Når voldtekt blir krigsvåpen

Fredsprisvinneren besøkte St. Olav i 2013

Fredag 5. oktober ble det klart at Denis Mukwege er tildelt Nobels fredspris. For 5 år siden gikk han i korridorene på St. Olav - vant til helt andre forhold. Les om hans besøk på St. Olav her!

​Denis Mukwege, Kongo, og Nadia Murad, Irak, tildeles fredsprisen 2018
Mukwege var i Trondheim i forbindelse med Olavsfestdagene 2013, og i forbindelse med besøket, fikk han også ordnet seg et besøk på Kvinneklinikken her på St. Olavs hospital. Der holdt han et sterkt foredrag - om sin arbeidshverdag og det han kjemper for. Vår eminente kollega Ragnhild Green Helgås skrev en sak fra besøket, som plutselig ble veldig aktuell i dag. I anledning fredspristildelingen, gjengir vi saken her.

Sommer 2013

NÅR VOLDTEKT BLIR KRIGSVÅPEN

Det er fredag ettermiddag en solfylt augustdag i Trondheim, og ved St. Olavs Hospital er det fortsatt ferietid og fredelig. Ved Kvinneklinikken går dagen omtrent som vanlig, med unntak av at det går en mann i korridorene som er vant til atskillig andre forhold. Mannen er Dr. Denis Mukwege fra Øst-Kongo. Jobben hans er å behandle kvinner som er voldtatt, ikke av seksualforbrytere, men av krigsforbrytere.

Mukwege er gynekolog og direktør ved Panzi Hospital i Bukavu, Øst-Kongo. Denne delen av Kongo er fortsatt et konfliktfylt område med spenninger mellom ulike grupperinger, blant annet på grunn av rik forekomst av mineralressurser. Kvinner er en utsatt gruppe her, og antallet voldtekter er stadig stigende. Mukwege har de siste 15 årene drevet fødeavdeling og voldtektsmottak ved sykehuset, og behandlet tusenvis av voldtektsofre med skader så omfattende at de ikke alltid kan repareres.
– Noen voldtektsmenn legger igjen «signaturer», for eksempel i form av at de brenner kvinnens genitalier. Dette er kompliserte skader både fysisk og pyskisk. Alle ofre blir evaluert før behandling, og det er ikke alle som er i stand til å gjennomføre en operasjon, forteller han.

Krigsstrategi

Voldtektene har ifølge Mukwege ingenting med sex å gjøre.
– Kvinner brukes som våpen på en slagmark, som et ledd i en krigsstrategi. Å mishandle kvinner i full offentlighet, foran mannen og barna hennes, gir voldsutøverne makt og kontroll – ikke bare over kvinner, men hele samfunnet. Hvis jeg ikke kan forsvare kona mi eller døtrene mine mot dette, hva slags mann er jeg da?
– Jeg behandlet 11 voldtatte babyer for noen måneder siden. To av dem døde. Hvilke skader resten kommer til å vokse opp med, er vanskelig å si. Det er ikke akseptabelt at sånt skjer for å få kontroll over markeder.
Mulighetene for sanksjoner fra myndighetene er imidlertid få.
– De som burde straffe voldsutøverne, er de samme som gir ordrene om å utøve vold. De er med andre ord en del av problemet. Pengene skal i lomma til noen, helse er ikke anerkjent som en menneskerettighet, sier Mukwege, som ønsker at det kongolesiske folk skal si at nok er nok.
– Vi må lære kvinnene å stille krav til egne rettigheter. De må kunne forvente en viss form for trygghet og ordentlige forhold når de skal føde. Slik det er nå, er behandlingen av kvinner en skam for Kongo.

foto Hagemann og Mukwege

Cecilie Therese Hagemann ved Kvinneklinikken, St. Olavs hospital og Denis Mukwege jobber innen samme felt, men i forskjellige verdener. Foto: Trond Ludvigsen

Det beste og det verste

Mukwege var invitert til Trondheim for å holde et foredrag på Olavsfestdagene, og fikk benyttet anledningen til å besøke Kvinneklinikken ved St. Olavs Hospital.
– Jeg er imponert over utstyret og fasilitetene, men kanskje enda mer over at det er så selvsagt at dette er et tilbud for alle i befolkningen. Sammenlignet med Kongo er dette det beste av det beste versus det verste av det verste.

Ved Kvinneklinikken i Trondheim fødes omtrent 4000 barn i året, ivaretatt av flere titalls leger. Ved Panzi Hospital fødes omtrent 3000, de har til sammenligning tre leger. Sykehuset har et oppfølgingsprogram for pasientene som skal gjøre det enklere for dem  å komme tilbake til samfunnet, men mange av barna som fødes der er resultat av voldtekter, og det skaper problemer for dem når de vokser opp.
–Tusenvis av barn i Kongo mangler fedre og tilhørighet, de blir til minner om voldtekten deres mødre ble utsatt for. På denne måten skapes et ustabilt samfunn som kan vare i generasjoner, sier Mukwege.

foto ansatte Kvinneklinikken og fredsprisvinneren

Dr. Denis Mukwege forteller om forholdene i Øst-Kongo til en lydhør gruppe ved Kvinneklinikken. Foto: Trond Ludvigsen

Den internasjonale stemmen

Hans utrettelige arbeid har gitt internasjonal anseelse i form av blant annet Clinton Global Citize Award og FNs menneskerettighetspris. I tillegg er Mukwege nominert til Nobels fredspris i 2013. Den internasjonale oppmerksomheten er viktig.
– Det internasjonale samfunnet kan være med på å gi oss de verktøyene vi trenger for å få bukt med voldtektene, ved å gi en stemme til de kongolesiske kvinnene og deres krav og rettigheter.
Selv bidrar Mukwege til dette ved å holde foredrag verden over, noe som har satt hans egen sikkerhet i fare. Høsten 2012 ble han utsatt for et attentatforsøk i sitt eget hjem etter å ha holdt et foredrag i New York. Bare tilfeldigheter gjorde at han slapp unna, og han bor nå på sykehuset med vakthold.
– Voldtektene er ikke et populært tema å snakke om, og noen ser nok gjerne at jeg tier. Ved å holde foredrag internasjonalt kan jeg imidlertid bidra til å gjøre noe med årsaken til problemene, ikke bare behandle symptomene. Jeg har behandlet både mor og barn, jeg vil gjerne slippe å behandle barnebarna også, sier han.