Er du bipolar? Styr unna hasj!

Mange mennesker med bipolare lidelser selvmedisinerer seg med cannabis. Forskning viser at rusmiddelet bare gjør dem sykere.

Portrett av forsker og psykolog Levi Røstad Kvitland.

Psykolog og forsker Levi Røstad Kvitland skrev doktoravhandling om forholdet mellom bipolare lidelser og cannabisrøyking. Foto: Trond Ola Tilseth

 

Vi ønsket å finne ut om det var sammenhenger mellom cannabisbruk og det å få en bipolar lidelse, forklarer psykolog Levi Røstad Kvitland.

Han disputerte med sin doktoravhandling om temaet i desember 2017. Vi treffer Røstad Kvitland på kontoret hans i Orkdal der han i dag jobber som behandler i barne- og ungdomspsykiatrien ved St. Olavs hospital.
101 pasienter deltok i studien som doktoravhandlingen hans er basert på. Alle var for første gang kommet inn til behandling for bipolar lidelse.

Hva fant dere ut?

Vi gjorde flere funn. Det første var at de pasientene som hadde brukt cannabis ble syke på et tidligere tidspunkt enn de som ikke hadde brukt stoffet. Disse pasientene hadde også vesentlig høyere risiko for selvmordsforsøk, sier psykologen.

Pasientene i studien var i alderen 17 til 65 år, og ble rekruttert i perioden 2003 til 2013. De ble intervjuet i tiden ved første behandling og ett år etterpå. I utgangspunktet var det over hundre deltakere i studien, men et førtitalls personer falt fra før det var gått et år siden behandlingsstart. De som falt fra ble inkludert i den første, men ekskludert fra de to siste artiklene Røstad Kvitland skrev med utgangspunkt i studien.

Stor andel cannabisrøykere

Av de 101 deltakerne som var med i utgangspunktet hadde over halvparten erfaring med cannabis. Det er langt flere enn i normalbefolkningen der litt over 20 prosent har prøvd stoffet, sier Røstad Kvitland.

Han mener det høye antallet pasienter med røykeerfaring likevel ikke er så oppsiktsvekkende. Studien ble gjennomført i Oslo, og der er antallet mennesker som har prøvd cannabis langt høyere enn landsgjennomsnittet. Livstidsdata fra EUs narkotikabyrå EMCDAA anslår nemlig at over 40 prosent i aldersgruppen 16-65 år i hovedstaden har cannabiserfaring.
- Uansett ser vi at cannabis brukes mer blant bipolare pasienter enn av personer som ikke har lidelsen, kommenterer Røstad Kvitland.

 

illlustrasjonsbilde med toppskudd av marihuana, en lighter og tre jointer

Over halvparten av pasientene i studien hadde erfaring med cannabisbruk. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Cannabis ga dårligere fungering

Noen av pasientene kuttet ut cannabis etter at behandlingen startet, mens andre fortsatte røykingen. Et av funnene i studien var at de som fortsatte med cannabisbruk fikk dårligere «global fungering» ett år etter behandlingsstart enn de som hadde sluttet. «Global fungering» er en fellesscore for evnen til å fungere i forskjellige sammenhenger, som for eksempel på jobb, skole i partnerforhold og i det sosiale liv for øvrig.

Cannabisbruken i seg selv gir symptomer på mani. Dessuten trigger cannabisbruk symptomene på bipolar lidelse. Dermed vil pasienter som fortsetter røykingen etter å ha fått diagnosen få dårligere global fungering. Den gode nyheten ved dette funnet er at å slutte med cannabis ga en god effekt for denne pasientgruppen, sier psykologen.

Lang ventetid øker risiko for cannabisbruk

Hos personer med bipolar lidelse tar det i snitt åtte år fra de har sin første maniske/depressive episode til de får behandling.

De fleste av disse pasientene kunne ha blitt oppdaget i barne- og ungdomspsykiatrien, men fikk feil diagnose, eller deres egen fremstilling av episoden ble misforstått av psykologen. Dermed blir folk gående syke mye lengre enn nødvendig. Men overraskende nok fant vi ut at lengre ventetid ikke hadde særlig mye betydning for effekten av behandlingen når de endelig ble diagnostisert, sier forskeren.

Doktoravhandlingen viser også at desto lenger folk gikk uten behandling, jo større var risikoen for at de hadde begynt å selvmedisinere seg med cannabis.

Og det er selvfølgelig uhensiktsmessig for sykdomsbildet deres, kommenterer Røstad Kvitland.

Forskeren understreker at det ikke er dokumentert at cannabisrøyking gir dårligere sosial fungering for mennesker som ikke har psykiske lidelser.

Cannabisrøykende bipolare blir syke tidligere

Blant mennesker som er disponert for bipolar lidelse er risikoen for å bli syk like stor både for de som bruker cannabis og de som ikke gjør det.

Men førstnevnte gruppe risikerer å bli syke tidligere enn om de ikke røyker. Og det å bli dårlig tidligere har kjempekonsekvenser både for pasientene selv og rent samfunnsøkonomisk. Bipolar lidelse koster samfunnet mer enn alle kreftsykdommer til sammen, sier Røstad Kvitland.

Hvilke konsekvenser har det for helsen å røyke cannabis for folk som ikke er disponert for psykoselidelser?

Det kommer veldig an på både cannabisbrukerens alder og hvor ofte vedkommende bruker stoffet. Vi vet eksessivt cannabisbruk, altså inntak minst en gang i uken i en periode på minst fire år, fører til dårligere hukommelse, skolevansker og jobbvansker. Generelt er det å røyke cannabis skumlere jo tidligere du begynner. Det har med hjernens utvikling å gjøre. Vi antar at det å begynne å røyke cannabis heftig i 40-årene ikke er så farlig som om du begynner når du er 16.

Det er heller ikke dokumentert at sporadisk cannabisrøyking, det vil si én gang i måneden eller sjeldnere, blant voksne mennesker har særlig store helsemessige konsekvenser.

Du skal slite med å finne solide forskningskilder som viser at sporadiskrøykere av cannabis er særlig annerledes enn ikkerøykerne. Men dette er noe som kan endre seg. Dagens cannabis har en langt høyere prosentandel av det viktigste aktive virkestoffet THC (Delta-9-tetrahydrocannabinol) enn tidligere. I USA, der cannabis er legalisert i flere stater, ser vi at det er de sterkeste cannabistypene som er de mest populære. THC-innholdet i de mestselgende typene er på 32 prosent. For bare 15 år siden var gjennomsnittlig THC-innhold på fire prosent. Det er naturlig å anta at den voldsomme økningen av THC-mengde vil ha betydning for eksempel når det gjelder hvor mange som får psykiske lidelser. Men å dokumentere denne effekten vitenskapelig kan ta opptil 20 år sier psykologen.

Han mener det fortsatt bør være forbud mot cannabissalg og -bruk i Norge.   

Vi bør ha en føre-var-tankegang, sier Levi Røstad Kvitland.