Be fastlegen om medisinliste

Det bidrar til riktig behandling, og kan redde livet ditt.

 

Havner du på sykehus med hjerteproblemer, er du legens sikreste kilde til hvilke medisiner du bruker fast – og hvilke medisiner du har tatt i dag. Du må også vite hvilken dose du bruker. Er det 50 eller 100 mg tabletter du tar?
Bruker du to eller flere medisiner, er det nesten umulig å huske alt. Medisiner har ofte navn som er vanskelig å huske, og medisiner for ulike sykdommer kan ha navn som er ganske like. Du kan få utlevert medisin på apotek med et annet navn enn det legen har skrevet ut. Virkestoffet er det samme, men navnet og utseende på emballasjen kan variere.

Legene har ikke felles oversikt

Sykehusleger og fastleger i Norge har ikke en felles oversikt over medisinene dine.  De bruker ulike elektroniske journalsystemer, og må sende hverandre opplysninger og oppdatere sine egne systemer manuelt.
 – I slike overføringer kan det lett oppstå feil, sier overlege i Statens legemiddelverk, Morten Finckenhagen. 
– Leger arbeiderogså under tidspress, noe som kan bidra til forekomst av feil og misforståelser om hvilke legemidler pasienten bruker. Vi vet at slike feil kan medføre pasientskader – og i verste fall ta liv, sier Finckenhagen.

Ha listen i veska eller som bilde på telefonen

Han har klare råd til pasienter om hva de bør gjøre for å unngå misforståelser og rot med medisiner.
– Be fastlegen din om en oppdatert medisinliste for deg. Ha den alltid med deg i veska eller lommeboken, eventuelt ta et bilde av den med telefonen. Vis den fram til leger, tannleger og på apotek, oppfordrer Finckenhagen.
Han legger til at du som pasient har krav på en årlig legemiddelgjennomgang hos fastlegen. Da gjennomgår dere medisinlisten din systematisk. Legen forklarer deg hvorfor og hvordan du skal bruke de ulike medisinene, og skriver ut en oppdatert medisinliste til deg.
– Ved alltid å ha med deg en oppdatert medisinliste, gjør du det enklere for legen å gjøre en god jobb - og du bidrar til at du selv får trygg og god behandling. Kort sagt er en oppdatert medisinliste en gratis livsforsikring. Å ha med seg medisinlisten bør være like selvfølgelig som å bruke sikkerhetsbelte i bilen, mener Finckenhagen.

Eldre mest utsatt

Han får full støtte av pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen.
– Når vi vet at så mange som 405 av 1000 personer går på faste medisiner, er det forståelig at det kan bli rot og misforståelser. Eldre er mest utsatt. Det er de som går på flest medisiner, samtidig som de er mest sårbare for bivirkninger, sier Kristensen.
– Jeg oppfordrer alle pasienter til å ta et medansvar og etterspørre og ha med seg sin egen medisinliste. Og så må fastleger og farmasøyter over hele landet nå gjøre en innsats når det gjelder å informere om, og bidra til, at alle har en oppdatert medisinliste inntil fullgode felles systemer er på plass, sier hun.

FAKTA:

405 av 1000 bruker reseptbelagte medisiner fast. Av disse har 36 prosent fått legemiddelliste fra legen. 70 prosent av de som går på faste medisiner er over 60 år. 53 prosent av de over 60 år har fått legemiddelliste.(Kilde: Landsomfattende Omnibus gjennomført i juni 2015, 1000 respondenter.)

En multisenterstudie gjennomført av kliniske farmasøyter fra Sykehusapotekene viser feil i medisinlistene for 80 prosent av pasientene innlagt i norske sykehus. Den hyppigst forekommende feilen var at pasientene brukte medisiner som sykehuset ikke visste om.


Felles elektronisk legemiddelliste
Selv med e-resept og kjernejournal, har ikke legene god nok oversikt over medisinene dine i sanntid. Der kan det ligge resepter på tidligere medisiner du har sluttet på, hvor du ikke har hentet ut eller brukt alle repetisjoner på resepten.
Mange bruker i tillegg reseptfrie legemidler. Helsemyndighetene jobber derfor med en målsetting om å utvikle en felles elektronisk legemiddelliste, som gir oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk i sanntid. En slik liste vil forenkle legemiddelsamstemming og legge til rette for legemiddelgjennomgang med elektronisk beslutningsstøtte.
e-resept og kjernejournal
I første omgang utredes det hvilke behov som kan dekkes med utgangs-punkt i e-resept og kjernejournal innenfor en tidshorisont på tre til fem år. Helsedirektoratet leder utredningen, og skal levere forslag til løsning i januar 2016. For å lykkes er det viktig at e-resept tas i bruk på alle sykehus og i sykehjem.
«Én innbygger – én journal»
I et lengre perspektiv inngår en felles elektronisk legemiddelliste med tilhørende mer        avansert funksjonalitet i arbeidet med «Én innbygger – én journal».


Kilde: Statens Legemiddelverk og pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24-7», Helsedirektoratet.