Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Verdig og uvurderlig hverdagshjelp

Det koster å ta imot hjelp. Ikke penger, men stolthet.

Linda Skjærvik, Kreftforeningen
Publisert 11.02.2019
Sist oppdatert 06.07.2020

– Det var en terskel å be om hjelp, forteller Kjellrun Træthaug. – Jeg har vært vant til å klare meg alene i mange år. Å bli kreftsyk har endret hele livsstilen min.

I løpet av et par timer har kjøkkenbenken blitt ryddigere og renere. Gulvene er fri for hundehår og toalettet lukter rengjøringsmidler. Træthaug har hele livet vært en aktiv dame som har drevet med blant annet jakt og hunder. Å få gjort unna helgavasken har alltid vært en selvfølge. Men det var før kreften.

Træthaug ser takknemlig på Tora Haugen Sørfonn. Gjennom Hverdagshjelpen har de lært hverandre å kjenne som venninner. Men t-skjorten med Kreftforeningens logo avslører at dette ikke er noe ordinært vennskap.

Tunge løft og fatigue

Sørfonn er frivillig i Kreftforeningen. Gjennom tilbudet Hverdagshjelpen, tilbyr hun praktisk hjelp i hjemmet til kreftrammede, under og etter behandling. Sørfonn har båret kasser med julepynt, klippet plen, vasket vinduer, båret hagemøbler inn og ut av garasjen og renset takrenner. For Træthaug har dette tilbudet vært uvurderlig hjelp.

Etter flere kreftbehandlinger har hun fysiske begrensninger om hva hun klarer å gjøre. Men det verste er fatiguen. En slitenhet hun aldri tidligere har kjent på.
– Det er følelsen av å bli helt tom, prøver Træthaug å forklare. – Jeg kunne grue meg lenge i forveien for å ta fatt på en oppgave. Uansett hva det var. Jeg grudde meg fordi jeg visste hvor sliten jeg ville bli etterpå, forteller Træthaug.

Samarbeid

Selv om hun nå har lært seg å ta imot hjelp, liker hun ikke å sitte stille og se på at andre jobber.
– Vi arbeider ofte sammen. Det er enklere å ta fatt på en oppgave sammen med andre. I tillegg blir det overkommelig det som er igjen, etter at Tora har vært her.

Træthaug har ei venninne som følger henne fast til behandling og kontroller. Barna er voksne og har egne liv. De hjelper henne selvfølgelig. Men Træthaug er svært bevisst på hva hun spør dem om.
– Jeg vil beholde vennene mine som venner. Og barna mine skal få lov til å fremdeles være ungene mine. Jeg vil ikke «slite ut» mine nærmeste med å mase på dem, sier Træthaug.

Fast kontaktperson

Sørfonn har vært fast kontaktperson i Hverdagshjelpen for Træthaug gjennom flere besøk.  Å lære hverandre å kjenne, og ikke minst hvor vaskebøtta står, har blitt en stor fordel for ordningen. Både for den frivillige, men også for den som mottar hjelp.
– Jeg slapper mer av når jeg vet det Tora som kommer på besøk. Hun vet hvor vaskebøtta står, og vet hvordan hun kobler til støvsugeren. Å slippe å forklare slike ting hver gang, gjør terskelen lavere for å ta imot hjelp.

– Jeg klarer ikke å vise hvor mye dette tilbudet faktisk betyr for meg, sier Træthaug. – Jeg kaller dem for Hverdagsenglene mine.

Foto: Træthaug ser takknemlig på Tora Haugen Sørfonn. Gjennom Hverdagshjelpen har de lært hverandre å kjenne som venninner.

Træthaug ser takknemlig på Tora Haugen Sørfonn. Gjennom Hverdagshjelpen har de lært hverandre å kjenne som venninner. Foto: Linda Skjærvik, Kreftforeningen

Et supplement

Hverdagshjelpen startet som et pilotprosjekt i Trondheim i juni 2015. Finansiell støtte fra Nordenfjeldske Bykreditts stiftelse, gjorde det mulig å etablere et toårig prosjekt som kunne kartlegge behov og målgruppe.

Behovskartlegging, tester og forbedringer av tjenesten ga oss et kunnskapsgrunnlag om behovet for praktisk hjelp hos kreftrammede. Hverdagshjelpen dekker dette behovet ved at frivillige besøker kreftrammede. Tilbudet skal være et supplement til de kommunale hjelpetjenester, og er et tilbud til alle kreftrammede, pårørende og etterlatte.

Etter endt prosjektperiode i Trondheim ble tjenesten evaluert og det ble laget en rapport om tilbudet. Anbefalingen etter pilotprosjektet i Trondheim var å utvide tilbudet til nye kommuner med færre innbyggere, for å se om tjenesten ville fungere like godt ute i distriktet som i en storby. På nytt ble det innvilget støtte fra Nordenfjeldske Bykreditts stiftelse til et ettårig prosjekt for å se på en utvidelse av hverdagshjelpen i tre små og mellomstore kommuner.

Over 260 besøk

I april 2018 ble det oppstart av Hverdagshjelpen i tre nye kommuner, Orkdal, Meldal og Skaun. Et av prosjektets målsetting var å identifisere hva som kreves av samarbeid med kommunene for å lykkes med å etablere og drifte Hverdagshjelpen.

I løpet av 2018 ble det gjennomført totalt 265 besøk til kreftrammede i de fire kommunene. (173 besøk i Trondheim, 42 besøk i Skaun, 26 besøk i Meldal og 24 besøk i Orkdal.) Ett besøk varer i 2 timer og utføres av 1-2 frivillige (vanligvis 2 frivillige), så dette tilsvarer mellom 530-1060 timer med praktisk hjelp til kreftrammede i løpet av 1 år. Det var 66 personer med eventuell familie som fikk hjelp av hverdagshjelpen ved utgangen av 2018. (40 personer i Trondheim, 16 personer i Skaun, 6 personer i Meldal og 4 personer i Orkdal). De som mottar hjelp varierer alt fra småbarnsfamilier til par i yrkesaktiv alder til enslige pensjonister. Alle brukere av hverdagshjelpen får tilbud om 6 besøk (ca. 1 besøk i måneden), men ved behov og tilgjengelige ressurser kan vi innvilge flere runder med hjelp. Hverdagshjelpen består av totalt 66 frivillige mellom 18-70 år, (Trondheim 50 frivillige, Skaun 7 frivillige, Meldal 4 frivillige og Orkdal 5 frivillige).

FAKTA: Hverdagshjelpen

  • Hverdagshjelpen er et tilbud til kreftrammede om praktisk hjelp i hjemmet. 
  • Målgruppen inkluderer kreftpasienter, pårørende, etterlatte og de som sliter med seneffekter etter behandling. 
  • De praktiske oppgavene utføres av Kreftforeningens frivillige. 
  • Tilbudet skal være et supplement til det offentlige hjelpetilbudet til kreftrammede. Visjonen til tilbudet er «Mer energi til det som gir energi.»
  • 73 prosent av de som mottar hjelp er kvinner.
  • 63 prosent av de som mottar hjelp er over 60 år.
  • 52 prosent er pensjonister.
  • 33 prosent er sykemeldt, uføretrygdet eller hjemmeværende.