– Vil sette standarden for fremtidig behandling

​Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) rammer omtrent 15 prosent av kvinner i fertil alder, og kjennetegnes av økt nivå av mannlige kjønnshormoner, mange små cyster på eggstokkene og sjeldne eller uregelmessige menstruasjoner. Mange kvinner med PCOS sliter med unormalt mye hårvekst, kviser og overvekt.

Tilstanden kan også bidra til barnløshet eller nedsatt fruktbarhet og vedvarer oftest hele livet med litt forskjellig symptombilde.

Les NTNUs fagblogg om PCOS og ufrivillig barnløshet

– Kvinner med PCOS er særlig utsatt for komplikasjoner under svangerskapet, og da spesielt i form av senabort, for tidlige fødsler og svangerskapsdiabetes, forteller konstituert seksjonsoverlege i gynekologi og obstetrikk ved fødeavdelingen på St. Olavs hospital, Tone Shetelig Løvvik.

Nær to tiår med forskning

Det hele startet med en mindre studie tidlig på 2000-tallet der kvinner med PCOS ble randomisert til metformin eller placebo i graviditeten. Rundt halvparten fikk altså den reelle medisinen, mens halvparten ble gitt virkningsløs «medisin».

Dette var doktorgradsarbeidet til NTNU-professor Eszter Vanky, med professor Sven Carlsen som veileder. De bestemte seg etter dette for å fortsette arbeidet i større skala, og gjennomførte en oppfølgingsstudie med 273 pasienter fra hele Norge, kalt PregMet1.

– Dette var likevel ikke nok til at studien hadde tilstrekkelig styrke. I 2011 fikk vi en stor bevilgning fra Norges Forskningsråd til en nordisk randomisert, multisenterstudie med Tone Shetelig Løvvik som PhD-kandidat. Denne inkluderte pasienter både fra Norge, Sverige og Island og fikk navnet PregMet2, forteller Vanky.

Denne studien, som ble avsluttet i 2018, og som vi nå ser resultatet av, inngikk i Løvviks doktorgradsarbeid. Eszter Vanky var prosjektleder for hele den nordiske studien og Tone S. Løvvik hadde ansvar som prosjektleder i Norge.

Unike funn

Resultatene fra PregMet2, sammen med de to mindre studiene, ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet Diabetes & Endocrinology i april, med nær 800 gravide kvinner med PCOS. Også her ble samme metode brukt, ved at halvparten fikk metmorfin og halvparten ble gitt placebo.

– Hovedfunnet var at metformin nesten halverer risikoen for senaborter og for tidlige fødsler for kvinner med PCOS. Kvinnene som fikk metformin la også på seg mindre under svangerskapet, forklarer Løvvik.

– Vi fant overraskende nok også ut at metformin-behandling ikke forhindret utvikling av svangerskapsdiabetes.

Les mer om studien og funnene i denne artikkelen fra Gemini

Professor Vanky sier det de har endt opp med er helt unikt.

– Dette vil bli brukt i veiledere og vil påvirke svangerskapsoppfølgningen for kvinner med PCOS. Ingen har gjort en så god og stor studie på dette i verden, forteller hun.

Fedmerisiko for barna

Til tross for at metformin viser seg å ha flere fordeler for den gravide som har PCOS, har en oppfølgningsstudie av barna født i PregMet1-studien, kalt PedMet-studien, vist at barna som ble eksponert for metformin i mors liv har større risiko for fedme senere i livet. Studien inngår i PhD-stipendiat Liv Guro E. Hanems doktorgrad, med overlege Rønnaug Ødegård og Vanky som veiledere.

– Dette var egentlig litt uventet, men vi vet at mange kvinner med PCOS er overvektige, og ut fra studien ser det ut til at metformin har en mer uttalt effekt på barns kroppsmasseindeks (KMI) dersom mor har høy KMI. Om det er metformin sammen med mors høye KMI under graviditet eller om det er metformineksponering med etterfølgende usunt kosthold som øker risikoen for fedme hos barna, er vanskelig å si, forteller Hanem.

Les mer om PedMet-studien i Gemini

Kvinnene som deltok i PregMet1-studien har også blitt fulgt, etter 8 år, i en parallell studie, kalt MumMet. Denne inngår i PhD-kandidat Maria O. Underdals doktorgradsarbeid ved NTNU. Den viste at mødrene som deltok i PregMet1-studien og som fikk metformin under svangerskapet, ikke hadde noen langsiktige helseeffekter av behandlingen ved oppfølgning 8 år senere.

Bredt tverrfaglig samarbeid

Forskningsgruppen er svært takknemlige overfor gode kolleger og jordmødre ved Kvinneklinikken, Avdeling for klinisk kjemi, BioBank1, Sykehusapoteket og ansatte ved Enhet for anvendt klinisk forskning for rekruttering av deltakere, godt samarbeid, hjelp og støtte gjennom to tiår.

– En spesiell takk vil vi også rette til tidligere klinikksjef på Kvinneklinikken, Runa Heimstad, som la til rette for at studiene kunne gjennomføres, avslutter Vanky.

Eszter Vanky er leder av forskningsgruppen «Kvinnehelse – PCOS», som er et tverrfaglig forskningsgruppe ved Institutt for klinisk og molekylær medisin og Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital.