Gastrokirurgen tar grep for akuttpasientene

​– Vi er veldig spente, og håper å treffe godt. Dette er noe nytt for oss, men vi tror at vi nå får gjort mer omfattende vurderinger av de akutte pasientene tidligere, slik at behandlingen videre blir raskere og mer riktig, sier klinikksjef ved Kirurgisk klinikk, Birger Henning Endreseth.

Fra å være to store gastrokirurgiske sengeposter på klinikken, går de fra mandag 9. september over til å bli tre seksjoner. Det vil være to elektive med 16 senger for henholdsvis øvre og nedre gastrokirurgiske pasienter, i tillegg til en egen akuttenhet med 23 senger, hvorav sju er nye tilførte.

– Det vil også gi et bedre tilbud til de pasientene som skal gjennom planlagt behandling ved de elektive enhetene, sier klinikksjefen.

Økende aktivitet

Kirurgisk klinikk er en av de største somatiske klinikkene ved St. Olav hospital, med omtrent 750 ansatte. Aktiviteten ved Kirurgisk klinikk på Øya og på Orkdal sjukehus har over mange år vært økende. I 2017 hadde de 10.723 heldøgns avdelingsopphold på sengepostene, der nær 50 prosent av disse var akutte.

Les også: Første spesialist i akutt- og mottaksmedisin

Gjennomsnittlig belegg var på hele 106 prosent, og siden innflyttingen i nytt sykehus på Øya har klinikken hatt et vedvarende merforbruk i forhold til budsjett. Klinikken har over tid hatt et stort fokus på ressursstyring og koordinering mellom enhetene.

Våren 2018 ble det gjennomført en kartlegging i klinikken hvor det ble bedt om tilbakemelding på hva de ansatte opplevde som utfordrende ved dagens driftssituasjon.

Engasjement og eierskap viktig

Det kom forslag til løsninger, og klinikken kartla hva som hastet mest. En av løsningene ble å skille akutt og elektiv drift innen det største fagfeltet på Kirurgisk klinikk. Den nye akuttenheten ved gastrokirurgisk seksjon passer også godt inn i den pågående utbedringen av akutt- og mottaksfunksjonene på St. Olavs hospital.

Les også: St. Olav utvider akuttmottaket

– En av hovedutfordringene når det gjelder driften av Kirurgisk klinikk er en stadig økende etterspørsel etter våre tjenester, samtidig som vi har marginal kapasitet i mange ledd. Nå starter vi omorganiseringen innen gastrokirurgi, og ønsker etterhvert også å gjøre tilsvarende innenfor de andre kirurgiske fagfeltene, sier Endreseth.

– For oss var det viktig å skape engasjement og eierskap blant de ansatte for å legge til rette for gode beslutninger. Det var et stort engasjement og vi fikk mange nyttige tilbakemeldinger.

– Vil gi bedre behandling

Med den nye akuttlinja får de en mer omfattende og bedre vurdering av hver enkelt pasient, slik at de kan gjøre raskere beslutninger på hvor pasientene sendes videre.

– Det kan være de heller skal til poliklinikk eller observasjonsenhet i akuttmottaket framfor å bli lagt inn på sengeposten. De aller sykeste blir da raskere og bedre tatt hånd om på akuttenheten, hvor ressursene også kan benyttes bedre, mener Endreseth.

Les også: Slik skal pasientene slippe å vente mange timer i akuttmottaket

Som klinikk håper de på redusert antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved at man snur flere pasienter i akuttmottaket. Flere pasienter kan dermed behandles utenfor sengepostene, der det i dag er for stor pågang. På akuttseksjonen vil de nå alltid ha spesialister tilgjengelig for å håndtere de akutte syke.

– Vi mener at økt fokus og oppmerksomhet på akutt syke kirurgiske pasienter vil både bedre pasientbehandling og legge til rette for bedre utdanning av kirurger, sier Håkon Angell Bolkan, som blir seksjonsleder for legene på nye «gastro akutt».

– Kan bli standard

Som en del av prosessen med å få på plass den nye enheten har Bolkan blant annet jobbet et år på en akuttkirurgisk enhet i Oxford i England for å lære hvordan en slik enhet kan drives.

– Vi har hentet inspirasjon fra mange plasser og laget noe som er vårt eget. Jeg tror dette kan bli en standard i Norge, og også for andre fagområder på sykehuset. Det finnes ikke en akutt gastrokirurgisk enhet på samme måte andre steder i landet, i alle fall ikke i det omfanget og så konkret som vi nå får hos oss, sier Bolkan.

Ung kultur og tett samarbeid

Seksjonsleder for sykepleierne på den nye enheten blir Mariann Rødseth.

– Vi får mer fokus på den akutte pasienten og bedre struktur på arbeidsoppgavene, samtidig som vi tilfører flere senger og ansatte. Engasjementet er stort, og vi tenker dette er en unik mulighet til å utvikle seg selv og være med å forme en ny kultur som vil gi oss et løft i fremtiden. Vi vil legge til rette for at sykepleiere og leger arbeider tettere og bedre sammen som et team, med pasienten som en aktiv deltager i eget pasientforløp, sier Rødseth.

Akuttprosjektet skal etter en tid evalueres, slik at justeringer i tilbudet kan komme etter hvert. Formålet med prosjektet er at man gjennom bedret ressursstyring, organisering og samhandling skal oppnå økt pasientsikkerhet og kvalitet, samt varige driftsforbedringer med en positiv effekt på arbeidsbelastning, kapasitet og økonomi.