Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

World Delirium Awareness Day 13. mars

Vet du nok om delirium?

Alle kan få delirium. Hva vet du om tilstanden?

Christina Yvonne Kalland
Publisert 13.03.2019
Sist oppdatert 06.07.2020

Delirium ble tidligere kalt akutt forvirring, og er en rask nedsettelse av hjernens funksjon. Det innebærer en blanding av redusert evne til å konsentrere seg, søvnighet, agitasjon, hallusinasjoner og/eller endrede oppfatninger. Delirium utvikles i løpet av timer eller dager.

Delirium er hovedsakelig forårsaket av akutt sykdom (perifert eller i hjernen), skader (for eksempel hoftebrudd), kirurgi, psykologisk stress (for eksempel endrede omgivelser), eller uønskede medikamentvirkninger eller abstinens.

Alle kan få delirium. Høy alder og demens øker sjansen for å bli delirisk betydelig.

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Onsdag 13. mars arrangeres «World Delirium Awareness Day» for andre gang på St. Olavs hospital på initiativ fra organisasjonene for deliriumforskning i Europa, Nord-Amerika og Australia. Det blir holdt markeringer på mange andre sykehus i Norge denne dagen.

Delirumdagen 2018: - Økt kunnskap om delirium er sårt tiltrengt

Delirium er forskjellig fra demens. Delirium utvikles raskt, og varer vanligvis noen få dager mens 20 prosent har lenger varighet. Demens utvikles sakte, gjerne over måneder, og kan stort sett ikke reverseres. Personer med delirium er oftere døsige og/eller psykotiske.

En av tre gamle på en vanlig sengepost får påvist tilstanden, og 75 prosent av intensivpasienter får delirium. Delirium er fortsatt udiagnostisert i et flertall av tilfellene, som fører til at behandlingen ofte er dårlig. Dessverre kan ikke alt helsepersonell nok om delirium.

Hvordan behandles delirium?

Strakstiltak rettet mot underliggende sykdom eller justering av medisiner som kan ha utløst delirium er den viktigste behandlingen. Generelle tiltak for å gjenopprette hjernens funksjon, og spesifikke behandlinger for plager og/eller psykotiske symptomer er noen ganger nødvendig.

Hva kan vi gjøre?

  • Gjenkjenn det, og kall det delirium.
  • Behandle akutte årsaker raskt.
  • Optimaliser fysiologien.
  • Oppdag og behandle plager.
  • Korriger sansesvikt.
  • Mobiliser pasienten.
  • Sørg for rolige omgivelser.
  • Frem naturlig søvnmønster.
  • Kommuniser diagnosen til pasienter og deres familier.

Delirium kan delvis forebygges ved optimalisering av fysiologi; for eksempel ved å unngå dehydrering, orientering, rask behandling av akutt sykdom, korrigere sensoriske svekkelse og fremme av naturlig søvnmønster.

Markering av dagen

På St. Olav vil det 13. mars bli spredt informasjon om delirium ved utdeling av informasjonsmateriell på ulike stands. På deliriumdagen 2018 ble det gjort en prevalensundersøkelse i akuttmottaket her på St. Olavs, og på 10 andre sykehus i Norge. Resultatet av denne undersøkelsen publiseres i Tidsskrift for den norske legeforeningen i anledning World Delirium Awareness Day 2019.