– Alle fortjener å behandles med respekt

På St.Olavs hospital, Regional sikkerhetsavdeling har noen av de ansatte et helt spesielt ansvar. 24 timer i døgnet følger de med på én person; en person som er siktet for en kriminell handling, og som er sendt hit av retten for å holdes under nøye observasjon.

Legene, psykologene og helsepersonellet i sengepostene som har ansvaret for den antatte gjerningspersonen, har gått ut av sin vanlige rolle som behandlere, og inn i norsk domstol sin tjeneste.

– Vi har ett mål for øye, nemlig å bidra til en rettferdig rettsak, sier Ragnhild Johansen, avdelingssjef for Rettspsykiatrisk døgnobservasjon.

Lever i nåtida

Dersom det utføres en alvorlig kriminell handling, vil retten i mange tilfeller be om en vurdering av den siktedes psykiske helsetilstand. Det gjøres over 500 vurderinger i året, og disse utføres av sakkyndige oppnevnt av retten. Observasjonen bygger på samtaler med siktede, politidokumenter og helseopplysninger.

Les også: Verdifulle erfaringer fra Brøset samlet i perm

Men det er ikke alltid dette går an å gjennomføre. Den siktede kan nekte å samarbeide, er for ruset til å kunne vurderes skikkelig, eller ha en så sammensatt diagnose at en grundigere observasjon er nødvendig. Derfor innførte Stortinget en lov som gjør at den siktede kan legges inn til undersøkelse i et psykiatrisk sykehus, nemlig straffeprosessloven §167. Det er slike personer som kommer til observasjon på Brøset, og her blir vedkommende vanligvis mellom 4 til 6 uker.

– Vi har et grunnleggende menneskesyn på avdelingen, der vi fokuserer primært på personen som kommer til oss. Vi lever i nåtiden, uavhengig av hva du har gjort før og om du har gjort grusomme handlinger. For oss er den som kommer inn et menneske som vi skal behandle med respekt, men samtidig med varsomhet, sier Egil Brovold, spesialsykepleier.

Observasjonen går ut på å følge nøye med på personen gjennom hele døgnet. Enten det er i samspill med andre innlagte, mens de lager mat, driver håndarbeid eller gjør andre aktiviteter.

–Vi ønsker å se på samspillet mellom observanden og andre mennesker. Dette gir oss et tydeligere blikk på hvordan observanden fungerer psykisk, og det er en unik observasjonsarena å kunne tilby på høyeste sikkerhetsnivå innen psykisk helsevern, sier avdelingssjef Ragnhild Johansen.

Observasjonene føres ikke inn i helsejournalen, men i skjermet rettspsykiatrisk elektronisk journal. Dette er opplysninger som senere skal kunne brukes i en rettsak, forklarer Johansen:

– Observanden er ikke innlagt som pasient ved sykehuset, fordi oppholdet er en del av en rettslig prosess. Det gis likevel helsehjelp under observasjonstiden dersom det oppstår behov som ikke kan utsettes til etter endt opphold her. 

Startet i upløyd mark

Det foreligger ikke detaljerte retningslinjer fra helsemyndighetene om hvordan rettspsykiatriske døgnobservasjoner skal gjennomføres og dokumenteres. Ei heller om samhandling med andre involverte aktører. Derfor har avdelingen måttet gjøre et stort nybrottsarbeid på dette feltet. I løpet av de siste seks årene er det lagt ned en massiv innsats for å lage et opplegg som er forsvarlig, både for den innlagte og for ansatte.

– Vi har jobbet systematisk og grundig med å få på plass et standardisert forløp for de som er inne på observasjon. Vi startet i upløyd mark og har arbeidet frem de systematiserte rutinene, gjennom samarbeid med flere eksterne og interne samarbeidspartnere, sier Johansen.

Og det er flere som har fått øynene opp for fagmiljøets kompetanse. De siste årene har de opplevd et stort oppsving i antall forespørsler fra sakkyndige og påtalejurister landet rundt, som ønsker å sende siktede gjerningsmenn til RSA Brøset og Trondheim.

– Både det faglige miljøet og sikkerheten rundt er robust nok til å tåle enda mer pågang, sier Johansen.
Når observand nummer hundre kommer gjennom dørene tirsdag 21. august 2018, kommer vedkommende til et grundig gjennomgått og faglig solid opphold, mener Johansen:

– Det viktigste er å ivareta rettssikkerheten til de som kommer til oss. De som har vært her vil få et bredt og godt dokumentert grunnlag for rettens vurdering når det kommer til psykisk helsetilstand.