Yngre ruspasienter får lettere tilbakefall

Bedre tilpasning for yngre pasienter

Forskerne rekrutterte 611 pasienter fra fem rusenheter i region Midt-Norge. Disse svarte på spørreskjema da de ble skrevet ut, og på nytt igjen henholdsvis tre måneder og ett år etter utskriving. Rekrutteringen foregikk fra 2014 til 2016. Artikkelen er avgrenset til å omfatte pasienter som var avhengige av illegale rusmidler og opplysninger gitt tre måneder etter utskriving.  

 - Vi identifiserte fire faktorer som hadde særskilt innvirkning på risikoen for tilbakefall til rusbruk etter behandling. Den mest signifikante var alder. Det viste seg at yngre pasienter har større risiko enn eldre til begynne å ruse seg igjen, opplyser Andersson, som jobber ved FoU-seksjonen i KoRus Midt. 

I snitt var pasientene som begynte å ruse seg på nytt fem år yngre enn gjennomsnittsalderen i gruppen. Forskerne vet ikke hva det er som i som i størst grad forklarer overrepresentasjonen i tilbakefall blant de yngre. Sannsynligvis spiller flere forhold inn.

- Rusavhengige må ofte ha flere «doser» med behandling før en oppnår gode resultater. De yngste har naturlig nok færre tidligere behandlingsopphold bak seg, enn de med høyere alder. Uansett bør man vurdere om behandlingen som tilbys i dag er godt nok tilpasset de yngre brukerne. Noen vil kanskje tenke at døgnbehandling ikke passer for denne gruppen ettersom det er et såpass dramatisk tiltak. Men for mange av pasientene er døgnbehandling siste sjanse fordi så mye annet er forsøkt tidligere. Derfor tenker jeg at man bør undersøke hvordan behandlingen kan tilrettelegges bedre for de unge pasientene, sier Andersson.

Se nærmere på oppfølging

At de yngste har problemer med å finne seg til rette i døgnbehandling , er i tråd med tidligere publiserte internasjonale undersøkelser. Andersson påpeker at den høyere tilbakefallsprosenten blant yngre ikke nødvendigvis bare handler om det som skjer under oppholdet på behandlingsinstitusjonen.

- Faktorer som spiller inn kan også være det som skjer i overgangen mellom utskriving og pasientens liv i etterkant. Kommunen har et viktig ansvar for oppfølging av pasientene, og man bør se nærmere på hvilken oppfølging spesielt de yngre pasientene får, fastslår forskeren.
 

Psykiske lidelser øker risikoen

 I artikkelen identifiserer forskerne også tre andre nøkkelvariabler som øker risikoen for tilbakefall til rus. Blant disse er at pasienten har en samtidig psykisk lidelse.

- Under behandlingen er fokus gjerne på selve rusproblemet, mens behandlingen av psykiske lidelser ikke får samme prioritet. Når disse pasientene begynner å ruse seg igjen oppgis gjerne selvmedisinering som årsaken. Ofte er den psykiske lidelsen hovedproblemet til pasienten. I tidligere undersøkelser har pasienter ofte oppgitt at behandlingen for de psykiske problemene ikke har vært god nok. At psykiske lidelser utgjør en ekstra utfordring i behandlingssammenheng er også et gjennomgående tema i internasjonal forskningslitteratur.

Videre har forskerne funnet ut at hvis pasienten ikke har gjennomført det planlagte oppholdet, så er risikoen for at han/hun ruser seg betydelig høyere. Årsaken til at oppholdet avbrytes kan være at pasienten sprekker og begynner å ruse seg igjen underveis, eller at pasienten gir opp og ikke greier å fullføre fordi vedkommende ikke orker mer.

- Når pasienten avslutter oppholdet tidligere enn planlagt kan det være at man ikke har rukket å få på plass en hel del ting som er nødvendige for å greie å holde seg rusfri. Det kan eksempelvis handle om bolig, sysselsetting eller aktivisering i sosiale nettverk, forklarer Andersson.

Variasjoner mellom klinikkene

Det siste punktet er at tilbakefallsprosenten varierer fra klinikk til klinikk.

-  Vi fant at de pasientene som har mottatt behandling ved en klinikk med kort behandlingstid har økt risiko sammenlignet med de som har vært i langtidsenheter. Vi sjekket om dette kunne handle om antall dager pasienten er inne, men slik er det ikke. Derfor må være noe med selve klinikken, den terapeutisk atmosfæren, som påvirker tilbakefallsrisikoen. Dette kan handle om relasjonen mellom pasient og behandler, eller om miljøfaktorer som varierer fra sted til sted, påpeker forskeren.