Har bedret samarbeidet rundt demenspasientene

Sørtrøndersk demensforum 2018

Kompetansen er bedre ute i kommunene, trykket på sykehuset minker og pasientene får minst like god behandling. Det er konklusjonen etter den tiende utgaven av Sørtrøndersk demensforum på St. Olavs hospital.

​Mandag og tirsdag 28. – 29. mai var rundt 260 helsearbeidere fra de aller fleste «gamle» sørtrønderske kommunene på plass i Kunnskapssenteret for å utveksle erfaringer og bedre samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten rundt eldre pasienter med demens.  Antallet deltakere er det høyeste i forumets ti år lange historie.

Sørtrøndersk demensforum gikk av stabelen 29.-29. mai i Kunnskapssenteret på St. Olavs hospital.
Sørtrøndersk demensforum gikk av stabelen 29.-29. mai i Kunnskapssenteret på St. Olavs hospital. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs hospital

– Vi måtte faktisk sette et tak på 260 i år. Det er egentlig det største antallet vi kan ta imot uten å måtte skru opp deltakeravgiftene og engasjere en profesjonell arrangørkomité. Ett av målene her er jo at kommunene skal ha råd til å sende ut sine helsearbeidere for å øke kompetansen, sier Ingvild Saltvedt, avdelingssjef ved Avdeling for geriatri på St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU.

– Mye bedre samkjøring

Det er Avdeling for geriatri og Ressurssenter for demens som arrangerer Sørtrøndersk demensforum, med Fylkesmannen som garantist, i tillegg til at Alderspsykiatrisk avdeling og Nevrologisk avdeling er med i faglig og praktisk gjennomføring. Intensjonen er å lage et møtested for helsepersonell som jobber med personer med demens i St. Olavs nedslagsfelt.

– I løpet av disse årene har vi opplevd at samkjøringen mellom kommunene og sykehuset har blitt mye bedre, altså hva vi gjør og hva de gjør, sier Saltvedt.

– Kommunene har fått mye mer kompetanse, så på vår poliklinikk ser vi at vi nå kan avvise mange henvisninger på demensutredning fordi jobben egentlig er gjort ute i kommunene. Det er bra for sykehuset, for da får vi bedre kapasitet til å drive med andre ting. Kunnskapsnivået øker og mer riktige pasienter kommer inn til spesialistpoliklinikkene. Da går det i riktig retning.

Poliklinikk for geriatri er den største poliklinikken for utredning av demens på St. Olav, men det utredes også ved nevrologisk- og alderspsykiatrisk poliklinikk.

Rette pasienter på rett plass

Det årlige demensforumet har stor betydning som møteplass og arena for samhandling. I tillegg er det nasjonale kursprogrammet for kommunene viktig. Hver kommune har et eget hukommelsesteam som skal utrede og kartlegge pasientene for demens. I små kommuner kan dette være én koordinator, mens de større har satt ned en gruppe. Fastlegene har et primæransvar for utredningen, mens spesialisthelsetjenesten skal ta seg av de som det er noe ekstra med, og de yngste.

Ingvild Saltvedt, avdelingssjef ved avdeling for geriatri.
Ingvild Saltvedt, avdelingssjef ved Avdeling for geriatri ved St. Olavs hospital, er strålende fornøyd med utbyttet etter det tiende demensforumet i rekken. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs hospital

På selve demensforumet diskuteres mye fag, men arrangørene har også egne møter med hukommelsesteamene der de snakker om organisering og det praktiske.

– Slik får vi oversikt over hvilke tilbud som er i kommunene, og vi diskuterer hvordan vi samhandler slik at vi ikke jobber dobbelt. Vi har også kurs for fastlegene, hvor mange problemstillinger knyttet til demens blir diskutert, forteller avdelingssjef Saltvedt.

– Hele pakken, med de nasjonale føringene, forumet og samhandlingen gjør at vi ser at det bedrer seg. Vi streber mot å gi best mulig behandling for pasientene, og at det helst skjer på et lavest mulig omsorgsnivå, men at de pasientene som skal på sykehuset faktisk får komme på sykehuset.

Når avslutter man behandling?

Saltvedt trekker også fram et spesielt tema fra årets demensforum som det har blitt pratet en del om, nemlig problemstillingen rundt demens som en livsforkortende sykdom. Tirsdag holdt førsteamanuensis Lisbeth Thoresen fra Avdeling for helsefag ved Oslo Universitetssykehus et foredrag om alvorlig sykdom og død, og hvordan man forholder seg til pasienter som kanskje ikke vil leve godt etter videre behandling.

Les også: Den gode død

– Vi har fokus på dette med samtaler med pasienter og pårørende om hva vi gjør. Skal man behandle en lungebetennelse på en eldre og alvorlig demenssyk pasient, for eksempel? Dette må vi har en plan for og det må være gjort på en skikkelig måte, helst før situasjonene oppstår. Bør pasienten legges inn? Vi jobber med å få til bedre rutiner for dette, og vi har et godt utgangspunkt i en ny nasjonal veileder for palliasjon som også ble gjennomgått her i år, sier Saltvedt.

– Det er viktig å få på plass diagnoser, men også viktig å få best mulig pasientomsorg når pasienten blir skikkelig dårlig, og det er viktig at vi legger oss på riktig nivå.

Nytt fylke, nytt navn

Nå som Trøndelag har blitt til ett fylke, vil det bli noen endringer når forumet skal arrangeres neste år. I år har de hatt en navnekonkurranse gående der deltakerne kan komme med forslag og vinne gratis deltakelse neste år. Men – om det blir én felles samling for hele fylket, er heller tvilsomt.

– Vi ser egentlig for oss at det er best at vi deler det opp slik at vi har tilsvarende arrangementer rundt de sykehusene som utreder personer med kognitiv svikt, altså at Levanger og Namsos har sine egne arrangementer for sine nettverk. Det er viktig med nærhet til de man skal forholde seg til, men dette er noe vi skal diskutere med Fylkesmannen og komme tilbake til, understreker Saltvedt, som er svært fornøyd med gjennomføringen og programmet under årets demensforum.