Vi har ansvar for hele spekteret
En diskusjon om hva som er viktigst er uten mening.
Skavlan fredag 9. mars: Historien om en ung gutt som i 2015 ble flydd fra Ånnsjøn i Sverige til St. Olavs hospital sterkt nedkjølt etter å ha ligget to timer i vannet. Takket være et førsteklasses intensivmedisinsk tilbud ved St. Olavs hospital er gutten nå i ferd med å fullføre videregående skole med matte som favorittfag.
Medio februar 2018: Klagebrev til administrerende direktør fra pårørende til eldre pasient som ble liggende flere timer i akuttmottaket før plass ved sengeavdeling.
Dette er to historier som illustrerer det spennet vi har mellom de mest avanserte spissfunksjoner ved et universitetssykehus og daglige utfordringer knyttet til en stor og viktig lokalsykehusfunksjon. En diskusjon om hva som er viktigst er uten mening. Vi har ansvar for hele spekteret.
Også denne vinteren har det vært en krevende beleggsituasjon med tilsvarende stor belastning på personalet. Nytt av året er at vi i fire uker etablerte en ekstra sengepost med 20 senger på Pasienthotellet. Denne ordningen blir nå evaluert før vi tar stilling til om den skal videreføres, eventuelt med noen endringer.
Presset på Akuttmottaket ser jeg som en av sykehusets største utfordringer for tiden. Det er viktig at vi definerer disse utfordringene som hele sykehusets ansvar. Mange pasienter blir liggende for lenge i mottaket etter at de er ferdig vurdert, jamfør berettiget klage referert over. Flere tiltak er på gang. Det blir gjennomført organisatoriske endringer med assisterende klinikksjef som får ansvar for Akuttmottaket, og en styringsgruppe bestående av klinikksjefer for de største moderklinikkene får økt ansvar. Når Legevakten flytter ut i løpet av året, blir ledige arealer disponert til mottak/observasjonspost.
Det blir ofte sagt at vi «må jobbe smartere» for å løse utfordringene, «smartere» for at vi skal korte ventetider, holde budsjettet og så videre. Det er helt sikkert mye vi kan forbedre, forenkle og gjøre «smartere». Ute i klinikkene foregår et kontinuerlig forbedringsarbeid. Våre kliniske, pasientnære ledere står på og sørger for at tjenestene stadig blir bedre. Det er disse lederne som kan bidra til at begrepet «jobbe smartere» får et konkret innhold, og ikke bare blir ord.
Det er mye å glede seg over, sykehuset er i kontinuerlig utvikling. Nylig ble Midtnorsk slagsenter offisielt åpnet. Det er all grunn til å gratulere de som står bak et forbilledlig samarbeid til beste for pasientene. Realiseringen av dette senteret er pionerarbeid, og bekrefter den posisjonen St. Olavs hospital har som nasjonal spydspiss innen behandling av hjerneslag.
Tidligere i vinter besluttet regjeringen å støtte NTNUs planer om campusutbygging. Dette er viktig også for St. Olavs hospital, fordi det gir grunnlag for raskere realisering av Senter for psykisk helse som skal bygges i fellesskap mellom NTNU og sykehuset. Det er for tidlig å si når bygget kan stå ferdig, men de første forberedelser er i gang ved at en prosjektorganisasjon nå opprettes.
Og dette er små og store glimt fra sykehushverdagen. En sykehushverdag som i høst ble vist frem i en større serie i Adressa om livet på St. Olav, der mange fine reportasjer viste nettopp dette mangfoldet. Fagfolk sto på for å bidra til opplysende informasjon om universitetssykehuset, og jeg syns også Adressa fortjener honnør for at de legger så mye ressurser i en slik serie.
Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke for mange hyggelige hilsener jeg har fått etter at jeg på nokså kort varsel gikk inn i denne rollen i påvente av tilsetting av ny direktør. Takk også til de tillitsvalgte og hovedverneombud for god dialog og godt samarbeid! Snart er det påske og skiføret er i år sjeldent godt sikret.
Takk for innsatsen i hektiske vintermåneder og god påske til alle!