Torturofre bør tilbys bedre behandling

Norsk psykologforening​ tildeler hvert år denne prisen til «en kandidat som gjennom sitt doktorgradsarbeid har gitt et vesentlig bidrag til psykologisk fagkunnskap».

– Det er nok tema for doktorgraden som har sikret meg denne prisen. Avhandlingen er verken konseptuelt eller metodisk prisverdig, men tema i seg selv er nok såpass viktig at det kanskje fortjener en pris, sier Øveraas Halvorsen.

I doktorgradsarbeidet ønsket Joar Øveraas Halvorsen å se på følgetilstander hos personer som var blitt utsatt for tortur. Arbeidet skulle i tillegg se på effektive rehabiliterings- og behandlingstilnærminger.

– Av de viktigste funnene vil jeg spesielt fremheve to punkter. Vår behandlingsstudie viste at psykologisk behandling potensielt kan hjelpe så mange som 60 prosent av pasientene. 20 prosent kan igjen defineres som friske etter behandling, men at så mange som 60 prosent fikk en symptomlettelse som gjør hverdagen bedre er verdt å merke seg.

Øveraas Halvorsen bemerker at studiet har metodiske svakheter og at resultatene kun bør brukes som en foreløpig indikasjon på at torturofre kan få moderat utbytte av behandling. Han håper resultatene kan stimulere til økt behandlingsforskning på torturofre.

– I tillegg finner vi liten støtte i arbeidet for antagelsen om at personer med mye dissosiative symptomer vil respondere dårlig på ordinær psykologisk behandling av posttraumatisk stress (PTSD). Vi så nemlig at pasienter med mye dissosiative symptomer ved oppstart, hadde like stor effekt av behandlingen som personer med lite dissosiative symptomer, sier Øveraas Halvorsen.

– Satt på spissen kan vi ut fra våre funn si at antagelsen om at disse personene responderer dårlig på vanlig behandling, frarøver dem viktig og riktig behandling. Vi fant ingenting som tilsier at torturofre som lider av mye dissosiative symptomer ikke skal tilbys ordinær behandling, sier psykologen.

Øveraas Halvorsen sier det er påfallende lite forskning på ettervirkningene av tortur og at mer kunnskap er nødvendig for å hjelpe personer som utsettes for tortur. Årsaken til manglende forskning kan i følge psykologen henge sammen med vanskeligheter med å nå denne pasientgruppen.

– Tortur er et mørkt kapittel for menneskeheten og det er overraskende at det i 2016 ikke er et tilbakelagt kapittel. Tvert i mot har vi sett i den såkalte «krigen mot terror» at også vestlige demokratier tar i bruk tortur som virkemiddel, noe som videre øker behovet for kunnskap. Jeg har i flere år tatt til orde for at vi behøver mer fokus på behandling av torturofre i Norge og at vi trenger bedre og mer tilrettelagt behandling. Det beste tilbudet for denne pasientgruppen er tverrfaglige og spesialiserte behandlingssentre, her har de kommet lengre enn oss både i Sverige og Danmark.

– Det er nok litt tilfeldig. Jeg har lenge ønsket å bli psykolog og jeg fikk øynene oppfor militærpsykologi da jeg avtjente førstegangstjeneste, blant annet da vi øvde på krigsfangesituasjoner. Dette samlet både interessen for psykologi og interessen for asyl- og flyktningpolitikk. Tortur er den mest ekstreme traumatiske hendelsen man kan bli utsatt for, det er jo snakk om å bli tatt til fange og deretter med intensjon bli påført smerte og lidelse, sier Øveraas Halvorsen.

– En bilulykke kan oppleves som traumatisk, men det er et fåtall utsatte som vil få psykologiske ettervirkninger. Blant voldtatte opplever rundt halvparten av ofrene psykiske lidelser i etterkant, men tallet blant torturofre er sannsynligvis enda høyere. Tortur er den traumatiske livshendelsen som innebærer størst risiko for at ofrene utvikler psykiske helseplager i etterkant. Selv om tortur kan oppleves fjernt blant de fleste nordmenn, kommer det årlig personer hit som er utsatt for tortur. Dette er sterkt traumatiserte mennesker som erfaringsvis har problemer i hverdagslivet og det er viktig å finne ut hvordan disse kan hjelpes, avslutter psykologen.​