– Små endringer kan gi tryggere behandling

St. Olav-gynekolog Christian Tapperts sterke engasjement for pasientsikkerhet har gjort ham til en viktig ressurs både på lokalt og nasjonalt plan. Nå har han også tatt fatt på vervet som leder av Legeforeningens utvalg for kvalitet og pasientsikkerhet.

 

​Den tyske 40-åringen var langt på vei et naturlig valg for Legeforeningen da utvalget for perioden 2017-2019 skulle settes sammen. Han hadde allerede verv i Legeforeningen, både som representant for kirurgiske LiS i Landsstyremøter og i FUGO (Foreningen for Utdanningskandidater i Gynekologi og Obstetrikk). Og når det gjelder å gi råd om kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i helsetjenesten, både inn mot sentralstyret og til Legeforeningens representanter i Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, kunne de neppe fått en bedre mann.

Christian Tappert i samtale med en av kollegaene på avdelingen. Foto
Christian Tappert er i dag en dedikert fødselslege ved Fødeavdelingen på St. Olavs Hospital. Gjennom sin interesse for fødselshjelp ble han også tidlig opptatt av pasientsikkerhet. Her i samtale med en av kollegaene på avdelingen. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs Hospital

– Da jeg ble spurt om å lede utvalget skjønte jeg at jeg ikke var helt uegnet. Ved St. Olavs Hospital, der fokuset på kvalitetsforbedringsarbeid er sterkt, bruker vi samme forbedringsmodell som den Legeforeningen fremmer. I tillegg har jeg sittet i en flott arbeidsgruppe om infeksjoner og antibiotikabruk som  kvalitetsindikatorer opp mot Helsedirektoratet, sier 40-åringen.

– Jeg ønsker å prøve nye ting og se om små forandringer kan gjøre hverdagen til pasienten bedre og tryggere, og det tror jeg jeg har god støtte for.

– Legges godt til rette

Fra januar i år fikk han satt av 30 prosent av sin stilling på Kvinneklinikken på St. Olav til å drive forbedringsarbeid, blant annet som nyvalgt leder i det nasjonale utvalget. Klinikksjef ved Kvinneklinikken, Kjell Åsmund Salvesen, var utelukkende positiv da Tappert ble spurt om å ta fatt på oppgaven, så da ble ikke valget vanskelig.

– Dette viser hvor godt det legges til rette for forbedringsarbeid og pasientsikkerhet her på hospitalet, at dette er en viktig sak for ledelsen. Dette har jeg også snakket varmt om i utvalget, noe som blant annet har ført til at det neste møtet vårt over sommerferien blir lagt til St. Olav for å høre fra direktørstaben hvordan vi jobber med dette hos oss, særlig opp mot ledelsen. Det er klart at ikke alt er perfekt her, særlig når det gjelder kapasitet, men det skjer mye bra og det legges til rette for at ting kan bli bedre, sier Tappert.

Fra Aachen til Trondheim

Christian Tappert kom til Norge som utvekslingsstudent på fjerde året fra RWTH-universitetet i Aachen i Tyskland i 2001. Det var da han kom i kontakt med Kvinneklinikken på St. Olavs Hospital fordi han i løpet av utvekslingsåret fant ut at han ville utdanne seg til gynekolog.

– Undervisningen her var veldig god, og jeg fikk et svært godt inntrykk av faget. I Tyskland blir gynekologi sett på kun som en spesialistoppgave, og vi så sjelden at legene ville ha med seg studenter, for eksempel under uketjenesten. Jeg var i Norge i ett år før jeg fullførte studiet i Tyskland, men holdt hele tiden kontakten med Kvinneklinikken, blant annet gjennom sommervikariat. Jeg bestemte meg raskt for å komme tilbake til Norge, forteller han.

Fra 2005 fikk han seg stilling som assistentlege på Gyn på Levanger før han kom til St. Olavs Hospital på Øya i 2008, hvor han nå er overlege på Fødeavdelingen.

– Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at fødselshjelp var det jeg trivdes best med i faget. Jeg hadde stor interesse for alt som hadde med det å gjøre, og det var nok også slik jeg først ble engasjert i pasientsikkerhet, sier den dedikerte fødselslegen.

Forbedring i team

Han kom tidlig inn i utvalg knyttet til dette, blant annet som representant for Gynekologi Midt-Norge i referansegruppen for Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS), siden keisersnitt er ett av inngrepene som overvåkes i NOIS.

Christian Tappert har satt sitt preg på veggene i kontorlokalene på Kvinneklinikken med sitt forbedringsarbeid. Foto.
Christian Tappert har satt sitt preg på veggene i kontorlokalene på Kvinneklinikken med sitt forbedringsarbeid. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs Hospital 

Listen over verv har siden blitt lang, og da pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» hadde trygg kirurgi som satsingsområde ved St. Olav fra 2014, ble ansvaret for breddingen av dette området på hele hospitalet lagt til Kvinneklinikken.

– Det var egentlig litt tilfeldig at dette havnet hos oss. Det startet med en innkalling til et læringsnettverk, der det viste seg at vi til en viss grad tolket utfordringen rett da vi meldte på et helt team fra avdelingen fremfor enkeltansatte. Vi inkluderte både operasjonssykepleiere og jordmødre i arbeidet. Dette gjorde vi som de eneste fra St. Olav, noe som førte til at vi kom raskt i gang og så resultater, sier han.

Sjekklistesuksess

Den største oppgaven var å utarbeide fellesprosedyrer for hvordan WHOs sjekkliste for trygg kirurgi skulle benyttes. Dette er en sjekkliste som består av tre deler som skal dokumenteres – før anestesi, før operasjonsstart og ved operasjonsslutt.

– Bruker man en standardisert sjekkliste for alle operasjoner gir det færre komplikasjoner. Det er godt dokumentert. Vi hadde ingen felles prosedyre for hvordan denne sjekklisten skulle brukes tidligere, men nå har vi en felles for alle operasjonsstuene. I 2013 ble listen brukt på kun halvparten av operasjonene, mens dokumentasjonen nå er oppe i 92 prosent, ifølge Tappert.

Kulturendring

Tappert har de siste årene, i likhet med mange andre, fått muligheten til å ta utdanning for å lære mer om den standardiserte arbeidsmetodikken i forbedringsarbeid, den samme som ligger bak blant annet pasientsikkerhetsprogrammet. Han kan nå titulere seg som forbedringsagent.

Nå om dagen er det reduksjon av sykehusinfeksjoner som er satsingsområdet på St. Olavs Hospital, noe Tappert har ansvaret for på Fødeavdelingen.

– Jeg er blitt veldig glad i metodikken, og vi har hatt mange forbedringsprosjekter på Fødeavdelingen med svært gode resultater. Noen har virkelig endret rutinene og kulturen i avdelinga, for eksempel dette med å ha jordmor tilstede under fødselen, sier han og viser fram forbedringsplakaten i avdelinga.

– Det er snakk om å gjøre ganske enkle endringer. Man prøver først i småskala før man skalerer opp. Da blir det mulig å teste hva som fungerer underveis. Det er motiverende å se effekten.

Åpen forelesning

I fredagsforelesningen denne uken (fredag 21/4 klokken 8 i auditoriet på Kunnskapssenteret) skal Tappert snakke mer om forbedringsarbeidet ved St. Olavs Hospital.

– Jeg vet at det gjøres veldig mye bra her på St. Olav, men det er viktig at vi er klare over det, og at vi viser fram prosjektene til hverandre slik at vi kan hjelpe hverandre å bli bedre. Særlig implementering av satsningsområdene i Pasientsikkerhetsprogrammet er et godt eksempel på det, sier han.

– Vi kan lære mye av hvordan andre avdelinger har fått ting på plass, så man trenger ikke å starte på null. Dette sparer mye tid og ressurser, er mer motiverende for de ansatte og fører til raskere resultater.

Christian Tappert. Foto
Tappert er særlig stolt av å ha fått innført et tiltak som sier at det alltid skal være en jordmor tilstede under fødselen. Han mener det ofte må en kulturendring til i avdelingene for å kunne få resultater innen pasientsikkerhet. Foto: Elling Finnanger Snøfugl/St. Olavs Hospital