Helsedebatt og valg

Internt i sykehusene vet vi at budsjettpolitikken overfor sykehusene har vært svært stram de siste 13 årene. All kvalitetsforbedring er finansiert av oss som arbeider her gjennom omstilling.

I august deltok jeg i «den store helsedebatten» under Arendalsuka. Her uttrykte jeg stor bekymring for at politikerne later til å tro at dette kan fortsette. Ambisjonsnivået er svært høyt og det tror jeg det må fortsette å være. Det betyr at sykehusene nå må ha større bevilgninger, og en større andel av de offentlige budsjetter.

Den politiske debatten preges fortsatt av svært stor lyst til å bruke penger på gode formål. Samtidig snakkes det ikke åpent om økende andel eldre og lavere økonomisk vekst. Jeg tror nok nasjonen vil merke strammere tider etter hvert. Mitt budskap er at sykehusene har vist stor omstillingsevne og dyktighet. Vi vil bære vår del av lasset videre, men vi ønsker at byrdene framover fordeles mer rettferdig og at politikerne åpent anerkjenner vår innsats og våre utfordringer.

De medisinske mulighetene vil fortsette å vokse raskt. Manglende evne og vilje til å finansiere sykehusene kan gradvis føre til at et todelt helsevesen, hvor de som har god økonomi kjøper det de ikke får i det offentlige, i det private. Dette er ikke en ønsket utvikling.

Hvis du synes dette er et politisk innlegg, så er det nettopp det det er. Vi som arbeider i helsesektoren har også en demokratisk plikt til å opplyse den politiske debatten med vår kompetanse og våre synspunkter.

Partipolitiske anbefalinger kommer jeg imidlertid ikke med. Jeg respekterer fullt ut hver enkelt medarbeiders valg. Det viktigste for meg er at du deltar. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag.

Godt valg!