Astma
Astma er en kronisk sykdom med betente og overømfintlige luftveier som kan forekomme hos både barn og voksne. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste med astma leve et helt normalt liv med lite plager.
Hva skjer i kroppen?
Luftveiene er dekket av en slimhinne med et lag av muskulatur under. Når slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt. Hevelsen og slimet tar opp plass i luftveiene og musklene trekker seg sammen. Dette føret til at luftveiene blir forsnevret og det blir tyngre å puste.
Symptomer
Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet og pipelyder i brystet, og slim som ofte er blankt. Symptomene vil oftest varierer, fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust.
Akutt astmaanfall: Flere kan oppleve perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som man er allergisk mot (allergener).
Årsak
Vi vet ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle. Faktorer som kan bidra til at man utvikler astma er blant annet:
- Yrkesbelastning: (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere, frisører, renholdsarbeidere og malere er særlig utsatt)
- Tobakksrøyk (også passiv røyking)
- Luftforurensning
- Virusinfeksjoner
- Allergi og atopisk eksem
Utgreiing
Diagnosen blir basert på typiske symptom og resultat av pusteprøver. Ved normal pusteprøve kan det gjerast provokasjonstestar, der vi prøver å få fram symptom på astma.
Lungefunksjonsmåling
Måling av lungefunksjon er ein viktig del av den lungemedisinske vurderinga og blir brukt i utgreiing og kontroll av dei fleste lungesjukdommar.
EIB-test
EIB er ein test som viser om du har astma som blir utløyst av fysisk aktivitet.
PEF-måling
PEF-måling er ei pusteprøve der du sjølv registrerer pusten over nokre dagar ved hjelp av eit enkelt lite pusteapparat. Målet er å få eit inntrykk av lungefunksjonen din over tid.
Røntgen av lungene
Røntgen av lungene er ikkje nødvendig for å stille diagnosen astma. Det kan takast ved nyoppstått symptom for å utelukke andre sjukdommar.
Behandling
Målet med astmabehandling er
- minst mogleg symptom
- minst mogleg svingingar i lungefunksjon
- ingen eller sjeldne forverringar
- ingen avgrensingar i dagleg aktivitet
- minimalt behov for anfallsmedisin (opnarmedisin)
Kortisoninhalator
Kortison er eit betennelsesdempande medikament, og er grunnbehandlinga av astma. Medikamentet blir tatt som inhalasjon og har dermed god lokal effekt i luftvegane med lite biverknader elles i kroppen.
«Beta2-stimulerande» inhalasjonsmedisin
Såkalla beta2-agonister er medikament som løyser opp kramper i musklane rundt luftvegane. Inhalasjonsmedisinar finst både som førebyggande, som skal takast dagleg, og som anfallsmedisin (opnarmedisin) som blir tatt ved symptomforverring ved astma. Opnarmedisin kan også brukast før anstrengingar.
Inhalasjonskortison og beta2-stimulerande medisin kan givast som kombinasjonspreparat.
Kortison i tablettform
Ved alvorlege astmaforverringar kan det vere aktuelt med kortvarig behandling med kortison i tablettform.
Annan astmabehandling
Montelukast (singulair) er ein tablett som hos enkelte astmapasientar kan gi betring av astmasymptom. Har ein framleis daglege plager trass standard inhalasjonsbehandling, kan det gjerast eit behandlingsforsøk med Montelukast. Ved manglande effekt eller plagsame biverknader blir behandlinga avslutta etter 1–3 månader.
Har du alvorleg astma, det vil seie med hyppige forverringar som ikkje responderer på vanlege inhalasjonsmedisinar bør du visast til ein lungespesialist. Da blir det gjort ei ny heilskapsvurdering av tilstand, miljø og behandling, inkludert vurdering av indikasjon for behandling med biologiske middel.
Oppfølging
Det er viktig at du blir kjent med dine eigne reaksjonar og veit kva som gir deg anfall eller gjer deg kortpusta. I tillegg bør du få tildelt ein individuelt tilpassa eigenmedisineringsplan og lære å justere medisinering ut frå symptom. Lege vurderer individuelt oppfølgingsbehov.
Vær oppmerksom
Ring 113 om du får alvorlege pusteproblem.
Kontakt
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Lungemedisinsk avdeling
Oppmøtested
Poliklinikk: 1. etasje Akutten og Hjerte-lungesenteret
Dagenhet: 5. etasje Akutten og Hjerte-lungesenteret
Sengetun og Overvåkningsenhet: 6. etasje Akutten og Hjerte-lungesenteret
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Prinsesse Kristinas gate 3
7030 Trondheim