Stramt 2016-budsjett vedtatt

Styret ved St. Olavs Hospital vedtok i dag budsjettet for 2016. – For å holde omstillingskravet på et gjennomførbart nivå for klinikkene, har vi måttet redusere ambisjonsnivået på investeringssiden, sier styreleder Milian Myraunet.

Det betyr at planlagt overskudd er redusert for å komme i mål, og det blir tøffere i årene som kommer. For St. Olav er utfordringen neste år på 250 millioner kroner. Det er omtrent dobbelt så mye som de siste årene.
– Vi skal fortsette å gi fremragende behandling, og heldigvis har vi et godt utgangspunkt. Ledere og ansatte har levert gode resultat over mange år nå, og vi klarer også et overskudd i 2015, sier styrelederen.

Styret pekte på at nytt akuttbygg på Østmarka er den viktigste investeringen nå. Gjennomføringen er avhengig av at sykehuset fortsatt klarer å holde budsjettet og sette av investeringsmidler.

Gjennomførbare rammer på klinikkene

Knapt 100 millioner kroner av det totale effektiviseringskravet er fordelt ut på klinikker og divisjoner.
– Vi vet at vi trenger fortsatt god omstilling i driften, men samtidig er vi veldig opptatt av at omstillingskravene skal være gjennomførbare, sier Myraunet.

Det reelle omstillingskravet for klinikkene er på én prosent. Psykisk helsevern har fått noe mindre, mens klinikkene for rus og avhengighetsmedisin, anestesi, intensiv og bildediagnostikk er skjermet helt for kutt i budsjettrammen.
– Bakgrunnen for dette er at vi skal ivareta størst vekst i psykisk helsevern og rus, og at vi må sikre god kapasitet i den operative delen av virksomheten, påpeker styrelederen, og viser blant annet til stort press på kreftkirurgien.

Øker aktiviteten

Når klinikkene har tatt sitt, gjenstår 167 millioner kroner. Dette tas blant annet gjennom å senke ambisjonsnivået på investeringssiden. I tillegg er fortsatt aktivitetsøkning både et krav og helt avgjørende for å nå budsjettmålet.

– Vi tar høyde for at aktiviteten øker mer i psykisk helsevern og rus enn i den somatiske delen av virksomheten. Det er spesielt innenfor for ambulant virksomhet i psykisk helsevern at aktivitetsveksten skal komme, sier styrelederen.

Styret ba om at det gjøres en ekstra avklaring med Helse Midt-Norge for å sikre felles forståelse når det gjelder håndteringen av den gylne regel.

Utfordrende ambisjonsnivå

Nye behandlingsformer og kravet til økt aktivitet og kortere ventetider utfordrer evnen til fortsatt omstilling. Styret er bekymret for sykehusets økonomiske rammebetingelser, og mener at budsjettet for 2016 ikke er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Styret ba derfor om at det må følges spesielt med på hvilken virkning budsjettet har på arbeidsmiljø og pasientsikkerhet.

– For styret er det viktig å vite hvor smertegrensen går, og hvilke muligheter sykehuset har til forbedring av driften. Mye av det siste er beskrevet i forbedringsprogrammet for 2016. Her beskrives tiltak innfor de strategiske satsingsområdene som skal bidra til at sykehuset oppfyller visjonen om fremragende behandling, sier styrelederen. Forbedringsprogrammet tar opp både pasientsikkerhet og ledelse av forbedringsarbeidet.

Tre arbeidsgrupper ser på tiltak

Det jobbes på flere plan for å klare budsjettkravet. Det er opprettet tre arbeidsgrupper som skal bistå klinikkene for at de skal komme i mål med budsjettet. Det handler om å finne nye tiltak til økt aktivitet - og inntekter - eller redusere kostnadene neste år og på sikt. Disse gruppene vurderer bedre utnyttelse av utrednings- og behandlingskapasiteten og styring av pleieressursene gjennom redusert bruk av innleid arbeidskraft, overtid og vikarbruk. Den tredje gruppen jobber med å begrense varekostnadene.