Vil grublingen til livs

Engelskmannen bak behandlingsformen metakognitiv terapi gjestet årets Nidarosseminar på Øya.

 

Torsdag og fredag ble den åttende utgaven av det høyt ansette fagseminaret avviklet på Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital. Det to dager lange seminaret i regi av Nidaros DPS er kjent for å ha hatt en imponerende liste profilerte forelesere på besøk, og fungerer også som et kurs rettet mot klinisk behandling.

 

- Stor lokal ekspertise

I år har psykologen og professoren Adrian Wells fra Universitetet i Manchester vært det store trekkplasteret, i tillegg til Hans Morten Nordahl, som er professor i klinisk psykologi ved NTNU og prosjektleder ved Regional Enhet for Traumebehandling og PTSD ved Nidaros DPS.
Nordahl er en autoritet i Norge på kognitiv og metakognitiv behandling, men det er Adrian Wells som regnes som selve opphavsmannen bak behandlingsformen metakognitiv terapi, som har vært årets tema.
Han har publisert over 130 vitenskapelige artikler, kapitler og bøker om kognitive prosesser og behandlinger av angst og depressive lidelser.

– Det er alltid fint å besøke Trondheim. Her er den lokale ekspertisen stor, og jeg registrerer med glede at dere har omfavnet behandlingsformen. Det synes jeg er fornuftig, innledet professoren, som startet torsdagen med å stille noen viktige spørsmål og gi en bakgrunn for prinsippene i terapiformen.

Negative tanker klister seg

Metakognitiv terapi brukes i dag til å behandle lidelser som generalisert angstlidelse, posttraumatisk stresslidelse, tvangslidelse, sosial fobi og depresjon. Dette er per i dag den best dokumenterte behandlingen ved depressive lidelser.

Studier viser at kun halvparten blir friske fra sin depresjon etter endt behandling med andre eller eksisterende behandlingsformer, og at halvparten av disse igjen opplever tilbakefall etter 18 måneder.

– Forbedringspotensialet er altså stort, og vi kan bli bedre, poengterte Wells.

I behandlingen handler det ikke om å prøve å kontrollere tankene, men å kontrollere oppmerksomheten. Poenget er at tankene lever sitt eget liv, og at vi har det bedre med å vite hvilke tanker vi ikke skal fokusere på.
I stedet for å jobbe med innholdet i den deprimerte personens tanker, sikter metakognitiv terapi altså mot å redusere selve grublemengden. Mange kommer inn i et negativt mønster de ikke klarer å løsrive seg fra, med bekymring, grubling og fokusert oppmerksomhet på farer.

– Det er denne tankegangen vi må utfordre. Hva er det som gjør at negative tanker klistrer seg fast? spurte Wells.

– Terapien gjør det mulig å tenke om det å tenke, som en observant. Vi må forstå hva det er som forårsaker denne vedvarende negative tenkningen hos pasientene, understreker engelskmannen.

Ser fram mot jubileum

Målet med Nidarosseminaret i år er ifølge Nidaros DPS å styrke kompetanse på behandling av spesifikke lidelser, i tillegg til å rette fokus på generelle prinsipper for metakognitiv terapi. Etter kurset skal deltakerne kunne forstå og benytte metakognitive teknikker i terapi, og de skal ha en grunnleggende forståelse av prinsippene.

Avdelingssjef ved Nidaros DPS , Odd Gunnar Ellingsen, understreket i sin introduksjon at seminaret nå har blitt en godt etablert tradisjon med et svært godt faglig innhold.

– Vi har allerede begynt å se fram mot 10-årsjublileet om to år, sier han.