Priser til årets publikasjon og beste forbedringsprosjekt

– Nå har jeg vært direktør her på St. Olavs hospital i ett år, og jeg har vært mye rundt på sykehuset for å bli kjent med dere. Jeg er svært imponert dere ansatte, det store engasjementet dere viser, men ikke minst det faglige nivået, sa Grethe Aasved foran et godt besøkt auditorium i Kunnskapssenteret fredag morgen.

– Imponert

Direktørens julemøte, siste fredag før jul, har lang tradisjon på St. Olavs hospital, og i sentrum av begivenhetene står servering av gløgg og utdeling av priser for å hedre det gode arbeidet som er gjort i året som har gått. I år tok direktøren også selv ansvaret for akkompagneringen av allsangen til «Deilig er jorden» på slutten av seansen, men før det benyttet hun anledningen til å skryte av stå-på-viljen hos sine ansatte.

– Jeg opplever en stolthet og et engasjement blant dere som gjør meg imponert, til tross for høyt arbeidspress. Og ikke minst har dere alltid et stort fokus på de vi jobber for, nemlig pasientene. Vi evner å tenke nytt og jobbe på nye måter for å møte de utfordringene vi står overfor. Det vises blant annet gjennom en halvering i antall sykehusinfeksjoner, måloppnåelse på antall sesonginfluensavaksinerte og kutt i varekostnader, sa Aasved.   

Møtets viktigste punkt var likevel å dele ut priser for årets publikasjon og årets beste forbedringsprosjekt, Forbedringsprisen. Vi gratulerer vinnerne i år:

Årets publikasjon til Alzheimers-studie

I 2018 sto ansatte på St. Olavs hospital bak 530 publiserte artikler, og ansatte ved det integrerte universitetssykehuset har gjort seg bemerket i flere internasjonale tidsskrifter. Komiteens tre medlemmer har rangert de nominerte artiklene etter anerkjente vitenskapelige kriterier, og har vurdert artikler der førsteforfatter er ansatt ved St. Olavs hospital.

Prisen for Årets publikasjon gikk i år til Medisinsk klinikk for artikkelen "Progression of Alzheimer's Disease: A Longitudinal Study in Norwegian Memory Clinics". Prisen er på 50.000 kroner.

Artikkelen, som er publisert i The Journal of Alzheimer's Diseases, omhandler en studie der sykdomsutviklingen hos 282 Alzheimer-pasienter ble studert ved tre norske hukommelsesklinikker over to år.

– Årets publikasjon ved St. Olavs hospital er i høyeste grad en verdig publikasjon. Omtrent 80.000 nordmenn lider av demens, og Alzheimer er den hyppigste årsaken til dette, kommenterte Aasved da hun delte ut prisen til de medvirkende fra St. Olav, Rannveig Sakshaug Eldholm og Ingvild Saltvedt (NTNUs Eva Skovlund var ikke tilstede).

Resultatene av studien viste at sykdommen utviklet seg sakte hos cirka halvparten av pasientene; de med gjennomsnittlig lavere alder, høyere utdanningsnivå, mindre legemiddelbruk og høyere aktivitetsnivå. Men ingen av disse faktorene påvirket sykdomsutviklingen i videre analyser. 

Det var en sammenheng mellom hvor godt pasientene skåret på de kognitive testene ved studiestart og hvordan sykdommen utviklet seg; jo bedre utgangspunkt, jo mindre progresjon av Alzheimers sykdom.

Komitéen har bestått av direktør for forskning, innovasjon og utvikling, Gunnar Morken, medisinsk fagsjef Haakon Skogseth og instituttleder for institutt for nevromedisin og bevegelsesmedisin, Jorunn Helbostad.

Forbedringsprisen til Kirurgisk klinikk

Forbedringsprisen ble i år delt ut for femte gang. Målet med prisen er å bidra til økt oppmerksomhet om det gode forbedringsarbeidet som skjer ved St. Olavs hospital.

– Dette er arbeid som fører til at vi løser våre oppgaver på en effektiv, sikker og god måte, samt at det bidrar til økt erfaringsdeling i organisasjonen, innledet Grethe Aasved.

Prisen gikk i år til Kirurgisk klinikk, , for deres systematiske arbeid med å oppnå varige driftsforbedringer og dermed en positiv effekt på arbeidsbelastning, kapasitet og økonomi, i tillegg til økt pasientsikkerhet og kvalitet på tjenestene.

Seksjonen på Kirurgisk klinikk har over tid hatt utfordringer med høyt belegg og stort arbeidspress. De satte derfor i gang et arbeid med mål om å oppnå varige driftsforbedringer ­- og dermed en positiv effekt på arbeidsbelastning, kapasitet og økonomi, i tillegg til økt pasientsikkerhet og kvalitet. Tiltakene ble identifisert etter en kartlegging hvor alle ansatte ble invitert til å gi tilbakemelding om hva de opplevde som krevende ved driftssituasjonen. Det ble deretter definert tydelige resultatmål før oppstart av arbeidet.

Gjennomgang av rutiner og arbeidsflyt mellom avdelingene har resultert i endringer som omfatter ledelse, samarbeid, organisering, drift og arbeidsrutiner for legetjenesten, sykepleietjenesten og merkantilt personell. Det har også resultert i en ny inndeling av Gastroenterologisk kirurgisk seksjon; Gastro akutt med 23 senger, Gastro nedre med 16 senger og Gastro øvre med 16 senger.

– Arbeidet har skapt engasjement for tverrfaglige driftsforbedrende endringer, økt forståelse og bedre samhandling av ressursene for å løse felles oppgaver. De har oppnådd en mer forutsigbar logistikk og omforente rutiner for arbeid på gastrokirurgiske sengeposter, forklarte Direktør Aasved.