Opererer med fjernstyrt slange

«Steng kurva, jeg fører den ut».
Med stødig hånd og blikket festet på skjermen over pasienten, trekker overlege og avdelingssjef for gastromedisinsk avdeling, Gunnar Qvigstad, dødt cellevev ut av en abscess i magen til pasienten og fører den ut i magesekken. «Nå kan du åpne», sier han til operasjonssykepleieren. Kurva åpner seg, og dødt vev slippes i magesekken for å oppløses naturlig.

Qvigstad og operasjonssykepleieren er i ett med endoskopet. Han har gjort dette hundrevis av ganger før, selv om denne operasjonen er mer komplisert enn andre. Slangen fungerer som en forlenget hånd, med hjelp av et lite kamera på tuppen, som går inn gjennom munnen og inn til mageregionen til pasienten. I dette tilfellet er det komplikasjoner av en livstruende bukspyttkjertelbetennelse som opereres.

Bedre for pasienten

-Dette er alvorlig syke pasienter som kan ligge ukesvis på sykehus. Her har det utviklet seg en såkalt nekrotiserende pankreatitt, sier Qvigstad.

Ved en slik komplikasjon dannes det store abscesser med dødt vev. Hos pasienten har det gått infeksjon i abscessen, noe som er livstruende uten behandling.
 
Om et par timer vekkes pasienten etter narkosen, og kan spise og drikke som normalt. For bare noen år tilbake ville infeksjonen kunne betydd en stor operasjon:

- Den tradisjonelle behandlingen har vært ekstern drenasje hvor pasienten ligger med dren gjennom bukveggen i lang tid. I verste fall ble pasienten operert med åpen kirurgi som var beryktet for høy komplikasjonsrate og også en høy dødelighet.

St.Olav i front

Qvigstad og de andre endoskopi-ekspertene på Gastro-senteret på St.Olavs hospital opererer nå flere hundre personer hvert år med ulike «mini-invasive» metoder. Alt fra diagnostisering av kreft til kirurgiske inngrep er nå mulig.

Det første fiberoptiske endoskopet ble konstruert i 1957, og prinsippet er stort sett det samme den dag i dag. Endoskopet består av en bøyelig slange med en tupp som kan beveges i alle retninger ved hjelp av to styrehjul. I tillegg har de lyskilde, kamera, arbeidskanal og mulighet for sug, spyl og luft. 

Ved å kombinere ulike endoskopiske teknikker og behandlinger, er St.Olavs hospital blitt et av de ledende sykehusene på denne typen behandling og kirurgi.

- Det startet med kapselendoskopi høsten 2002, men særlig de siste 10 år har vi fått mange nye tilskudd på stammen. I tillegg til de tradisjonelle endoskopiske metodene gastroskopi, koloskopi og ERCP, har vi de siste årene fått en rekke nye endoskopiske instrumenter og metoder.

_{Gunnar Qvigstad har jobbet i over 20 år med endoskopi. Foto: Geir Otto Johansen}

Flere vil få dagbehandling

På operasjonsbordet ligger pasienten. Kun en halvtime tidligere livstruende syk. Qvigstad og resten av teamet inne på operasjonsstua begynner å gjøre seg ferdig.

«Dette kommer til å gå fint, det», sier legen når han ser restene av abscessen på skjermen. Den er nå tømt for dødt vev. Det skal oppløses i magesekken på naturlig vis. Forhåpentligvis vil dette være siste gangen de trenger å gå inn for å tømme.
Qvigstad er ikke i tvil om at dette er fremtidens behandlingsmetode for mange pasientgrupper:

- Når vi bruker slike endoskopiske metoder og opererer fra «innsiden» av mage-tarm kanalen sparer vi den allerede syke pasienten for ekstra påkjenninger som et tradisjonelt kirurgisk inngrep vil medføre, og vi minsker risikoen for komplikasjoner. Vi gir pasienten kortere liggetid, vi er oftest ikke avhengig av operasjonsstue, og sykehuset sparer ressurser.