Store mirakler kan være ganske små

​Et for tidlig født barn påvirker hele familien. Ofte må barnet tilbringe sine første leveuker eller måneder på sykehuset. På nyfødt intensiv er det viktigste først og fremst å redde de små, skjøre livene, og i fortsettelsen er det pleie og omsorg av den lille pasienten i samspill med sin familie som er i fokus for personalet.

– Familieperspektivet er viktig for oss, og vi er opptatt av å drive det vi kaller familiesentrert omsorg. De skal lære seg å være en familie under spesielle forhold, og det er viktig at vi gir rom, veiledning og hjelp til det når det er nødvendig. I behandlingen av premature ønsker vi foreldre på banen helt fra starten, sier Ragnhild Støen som er avdelingssjef ved Nyfødt intensiv på St. Olavs Hospital.
– Vi har en rolle i et kort tidsrom hvis man tenker på et helt liv, men noen er jo her i mange måneder. Det er klart vi får et nært forhold til både de små pasientene og familiene deres.

Eget pasientforløp for premature

Ved St. Olav er det innlagt omtrent 140 pasienter i året som er født før svangerskapsuke 35. Av disse er 15-20 ekstremt premature, det vil si født før svangerskapsuke 28.
– Vi jobber nå med å utarbeide et standardisert pasientforløp for premature i Midt-Norge. Hensikten er å sikre at barn som fødes prematurt får et kvalitetsmessig godt og likeverdig tilbud i spesialisthelsetjenesten i vår helseregion. Dette inkluderer hva som skjer fra en gravid kommer til sykehus med truende prematur fødsel til barnet fødes, hva som skjer under oppholdet på nyfødtintensivavdelingen, og hvordan barnet og familien eventuelt skal følges opp etter hjemreise, forteller Støen.

Markering av Verdens prematurdag i Norge - Prematurforeningen

En dag som bør feires

Lilla er symbolfargen for premature, og etter planen skal blant annet Rockheim i Trondheim lyse lilla opp i dag til ære for små helter. Berit Tamnes er seksjonsleder for sykepleierne ved Nyfødt intensiv, og er opptatt av at verdens prematurdag er en dag som bør feires.

– Det er jo en festdag for alle som har opplevd å få et prematurt barn som det går bra med, sier hun. Og selv om det kan være store medisinske utfordringer for de minste premature, går det faktisk bra med de aller fleste.
For tidlig fødte barn har et annerledes reaksjonsmønster enn terminbarn.
– Det er viktig å lese hvert enkelt barns behov, og vi jobber mye med å tolke signaler. Vi lærer foreldrene å tolke signaler på at babyen er sulten, trøtt eller sliten, og ønsker at foreldrene skal ha mest mulig med pleie og omsorg av barnet å gjøre. I deres eget tempo, så klart, og vi jobber hele tiden med å trygge foreldrene på at de er de beste omsorgspersonene for sitt barn, sier Tamnes.

I dag reiser også flere premature barn tidligere hjem enn hva som var vanlig før.
– Den vanlige praksisen nå er at sykepleierne drar hjem til familien og hjelper til med sondemating etter utskrivelse. På den måten er det også enklere for familien å komme i gang med sitt vanlige hverdagsliv hjemme, sier Tamnes.

Helseproblemer

Forekomsten av helseproblemer og forsinket utvikling er større jo mer prematurt barnet er født.
– Resultatene for premature barn i Norge er gode og sammenlignbare med resultater fra andre land. I Norge overlever mellom 60 og 70 prosent av barn født i uke 24, og av dem som fødes i uke 27, er overlevelsen rundt 90 prosent. En del av disse barna vil imidlertid ha helseproblemer og/eller utfordringer med forsinket utvikling, og vil derfor trenge ekstra oppfølging både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Barn født før uke 28 følger vi med regelmessige kontroller på sykehuset fram til skolealder, for å fange opp eventuelle utviklingsproblemer og iverksette tiltak tidligst mulig, sier Ragnhild Støen.

Medisinske fakta om prematuritet

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtavdeling i stedet for å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via sondre fra nesen/munnen ned i magesekken), og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34 er moderat premature, og kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen - med noe ekstra overvåking. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sondre ned i magesekken. De trenger ofte medisin for å forebygge pustestopp i en periode. Noen trenger også pustestøtte eller ekstra tilførsel av oksygen.
Barn født i uke 28-31 er veldig premature, og vil ofte trenge pustestøtte.  Alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge intravenøs næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 28 kalles ekstremt premature, og vil nesten alltid trenge en form av pustestøtte. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling. Etter utskrivelse fra nyfødtintensivavdelingen følges de frem til skolealder med regelmessige kontroller på sykehuset for å fange opp eventuelt utviklingsproblemer slik at tiltak kan iverksettes tidligst mulig. Ved slike kontroller er det både undersøkelse av lege, fysioterapeut, spesialpedagog og andre yrkesgrupper etter behov. Disse barna følges også med hyppigere kontroller på helsestasjon det første leveåret sammenlignet med andre barn.