunnskapsgrunnlag og modell for hvordan presisjonsmedisin kan se ut i Norge.

Internasjonalt samarbeid

IMPRESS-Norway vil være en del av et omfattende internasjonalt samarbeid, og innebærer at en kan samle data på en raskere måte også for svært sjeldne kreftformer. Studien er et offentlig/privat samarbeid og legemiddelindustrien vil bidra med medikamenter til pasientene i studien.

Et internasjonalt nettverk av presisjonsmedisinstudier med samme design som IMPRESS-Norway er satt i gang eller planlegges startet i en rekke land i Europa, inkludert Nederland (DRUP), Danmark (ProTarget), Sverige (MEGALIT), og Finland (FIN-PROVE). Det planlegges nå et utvidet samarbeid for å kunne samle kliniske effektdata på tvers av studiene. På den måten vil vi få vite mer om effekt av behandling også på krefttyper med sjeldne mutasjoner.