– Avvikles med flagget til topps

Når Hysnes-prosjektet avsluttes i midten av juni og siste deltaker reiser hjem, tar de faste ansatte fatt på nye oppgaver i St. Olavs og NTNU. Seksjonsleder Hanne Tenggren mener de har gjort seg noen svært spennende erfaringer, særlig når det gjelder bruken av ikke-medisinskfaglige terapeuter i behandlingen.

​Det femårige prosjektet ble forlenget med ett år for å utvikle og drive programmet og forskningen videre, men helseminister Bent Høie har besluttet at prosjektet ikke skal videreføres. Dermed blir 17. juni siste dag med drift for Hysnes Helsefort i Rissa. Høie vil putte pengene som fristilles i potten for «Raskere tilbake»-ordningen, som fordeles til helseregionene.

– Unikt fagmiljø

Målet har siden oppstarten i 2010 vært å utvikle arbeidsrettet rehabilitering for å få mer kunnskap om hvordan man på best mulig måte får sykmeldte tilbake i jobb. Hanne Tenggren mener de avvikler med flagget til topps.

– Vi har hatt stor innsøking og fulle grupper det siste året. Vi har utviklet et unikt fagmiljø som drifter et innovativt program. Interessen utenfra har også vært stor, både fra andre rehabiliteringsinstitusjoner, skole, kommune, helse og psykiatri som har hospitert her, sier hun.

– Jeg mener vi har skapt og levert noe svært verdifullt, og forhåpentligvis vil mange kunne bruke de erfaringene vi har gjort oss videre.

160606 Hysnes avvikles, tenggren og skagseth 555.jpg
HAR UTRETTET MYE: Seksjonsleder Hanne Tengrren ved Hysnes Helsefort og fysiolog, fagkoordinator og teamleder Martin Skagseth. Foto: Elling Finnanger Snøfugl

Mestring og funksjon

Tenggren forteller at det var stor skepsis til prosjektet i starten, blant annet fordi man har personer med psykiske lidelser, smerte og utmattelse i samme grupper.

– Forskningen viser derimot ikke bare at det er mulig, men faktisk hensiktsmessig. De fleste har et bilde med flere plager, og med sammensatte grupper blir det fokus på mestring og funksjon fremfor diagnose. For oss handler det om å se hele mennesket, og det mener jeg vi har klart godt gjennom et tverrfaglig team med felles faglig plattform.

Denne er ACT (Acceptance and Commitment Therapy), som er en form for atferdsterapi som i hovedtrekk dreier seg om å utvikle mer fleksibilitet for å kunne leve et rikt og verdibasert liv også med det som er vondt og vanskelig. Dette danner grunnlag for varig, stabil deltakelse også i arbeidslivet.

Utradisjonell sammensetning

På Hysnes har de hatt 12 fagkoordinatorer - psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, idrettsfaglige, sosionomer, vernepleiere og rådgivere som alle har en klinisk funksjon. Det spesielle er at de alle er terapeuter for et knippe deltakere uavhengig av om de har medisinskfaglig bakgrunn eller ikke.  Dette har ifølge Tenggren vært mulig gjennom å gi hele staben, inklusiv administrasjon og kjøkken, omfattende undervisning og veiledning regelmessig.

– I spesialisthelsetjenesten er dette utradisjonelt, men vi har vist at det er mulig og funksjonelt. Det har styrket tverrfagligheten og bidratt til en mer helhetlig tankegang i møte med pasientene, sier hun.

– ACT er en svært pragmatisk tilnærming som oppleves som egnet både for målgruppen og for en tverrfaglig stab. Personlig egnethet og villighet til å være i kontakt med sine egne prosesser, er vel så viktig som fagbakgrunn, hevder Tenggren.  Hun trekker spesielt frem nysgjerrighet, fleksibilitet og læringsvillighet som egenskaper de har sett etter ved rekruttering.

– Mulig med ikke-medisinskfaglige

En av disse ikke-medisinskfaglige terapeutene er Martin Skagseth. Fysiologen har fungert som fagkoordinator og teamleder på Hysnes, og forteller om et svært sterkt tverrfaglig miljø. De ansatte har månedlig undervisning og veiledning for å utvikle et felles «språk» i møte med pasientene, og den enkelte ansatte får ifølge Skagseth en formidabel faglig og personlig utvikling.

– Jeg tror nok vi kan takke solid opplæring og veiledning på det vi gjør for den høye kvaliteten på det kliniske tilbudet vi gir, mener han.
Skagseth peker på tilbakemeldinger fra deltakerne som også forskerne har fanget opp.

– De opplever å bli møtt med den samme tilnærmingen uansett hvem de møter i staben.

Underveis har Skagseth kunnet tvile på sine egne prestasjoner som terapeut.

– Dette har jeg etter hvert skjønt er noe også de medisinskfaglige terapeutene gjør. Det å være i kontakt med egne prosesser og utfordringer i arbeid med mennesker som strever, har vært både krevende og svært berikende. Arbeidsmiljøet vårt har vært preget av en enorm raushet der det å dele også dette har bidratt til utvikling også for de andre, forteller han. 

– Dette er noe av det jeg vil savne mest med Hysnes - å kunne glede meg til å gå på jobb og vite at jeg ikke går alene, også når store utfordringer venter - og at det er menneskelig å være usikker.

Presenterer forskningen

Nær sagt alle de ansatte har nå fått andre jobber ved St. Olavs hospital som de tar fatt på når tilbudet avvikles. Hanne Tenggren blir LiS-lege ved Tiller DPS, mens Martin Skagseth går til NTNU, der han skal skrive doktorgrad om Hysnes og erfaringene rundt prosjektet.

Doktorgraden vil blant annet undersøke om et arbeidsplassbesøk, som en del av et rehabiliteringsopphold for deltakere med sammensatte lidelser, gjør at deltakerne kommer seg raskere og mer bærekraftig ut i arbeid.

– Den vil også inneholde en kvalitativ del som vil se på opplevelsen til deltakerne og terapeutene målt gjennom intervjuer, samt en helseøkonomisk bit, forklarer Skagseth.

De fleste deltakerne på Hysnes har deltatt i ulike forskningsprosjekter.

Forskningen vil bli presentert den 10. juni klokken 09-16 på Hysnes Helsefort. Der vil man også få et innblikk i innholdet i det kliniske tilbudet ved Helsefortet.