«Prektigere sykehus finnes ikke i dette land»

I 2015 er det 80 år siden det nåværende Røros sykehus åpnet sine dører. Siden 1976 har sykehuset overlevd 22 nedleggingsvedtak. Gratulerer med vel overstått!

Bildet viser åpningen av Røros sykehus i 1935.
Bildet er fra åpningen av Røros sykehus i 1935.

​Vi er kanskje litt på etterskudd med gratulasjonen. Dagens Røros sykehus åpnet sine dører 14. juli 1935, men 80-årsmarkeringen fant sted lørdag 7. november.

Historie tilbake til 1644

Selve åpningen i 1935 ble foretatt av daværende ordfører i Røros Olav Guldahl. Det var en svært fornøyd ordfører som kunne åpne det nye sykehuset, som til sammen hadde kostet 140 000 kroner. Siden det allerede var samlet inn 190 000 kroner til det nye sykehuset, var Røros herredens sykehus også sikret 50 000 kroner til drift det første året. Det var distriktslege Ridderseth som under åpningen 14. juli 1935 uttalte følgende: «Prektigere sykehus finnes ikke i dette land».

Men 80-åringen har faktisk en eldre historie å se tilbake på. Det har nemlig vært sykehusdrift på Røros siden 1644. Berglegene som driftet helsetilbudet den gang var en del av arbeidsstokken ved Røros kobberverk.
– Disse var tidlig ute med begrepet jobbglidning, de fungerte nemlig også som barberere, barteskjærere og mottakere av kull og proviant, forklarer Jan Gunnar Skogås, som de siste årene har vært avdelingssjef ved Røros sykehus. Skogås er i dag konstituert klinikksjef ved Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer. Ikke helt unaturlig, da det i stor grad er den klinikken som er involvert i dagens drift av Røros sykehus.

Røros_sykehus_80aar_dagens_535.jpg
 

– Ærefullt oppdrag

Skogås har like fullt spilt en viktig rolle i utviklingen av dagens modell etter at mulighetsstudien i regi av Helse Midt-Norge staket ut kursen for ny virksomhet og nytt innhold på Røros.

Røros_sykehus_80aar_Ytterhaug_Kvernmo_320.jpg– Det var et ærefult oppdrag jeg ble tildelt som prosjektleder for nye Røros sykehus i 2010, som førte til omstillingen og etableringen av ny virksomhet. Sammen med dyktige medarbeidere klarte vi å etablere og bevise en levedyktig sykehusvirksomhet som passer i et lokalmiljø i tett interaksjon med kommuner og et flott moderhus, sier Skogås.
Røros sykehus har for øvrig vært en del av moderhuset St. Olavs Hospital siden 1983. At det i det hele tatt er sykehusdrift i bergstaden i 2015 er smått utrolig. Siden 1976 har sykehuset nemlig overlevd 22 nedleggingsvedtak, det siste så sendt som i 2008.

I dag innehar Lisbet Ytterhaug rollen som daglig leder i Skogås’ fravær. Hun har vært en del av staben siden 1994 og tok 7. november i mot 140 gjester til jubileumsmiddag.
– Det har vært mange kamper på Røros de siste 40 årene og ansatte følte seg stolte under jubileumsmiddagen, meg inkludert. Det var artig å ha med seg alle ansatte på en slik fest, sier Ytterhaug.

Jan Gunnar Skogås under jubileumsmiddagen 7. november. 
Jan Gunnar Skogås er i dag konstituert klinikksjef ved Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer. I forkant jobbet han lenge som avdelingssjef ved Røros sykehus. Foto: Kjell Bull 

Røros har forstått samfunnets endring

Til stede på jubileumsmiddagen var også administrerende direktør Nils Kvernmo. Han benyttet anledningen til behørig skryt av Røros.


Røros_sykehus_80aar_middag_320.jpg– Det norske samfunnet har endret seg radikalt i de årene Røros sykehus har eksistert. Vi har gått fra å være ett av Europas fattigste land til å bli det rikeste. Helsetjenesten har gått fra å være liten med lite å tilby, til å bli stort med effektive behandlingstilbud for stadig flere lidelser. Dødeligheten av hjerteinfarkt er halvert siden 1987, over 70 prosent av kreftpasientene overlever og gjennomsnittlig levealder er økt med åtte år bare siden 1960.  Økt levestandard er selvsagt viktig, men hovedforklaringen på den dramatiske forbedringen av helsetjenesten er forskning, kunnskapsutvikling og spesialisering, sier Kvernmo.

Med dette bakteppet er direktøren er imponert over jobben som er gjort.
– Spesialiseringen har ført til sentralisering og press på lokalsykehusene. Samfunnet på Røros skal ha ros for å ha forstått at denne endringen ikke bør motarbeides, men utnyttes til å skape en ny plattform for Røros sykehus. Mange lokalsykehus er i disse dager spent på hva som sies om deres fremtid i Nasjonal helse- og sykehusplan som kommer i november. Denne diskusjonen er ikke lenger relevant for Røros sykehus, som i dag er en del av Universitetssykehuset i Trondheim, sier Kvernmo.

Driftsmodellen på Røros er planlagt kirurgi for St. Olavs nedslagsfelt, kombinert med desentraliserte spesialisthelsetjenestetilbud og sengepost for befolkningen i fjellregionen.
– St. Olavs Hospital står for driften og garanterer dermed kvaliteten. Jeg takker Røros sykehus for innsatsen igjennom 80 år og ønsker lykke til med fremtiden! avslutter Nils Kvernmo.