Styrker kompetansen i akuttmottaket

St. Olavs Hospital forsterker legekompetansen i front, og setter i verk nye tiltak for å sikre en god og forsvarlig akuttbehandling. – Tiltakene er helt nødvendige for å håndtere en stor økning i antall pasienter og sikre at vi gir trygg og god behandling, sier sykehusdirektør Nils Kvernmo.

 

​Styret ved St. Olavs Hospital ble i dag orientert om den pressede situasjonen i akuttmottaket på Øya, og avvikene som er varslet etter et landsomfattende tilsyn med diagnostisering og behandling av sepsis (blodforgiftning) i akuttmottak. 

Pasientene venter for lenge

Tilsynet avdekker at sykehuset ikke har tilstrekkelig styring og kontroll for å sikre at pasienter med mistanke om sepsis blir identifisert raskt, og at behandling settes i gang innen forsvarlig tid. Fylkesmannen mener at akuttmottaket drives med for høy risiko og at pasientsikkerheten ikke er ivaretatt til en hver tid.
– Det er helt avgjørende for oss at befolkningen kan stole på at de får den best anbefalte behandling når de kommer til akuttmottaket vårt, og jeg deler Fylkesmannens bekymring etter tilsynet. Vi setter nå i verk nye tiltak for å sikre en trygg og forsvarlig drift i akuttmottaket. Det betyr at vi forsterker tiltak som har gitt resultater de siste årene, men også innfører nye rutiner og sterkere kontroll, sier Kvernmo. Han understreker at det ikke er fremragende behandling å bruke lenger tid enn anbefalt på diagnostisering.

Flere leger i front

– Det er ikke holdepunkter for at behandlingsresultatene er dårligere ved St. Olavs Hospital enn ved andre sykehus, men organisering av pasientflyten i mottaket er for dårlig. I tillegg viser tilsynet at vi dokumenterer for sent. Disse forholdene krever at vi gjør noe nå, sier Kvernmo.
Konkret styrkes legekompetansen i akuttmottaket. I tillegg til de fem legene som allerede er ansatt, tilføres to kirurger. Det skal bidra til raskt tilsyn av kirurgiske pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp. Legene skal også inn i triageringen (vurdering av hastegrad), sammen med sykepleierne, for å få raskere avklaring og raskere oppstart av behandling. Det blir en ny gjennomgang av pasientflyten for å løse flaskehalser og finne bedre måter å organisere driften på.

Pasienttilstrømmingen øker

Antall pasienter til akuttmottaket har økt med 25 prosent fra 2012 til 2016. Det viser aktivitetstall fra Mottaksavdelingen.
– Dette er en stor belastning for hele sykehuset, men gjør særlig utslag i akuttmottaket, som verken fysisk eller ressursmessig er dimensjonert for denne økningen. Problemet blir enda større i de periodene hvor det er mange ferdigbehandlede pasienter, sier sykehusdirektøren.
Fylkesmannen har vært bekymret for organisering og drift av Akuttmottaket siden det landsomfattende tilsynet i 2007. Siden den gang er det satt i verk flere tiltak som har gitt ønskede resultater.
I tillegg til fem nye legestillinger, er det blant annet innført triage for å prioritere og identifisere risikopasienter. En egen akuttdatabase er tatt i bruk for å kunne styre aktiviteten.
– Utfordringen nå er at tilstrømmingen av pasienter øker mer enn effekten av tiltak for å løse problemet.  Nå må vi gjøre mer av det som virker, men også se på nye måter å jobbe på, mener Kvernmo.

Strategisk satsing på akuttbehandling

Fremragende akuttbehandling er løftet opp som et nytt strategisk satsingsområde og konkretiseres i sykehusets forbedringsprogram for 2017 (styresak 16.12.2016). I «Mottaksprosjektet», som har sett på akuttbehandlingen i hele sykehuset, er det allerede gjort viktige kartlegginger som man nå bygger videre på.
– Selv om vi gir et godt helsetilbud til befolkningen, er det en erkjennelse at vi må organisere oss bedre på akuttområdet. Da er det en ekstra drivkraft i å sette dette øverst på agendaen, sier Nils Kvernmo.
Det legges nå opp til månedlig kvalitetsrapportering til sykehusledelsen og styret, i tillegg til en jevnlig dialog med Fylkeslegen.