Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Egen uke for endometriose i mars

Mange kvinner lever fint med endometriose, mens andre igjen har store plager. Det finnes behandling for tilstanden, som har sin egen Awareness Week 3. - 9. mars.

Christina Yvonne Olsen
Publisert 20.07.2016
Grafisk brukergrensesnitt, tekst
3. - 9. mars får sykdommen endometriose ekstra oppmerksomhet, symbolisert med en gul sløyfe.

Endometriose betyr at vev som normalt kler innsiden av livmoren, begynner å vokse andre steder i kroppen. Dette kan være smertefullt, og kan​ gjøre det vanskelig å få barn. Årsaken til endometriose er ukjent.  

Symptomer på endometriose

De vanligste symptomene på endometriose er smerter nederst i magen (bekkenhulen) og vansker med å bli gravid. Disse smertene varierer fra vage til kraftige. Noen har smerter hele tiden, mens andre får smerter bare på spesielle tidspunkter. Dette kan være under sex, når de har avføring eller under menstruasjon. Sterke smerter kan være vanskelig å leve med, og noen kan bli redde de har fått kreft. Endometriose er ikke kreft.

Det er imidlertid viktig å huske at menstruasjonssmerter er i seg selv svært vanlig, og ikke alle med menstruasjonssmerter har endometriose. Men sterke menstruasjonssmerter som går ut over dagliglivet kan være tegn på endometriose, da tilstanden kan forverre menstruasjonssmerter. Noen kan også føle seg sliten og uvel, eller får problemer med å sove.

Fruktbarhetsproblemer er også vanlige. Man tror at den viktigste grunnen til infertilitet ved endometriose er at irritasjonstilstanden i bukhulen gir et ugunstig miljø for befruktning av eggcellen. Mange kvinner med denne tilstanden kan få barn på vanlig måte, men omtrent 1 av 3 kvinner med endometriose trenger medisinsk hjelp for å bli gravide. Noen kvinner oppdager ikke at de har endometriose før de forsøker å få barn. Noen kvinner har imidlertid endometriose uten å oppleve symptomer i det hele tatt.​​

Sannsynligheten for å få endometriose øker fra puberteten og topper seg i 40 - årsalderen. Etter dette synker risikoen igjen.
De vanligste stedene legene finner endometriose er rundt eggstokkene, egglederne, utsiden av livmoren og på veggen inne i bukhulen. Endometriose kan også oppstå på endetarmen og urinblæren.​​

Teksten er hentet fra helsenorge.no, og her kan du lese mer om endometriose​

En person og en gutt


 
Aktiv: Mona Berg Evjen har en relativt sjelden og mild form for endometriose; i lysken. Hun tar medisiner, og lever greit med noen bivirkninger. - Noen kvinner har store plager av sykdommen. Den er normalt ikke livstruende, men kan gi store smerter. Unge jenter og kvinner som har så store menssmerter at reseptfrie smertestillende ikke gir lindring, bør oppsøke fastlegen sin, sier Berg Evjen, som jobber som frivillig i Endometrioseforeningen. Hun er glad for at sykdommen får litt ekstra oppmerksomhet i mars. Her sammen med sønnen Magnus (7) i klatrehallen. Foto: Privat
   

Hva er viktig å vite om endometriose?


 
  • ​Menstruasjonsmerter som  påvirker en kvinnes deltagelse i vanlige hverdagsaktiviteter, som  arbeid, skolegang , gymnastikk og fritidsaktiviteter, er grunn til å søke fastlege. 
  • P-piller tatt uten opphold ( kontinuerlig)  og smertestillende av typen NSAID har god effekt på menssmerter, og er viktig behandling ved mistenkt endometriose. 
  • P-piller tolereres vanligvis godt. Dersom kontinuerlig p-pille i 3-6 måneder ikke har effekt, bør pasienten henvises til gynekolog for vurdering om det bør gjøres laparoskopi  (kikkhullsoperasjon) for diagnose. Tenåringer kan ha endometriose, selv om det er sjelden.
  • Endometriose må behandles utfra viktigste symptom for kvinnen. Dersom hun har barneønske, anbefales å prioritere at hun oppnår graviditet først​. Hormonell medisinsk behandling for smerter har preventiv effekt og utsetter graviditet.
  • Endometriose er en kronisk tilstand hos kvinner i fertil alder, men inaktiveres som regel ved overgangsalder.
Kilde: Gynekolog Ingrid Marie Ringen, St. Olavs Hospital

Diagnostisering og behandling

Det finnes ingen enkel undersøkelse som kan avsløre endometriose. Derfor må en gynekolog lage et snitt i buken og stikke inn et instrument med et kamera slik at strukturene inne i bekkenet kan ses. Denne prosedyren kalles laparaskopi – ofte kalt kikkhullskirurgi. En laparaskopi er en diagnostisk undersøkelse, altså en undersøkelse for å finne ut hva som er galt, men gir også muligheter for å behandle sykdommen mens legen er inne i buken med instrumentet.

Behandling av endometriose avhenger av om du ønsker å bli gravid eller ikke. Dersom du ikke ønsker å bli gravid, kan du bruke hormonpreparater som p-piller. Disse legemidlene gjør at områdene med endometriose inne i buken krymper, blør mindre og dermed gjør mindre vondt.
Hvis du har et ønske om å få barn i nærmeste fremtid, kan kirurgisk behandling for å fjerne endometriosen være det beste alternativet. Dette kan lette smertene,og øke sjansene for unnfangelse. Det finnes også fertilitetsbehandling for kvinner med endometriose, og disse har like god sjanse for å bli gravid med fertilitetsbehandling (IVF) som andre kvinner med infertilitet. 

Les mer om infertilitet her​​