Kreftsykdom i et kulturelt perspektiv

Innvandrerhelse

Kreft er den mest fryktede sykdommen i Palestina. Ordet cancer unngås, og sannheten holdes skjult for pasienten.

 

​Samar Albarghouthi, som er doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt, NTNU, forsker på alle kulturelle sider av kreft. Blant annet det å fortelle sannheten, medbestemmelse og kommunikasjonen i kreftomsorgen, familien og miljøet rundt pasienten.

Kreftpasienter i Palestina

-Til tross for all tilgjengelig informasjon om kreftsykdommen og forebygging, er dette et tabu. I ytterste konsekvens er pasienten den siste som får vite om diagnosen. Folk er redde for sannheten. Familie og de nærmeste privatiserer sykdommen og tar over kontakten og dialogen med omverden og helsevesen for å skjerme pasienten.

I Palestina er det vanlig at pasienter selv søker helsehjelp, men oftest sammen med en eller to familiemedlemmer.

Samar Albarghouthi forteller at dette gjelder også for palestinere som bor i Israel, til tross fra at det her finnes et moderne helsevesen og offentlig tilgjengelig informasjon om kreftsykdommer.

-I Palestina unngår vi å bruke cancer eller saraton på palestinsk, og omtaler det som «det». Samfunnet oppfatter kreft som en snikende sykdom der du må kjempe deg gjennom aggressiv behandling som kan skade også normale celler og ikke bare de syke. Pasienten betraktes som et offer som heretter ikke kan ta egne beslutninger. Ødeleggelse, okkupant og liknende ord som kan knyttes til terror brukes om kreftsykdom.

Sosial markedsføring

-Utfordringene for det palestinske samfunnet er å bli kjent med sykdommen, sette den på dagorden, omtale den, bruke de riktige ordene og jobbe med at det er bedre å fortelle og vite enn ikke å vite. Sannheten må gis gradvis, og den må deles, forteller Samar Albarghouthi.

Albarghouthi sitt doktorgradsarbeid er fortsatt under arbeid, og vil bli tilgjengelig når det publiseres.

Samar Albarghouthi, som er doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt, NTNU. Foto
Samar Albarghouthi, som er doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt, NTNU. Foto: Privat

Informasjonsplikt

-I Norge har helsepersonell plikt til å informere. Pasienten har rett til medvirkning og informasjon. I pasientens rett ligger også ønsket om ikke å få informasjon.

Dette gjelder ved all kontakt med norsk helsepersonell, også ved alvorlig sykdom som var temaet på seminaret ved St. Olavs Hospital fredag 4. november 2016 som en del av Trondheim internasjonale festival. Hovedprest Øyvind Taraldset Sørensen ved St. Olav var dagens innleder.

Hill-Aina Steffennach (til venstre), Transform, og doktorgradsstipendiat Samar Albarghouthi, NTNU. FotoHill-Aina Steffennach (til venstre), daglig leder Transform, i samtale med doktorgradsstipendiat Samar Albarghouthi, NTNU. Foto: St. Olavs Hospital

Innvandreres møte med helsevesenet