Styrker kompetansen i akuttmottak
Styret behandlet i dag rapporten om mottaksfunksjoner og oppgavefordeling i St. Olavs Hospital. – Hele styret er imponert over det arbeidet som er gjort med å utrede denne saken, sier styreleder Anne Breiby.
Marit Kvikne
Publisert 22.06.2016
Sist oppdatert 20.07.2016
Hun peker på at arbeidet vil ha stor betydning for kvaliteten på tilbudet til pasienten, og styret ble i dagens møte enige om viktige prinsipper for faglig organisering.
I første omgang handler det om å styrke samarbeidet med legevaktsentralen i Orkdalsregionen og sende de uavklarte pasientene til rask medisinsk vurdering i Trondheim.
St. Olav-modellen
Styret vedtok i dag det som nå har fått navnet «St. Olav-modellen». Et prinsipp som betyr at all aktivitet i St. Olavs Hospital drives som ett sykehus, uavhengig av geografisk lokalisasjon. Dette er langt på vei en modell som er godt innarbeidet i St. Olavs Hospital ved at virksomheten ved for eksempel Orkdal og Øya ledes fra moderavdelingene på Øya i Trondheim.
– Med dagens styrevedtak forsterkes dette prinsippet, og er nå blitt førende for drift og utvikling av tilbudet ved universitetssykehuset, sier Nils Kvenrmo.
Overlegeledelse i front
Høy medisinsk kompetanse og tverrfaglig samarbeid er viktig for å stille riktig diagnose så raskt som mulig. Tradisjonelt har akuttmottakene basert seg på ynger leger i mottaket og spesialister lenger bak i rekken. En modell som er nokså lik i norske sykehus.
Nå styrker St. Olavs Hospital kompetansen hos de som møter akuttpasientene først.
– Gjennom delprosjektet «Overlegeledelse i front» er det godt dokumentert at overleger som utøver klinisk ledelse og gir beslutningsstøtte i mottakssituasjonen, fører til raskere avklaring i liggetid for de pasientene som blir innlagt, sier sykehusdirektøren.
Forutsetningen for å få det til er at det etableres en kirurgisk og indremedisinsk vurderingsenhet i Trondheim. Det vil være en utvidelse og en forsterking av dagens observasjonsenhet, og betyr at du får høy medisinsk legekompetanse raskt i vurderingen og at pasientene slipper å bli sendt mellom flere steder.
Uavklarte tilstander til Trondheim
Allerede i dag går de aller sykeste akuttpasientene til Trondheim, og ikke via Orkdal Sjukehus. Det er pasienter med hjerteinfarkt, hjerneslag eller store skader fra ulykker og liknende.
– Utfordringen er pasientene som kommer inn med uavklarte tilstander, som for eksempel magesmerter eller tung pust. Ofte er det eldre pasienter. For å sikre at de sykeste av disse får den beste behandling, er det i dag gjort et vedtak som legger til grunn om at disse pasientene skal direkte til Trondheim, sier Kvernmo.
Legevaktsamarbeid
Dagens styrevedtak peker også på mulighetene som ligger kommunesamarbeidet i Orkdals-regionen når det kommunale tilbudet utvides til å bli døgnåpent. Det betyr at døren fortsatt vil være åpen for akutt hjelp når tilstanden er klar og ikke trenger avansert behandling.
– Noe av det viktigste vi kan gjøre er å forsteke samarbeidet mellom St. Olavs Hospital, Orkdal og legevaktsentralen. Det gjør det mulig å gi et bedre tilbud til de letteste akuttpasientene, sier sykehusdirektør Nils Kvernmo.
Det skal nå utredes en felles akuttfunksjon med kommunene i Orkdalsregionen innen 1. januar 2017.
Det er i dag ikke ekstra bevilgninger for å gjennomføre nye tiltak, men de må realiseres gjennom omprioriteringer og mer effektive måter å jobbe på.
Dagens styresak oppsummerer resultater og anbefalinger i prosjektet «Mottaksfunksjoner og oppgavefordeling». Prosjektet favner bredt og mandatet peker på flere områder.