– Dette er en oversett pasientgruppe

– Vi redder barn fra kreft og livstruende skader, men hva skjer etterpå? spør barnelege Kari Risnes. Barne- og ungdomsklinikken er i gang med et stort prosjekt som skal undersøke effekten av hjernetrening for barn og unge med ervervet hjerneskade.

– Mange barn og ungdommer som pådrar seg hjerneskader, det kan for eksempel være etter hjernesvulst, infeksjon eller en ulykke, kommer seg ofte raskt til hektene fysisk. Men de kognitive og psykiske vanskene som ofte følger med, er nesten usynlige bortsett fra hos dem selv og deres nærmeste. På sikt blir dette en tung bør å bære.

Tung bør forsvant

Det sier nevropsykolog og forsker Torun Gangaune Finnanger. Hun er en av pådriverne i teamet ved Barne- og ungdomsklinikken som er i gang med prosjekt hjernetrening.

– Vi har allerede et pilotprosjekt bak oss fra 2015. Da inkluderte vi fire ungdommer i alderen 13 til 16 år, og vi opplevde dette som en knallsuksess, legger nevropsykolog og stipendiat Anne Elisabeth Brandt til.

– Flere av disse opplevde at det var en tung bør som forsvant fra skuldrene deres. Det vi kan bidra med, er å gi dem en forklaring på hvorfor de gjør det de gjør. Skapet blir skikkelig satt på plass, det er en lettelse, sier Brandt.

BUK_hjernetrening.JPG
På bildet, bak fra venstre: Barnelege og nestleder Torstein Rø, prosjektsykepleier Marith Risan, prosjektleder og barnelege Kari Risnes og nevropsykolog og stipendiat Anne Elisabeth Brandt. Foran fra venstre: Nevropsykolog og forsker Torun Gangaune Finnanger og studiesykepleier Line Simonsen. Foto: Frode Nikolaisen

Forskning viser at barn og unge som får denne type hjerneskader, blant annet trenger god tilrettelegging i skolen. Hvis ikke blir de fort hengende etter.

– De som opplever utfordringer i skolen sier de ofte føler seg alene. Når vi kan fortelle at dette skyldes den skaden eller sykdommen de har hatt, er det lettere å bære dette med seg videre. Slike forklaringer skaper en større forståelse for de dette gjelder, utdyper barnelege Kari Risnes.

Julie (17) var en av de aller første som deltok på hjernetrening ved St. Olav. 17-åringen ble påkjørt i 80-sonen, og landet med hodet først i asfalten. Ingen ser hjerneskaden hun pådro seg, men den har endret livet hennes.

Les hennes historie i VG+

15 millioner i forskningsstøtte

Prosjektet er tildelt 15 millioner kroner fra Norsk forskningsråd, der det er opprettet et nytt program for rehabiliteringsprosjekter. Blant rundt 60 søkere ble fire prosjekter tildelt midler, 15 millioner havnet altså på St. Olav og gjennomføres i samarbeid mellom forskere på St. Olav og Oslo Universitetssykehus.

– Det finnes ikke slike tilbud til barn og unge fra før av. Vi redder barn fra kreft, men hva skjer med dem etterpå? spør Risnes, som er opptatt av at helsevesenet må ta seg både tid og råd til denne pasientgruppen. Hun får støtte hos psykologspesialistene.

– Barn er ikke bare små voksne. I oppveksten er de i utvikling, hjernen er også i utvikling. Ved hjerneskader er det derfor stor fare for tap, og dermed kan hele utviklingen skades. Voksne som får kognitive utfordringer etter hjerneskader, vet i alle fall hva de har mistet og det er lettere å sette ord på det. Barn som er i utvikling merker ikke nødvendigvis hva de mister på grunn av skaden. De merker bare at omgivelsene forventer noe de ikke kan gi. Mangelen blir en del av barnet og oppveksten, og mange opplever denne annerledesheten som tung, sier Anne Elisabeth Brandt.

Inkluderer 80 barn i studien

Denne type skader rammer flere hundre barn og unge hvert år. Skadene kan redusere kognitive funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse, læring, språk og utførende handlinger.

– Tidligere har man trodd at de kognitive funksjonene ikke var mulig å trene opp etter skader. Nå ser vi at det kanskje er feil, og det utvikles derfor ulike måter å trene hjernen på. Denne studien tar derfor sikte på å videreutvikle gruppebaserte hjernetreningsmetoder for voksne som har vist lovende resultater, sier Torun Gangaune Finnanger.

– Utførende handlinger, eller eksekutive funksjoner, er viktig for mennesker. Det handler om helt hverdagslige ting som å kle på seg, lage mat, ha et sosialt liv, prestere på skolen. Vi trenger disse ferdighetene hele tiden, og dette prosjektet handler om å trene opp dette for de skadede, sier Anne Brandt.
Hjernetreningsmetodene fremmer en bevisstgjøring når det gjelder hvordan hjernen løser hverdagslige oppgaver. Studien skal inkludere 80 barn og ungdom i alderen ti til 18 år, og det er fortsatt mulig å melde sin interesse for aktuelle pasienter i aldersgruppen 10 - 18 år.
Les mer om prosjektet og hvordan du kan melde din interesse for deltakelse her
Hver enkelt deltager deltar i et gruppekurs med til sammen fire personer over sju kursdager. Familien inkluderes også i studien, og deltagerne tar også med seg treningen hjem. Alle deltagere følges i tillegg opp i ettertid for å måle effekter.

– Vi ser også mot skolevesenet. Prosjektet skal tilby informasjon til blant annet kontaktlærer, på denne måten håper vi å spre informasjon om de ulike tilfellene, sier Gangaune Finnanger.