Leder an med tverrfaglig hoftebruddsbehandling
Siden fjorårets innføring av et nytt prosjekt der geriatere og ortopeder samarbeider om hoftebruddspasientene, er tendensen klar. Dødeligheten er på vei ned, behandlingen går mer smertefritt og pasientene kommer tilbake til hjemmet.
Elling Finnanger Snøfugl
Publisert 10.05.2019
Sist oppdatert 03.07.2020
Fra april 2018 ble det som et prøveprosjekt ved ortopedisk traumeseksjon på St. Olavs hospital innført en ny behandlingsmodell for eldre pasienter med hoftebrudd. Behandlingen består av en ortogeriatrisk, tverrfaglig modell der geriatere og ortopeder samarbeider om oppfølgningen av denne komplekse pasientgruppen, både før og etter operasjon.
Overlege Lars Gunnar Johnsen ved ortopedisk avdeling og avdelingssjef for geriatri, Ingvild Saltvedt, håper den ortogeriatriske modellen skal bli standardbehandling ved St. Olavs hospital. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs hospital
Hoftebrudd rammer omtrent 9000 pasienter hvert år i Norge, og pasienter med hoftebrudd er ofte skrøpelige eldre personer med flere lidelser.
– For disse menneskene er et hoftebrudd ofte bare toppen av isfjellet, påpeker Ingvild Saltvedt, avdelingssjef for geriatri på St. Olavs hospital.
Ser helheten
Behandling av hoftebrudd i Norge har tidligere vært styrt av ortopeder og assistert av anestesiologer og personell med interesse for rehabilitering, men ettersom det ofte er geriatriske pasienter som pådrar seg et hoftebrudd, har man i mange land etablert såkalt «ortogeriatri». I Norge er nå St. Olavs hospital, sammen med blant andre Diakonhjemmet sykehus, ledende på dette feltet.
– Ortopedisk avdeling har tradisjonelt fokusert på bruddskadene og har ikke hatt den nødvendige geriatriske ekspertisen. Slik vi ser det ikke dette ortopediske, men heller geriatriske pasienter som i tillegg har brukket hoften. Vi må altså se helheten fra det perspektivet. Derfor har vi nå fått på plass et tverrfaglig team der både geriater, sykepleiere, ergoterapeut og fysioterapeut gjør en helthetlig vurdering av pasienten, sier hun.
Tverrfaglig kompetanse på avdelinga
Det nye prosjektet på St. Olav, kalt TOPHIP, innebærer blant annet at det nå er ansatt én geriater i full stilling på ortopedisk avdeling, en ressurs som alltid er til stede på sengeposten. Dette medfører at det på dagtid er både indremedisinsk og geriatrisk kompetanse på avdelingen, og det sikrer også kontinuitet i medisinsk behandling, ettersom ortopeder også må gå på operasjonsstua.
– I tillegg til bedre medisinsk behandling, gjør det tverrfaglige teamet en kartlegging slik at man for hver pasient kan sette kortsiktige og langsiktige mål for behandling og rehabilitering. Målet er å gi best mulig livskvalitet og funksjon for pasientene, samtidig som vi legger til rette for at flere kan komme seg raskere hjem og få oppfølging og rehabilitering i kommunene, forteller Saltvedt.
– Mitt inntrykk er at også ansatte på ortopedisk traumeseksjon er svært positive og at de får en bedre arbeidssituasjon, sier Saltvedt.
Bygger videre på egen forskning
TOPHIP-prosjektet, som er ledet av overlege Lars Gunnar Johnsen ved ortopedisk avdeling, er basert på en studie fra St. Olavs hospital som fikk stor internasjonal oppmerksomhet da den ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet i 2015, en studie der Johnsen også var medforfatter. TOPHIP-prosjektet følger også de nye nasjonale retningslinjene for behandling av hoftebrudd fra 2018.
– Resultatene fra studien i Lancet viste at ortogeriatrisk behandling av hoftebruddspasienter gir bedre gangfunksjon, bedre funksjon i dagliglivets aktiviteter og bedre livskvalitet for pasientene. De hadde også 18 færre døgn på sykehus og sykehjem enn bruddpasientene som ikke fikk ortogeriatrisk behandling, sier Johnsen.
– Resultatene viser også at en slik behandlingsmodell vil kunne gi store samfunnsøkonomiske gevinster og besparelser for helsevesenet. Noe som også er vist i andre internasjonale studier.
Det de også har sett som resultat av forskningen, er at rehabiliteringen også bør fortsette etter akuttfasen. Det vil gi bedre gangfunksjon og redusere behovet for hjelp.
– I TOPHIP jobber vi i første omgang opp mot Trondheim og Melhus kommuner for å lage et helhetlig og sømløst pasientforløp, og har regelmessige møter med disse. Dette arbeidet vil etter hvert også foregå mot andre kommuner, forteller Ingvild Saltvedt.
Lovende resultater
Etter at den Lancet-publiserte studien var sluttført hadde ikke St. Olavs hospital ortogeriatrisk behandling før sykehuset i 2017 bevilget penger til en geriater, en ergoterapeut i deltidsstilling og forsterket fysioterapibemanning i TOPHIP-prosjektet for å videreføre behandlingen basert på forskningen. Det treårige prosjektet skal neste år evalueres av styret ved St. Olavs hospital. Da skal det også bestemmes om ordningen skal videreføres.
– Det vi opplever nå er en mer stabil situasjon og en mer riktig behandling. Vi er blant de beste i landet på dette, men vi er langt fra i mål og jobber kontinuerlig for å forbedre behandlingen. I løpet av denne tiden har vi fått bedre oversikt og vet hva vi må jobbe med for å bli enda bedre. Det er stor iver i prosjektet og det er morsomt å jobbe, sier overlege Johnsen.
Han er svært fornøyd med at St. Olav bestemte seg for å satse på dette, og har et klart ønske om at dette skal bli standardbehandling ved sykehuset.
– Selv om prosjektet ikke er ferdig enda, så ser vi svært gode tendenser. Vi ser det i andre land med samme type prosjekter, som i England, at en slik ortogeriatrisk modell bidrar til at dødeligheten går ned, og de samme tendensene har vi her. St. Olav har nå en 30-dagers overlevelse som er bedre enn landsgjennomsnittet. Bare Diakonhjemmet ligger foran. Vi får også flere pasienter hjem, sier Johnsen.
Med i EU-prosjekt
Som et ledd i TOPHIP-prosjektet er det også etablert en database som kan brukes til kvalitetssikring og forskning. Fra 2021 skal avdelingen, i samarbeid med Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU, være med i et stort EU-prosjekt kalt MOBILISE-D. Dette prosjektet tar sikte på å utvikle et mål for bevegelse ved hjelp av bevegelsessensor-teknologi.
– På den måten kan fastlegen måle bevegelse på samme måte som for eksempel blodtrykk, og være i stand til å behandle redusert bevegelse som følge av aldring eller kronisk sykdom. St. Olav og NTNU bidrar med målinger på hoftebruddspasienter, forklarer Saltvedt.
– Stor endring i behandlingen
En annen klar forbedring for behandlingen av hoftebruddspasienter ved St. Olavs hospital kom i 2011 med innføringen av et såkalt «Fast-track»-mottak for hoftebrudd. Dette er et standardisert pasientforløp der hele veien fra skadestedet og møtet med ambulansetjenesten til røntgen og sengepost er effektivisert og satt i system. Dette har spart sykehuset for flere hundre timer i mottagelsen årlig, og bidratt til effektiv skjerming av sårbare pasienter der forvirring og delirium er hyppig.
– Det har de siste årene skjedd en stor endring i behandlingen av hoftebruddspasienter. Fast-track-forløpet har gitt en mer effektiv logistikk når pasientene kommer til sykehuset, slik at de kommer raskere på sengepost og dermed også til operasjon. I tillegg til dette kommer nå også den ortogeriatriske modellen, som gir bedre resultater enn vanlig ortopedisk behandling, sier Ingvild Saltvedt.
Denne uken arrangerer St. Olav et eget fast-track-seminar på Scandic Nidelven, der fredagen vies til hoftebruddsbehandling. Interessen er stor for dette nasjonalt, noe som vises i form av et fullbooket seminar.