– Lever ikke lenger med dyre medikament-stenter

Stor norsk studie ledet av St. Olav-overlege publiseres i prestisje-tidsskrift og vies stor oppmerksomhet på tirsdagens hjertekonferanse i Roma.

 

​Resultatene av verdens største stent-studie, som har vært ledet av overlege og professor Kaare Harald Bønaa ved klinikk for hjertemedisin ved St. Olavs Hospital, presenteres på den internasjonale hjertekongressen i Roma tirsdag 30. august.

Kaare Bønaa 555.jpg
NORSTENT-studien har vært ledet av overlege og professor Kaare Harald Bønaa ved Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital. Foto: Frode Nikolaisen

Over 32.000 eksperter innen hjerte- og karsykdom er samlet på kongressen, der den norske studien «NORSTENT» har en sentral plass i programmet. Resultatene publiseres samtidig i New England Journal of Medicine, som er det mest prestisjetunge av alle vitenskapelige tidsskrift.

– Dette viser at norsk klinisk forskning kan hevde seg i verdenstoppen, sier overlege Bønaa.

Forventninger

Stenter brukes ved utblokking av trange kranpulssårer, altså årene som sørger for blodforsyningen til hjertemuskelen. Innsnevringer i kranspulsårene kan føre til angina pectoris, hjerteinfarkt og plutselig død.

Utblokking av kranspulsårer med stenter er en av de hyppigst utførte behandlingsprosedyrer innen medisin. Hvert år gjennomgår flere millioner pasienter over hele verden slik behandling. Resultatene fra den norske studien har derfor vært imøtesett med stor spenning.

– Arbeidet har på pågått i åtte år og har involvert mer enn 100 norske forskere ved alle norske universitetssykehus, i tillegg til Feiring-klinikken. Studien er den største behandlingsstudien som noen gang er gjennomført i Norge, forklarer Bønaa.

– Ikke bedre livskvalitet

Hovedfunnet er at det er mindre forskjell i behandlingseffekt enn forventet mellom dyre medikament-stenter og billigere metall-stenter.

– Pasienter som fikk dyre medikament-stenter levde ikke lenger, og hadde ikke bedre livskvalitet enn pasienter som fikk vanlige metall-stenter, forklarer overlegen.

Dannelse av arrvev forekom sjeldnere i medikament-stentene enn i metall-stentene. De som fikk medikament-stenter trengte derfor sjeldnere nye behandlinger i oppfølgingsperioden enn de som fikk metall-stent. Men også her var forskjellen mindre enn forventet.

– Hvis man behandler 30 pasienter med medikament-stent unngår man én ny behandling sammenliknet med om man behandlet de med metall-stent, sier Bønaa.

Gode helseregistre

Overlegen fra St. Olavs Hospital skryter av norske pasienter, som villig stiller opp for å delta i gode forskningsprosjekter.

– Vi har også gode helseregistre som gjør det enklere for oss å følge opp pasientene enn det er for forskere i mange andre land, sier han.

Den største utfordringen for Bønaa og forskene har vært å finansiere prosjektet. Norges forskningsråd har vært hovedsponsor, men heller ikke forskningsrådet har ordninger som gjør det mulig å finansiere et klinisk pasientforsøk som strekker seg over 8 år.

– Vi har derfor vært gjennom kritiske faser der vi har vært usikker på om vi i det hele tatt ville klare å gjennomføre prosjektet, sier overlege Bønaa.

Nå er de allikevel i mål, og studien finner du nå publisert i New England Journal of Medicine.