Trygt å bli gravid med revmatisk sykdom?
NKSR markerer neste mandag ti år med innsamling av data og formidling av kunnskap. På jubileumsseminaret får du blant annet vite mer om hvordan revmatiske sykdommer oppfører seg i svangerskapet.
13. juni er det nøyaktig ti år siden den første pasienten ble registrert i registeret for svangerskap og revmatiske sykdommer, RevNatus, som er administrert fra Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) på St. Olavs Hospital.
I dag er hele 1420 svangerskap fra 14 sykehus registrert, noe som har gitt og vil gi betydelig kunnskap om hvordan svangerskap kan påvirke betennelsesaktige revmatiske sykdommer - eller omvendt - hvordan sykdommen påvirker svangerskapet.
Seksjonsleder Hege Svean Koksvik (t.v.) og sykepleierfaglig rådgiver Bente Jakobsen. Foto: Elling Finnanger Snøfugl
Flere får klarsignal
På seminaret blir det gitt et kort tilbakeblikk på den kunnskapen NKSR har tilegnet seg som er av betydning for pasientene, og litt om historikken og prosessen rundt det å drive en nasjonal kompetansetjeneste.
En de mest interessante punktene på programmet er at en av brukerne, som selv har gjennomgått flere svangerskap, kommer for å fortelle om sine erfaringer, og ikke minst om hvilke forventninger personen har hatt til NKSR som tjeneste. Da hun først kom til NKSR var hun av den oppfatning at et svangerskap ikke var mulig for henne. Nå har hun to barn.
Ofte tidlig fødsel
Forskningen har avdekket viktig informasjon som sier noe om utfallet av svangerskapene og hvilke medisiner som kan brukes underveis, men også sykdomsaktivitet opptil et år etter fødsel. Det gjenstår likevel å finne ut mye om sammenhengene mellom sykdommen og svangerskapet og hvorfor noen blir bedre mens andre blir verre, forklarer seksjonsleder Hege Svean Koksvik.
– Vi vet at kvinner med denne type revmatiske sykdommer har færre barn enn normalbefolkningen. Om dette skyldes sykdommen i seg selv eller om det er et bevisst valg er noe vi ser på. Vi ønsker også å lære mer om hvordan det går med barna over lengre tid, og om hvordan de medisinene pasientene går på påvirker svangerskapet. Et trekk vi ser er at disse barna ofte fødes for tidlig, sier hun.
60 prosent opplever bedring
Det man også vet er at kvinner med leddgikt reagerer ulikt på graviditet, men at det fremdeles er mange spørsmål som må besvares om hvorfor noen opplever bedring i sykdommen under graviditeten - og andre ikke. Omtrent 60 prosent av kvinner med leddgikt opplever en bedring av symptomene under svangerskap sammenlignet med før. Hos omtrent 40 prosent vil sykdommen forbli uforandret eller forverre seg.
– På seminaret får du vite mer om sykdomsaktiviteten under svangerskapet. Dette er sammensatt, sier Svean Koksvik.
350 fødsler i året
Sykepleierfaglig rådgiver Bente Jakobsen opplyser at omtrent 0,5 prosent av alle svangerskap i Norge har en mor med betennelsesaktig revmatisk sykdom.
– I Norge er det årlig cirka 350 fødsler av kvinner med revmatisk sykdom, og bruken av registeret kan blant annet gi oss svar på hvordan svangerskapet forløper og hvordan det går med barna, spesielt med tanke på vekst. Noen kommer også til oss og lurer på om de i det hele tatt kan bli gravide med sykdommen og medisinene de går på, sier Jakobsen.
Jubileumsseminaret starter klokken 12.30 mandag 13. juni.
Påmelding gjøres via nksr@stolav.no, men drop-in er også mulig.