Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Behandling

Angiografi og intervensjon

Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.

Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, og utposninger (aneurismer) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har du i forkant vært til utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.

Pasienten blir oftest henvist fra spesialist, som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd blir dette gjort for eksempel ved utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det er mange typer behandling å velge i. Hva vi gjør avhenger av de funn vi observerer og hvilke symptomer pasienten har.

Før

Ved graviditet, redusert nyrefunksjon eller kjent allergi mot røntgenkontrast må røntgenavdelinga få beskjed om dette frå deg eller legen/avdelinga som har tilvist deg.

Dersom du bruker blodfortynnande medikament, har nedsett nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorar, vil det på førehand bli tatt ei blodprøve.

Faste


Ved enklare karintervensjonsinngrep treng du ikkje faste før undersøkinga. 
Ved inngrep som er forventa å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organ eller svulstar, eller der komplikasjonsfaren er relativt stor, må du faste før undersøkinga.

Ved innkalling eller i avdelinga får du informasjon om korleis du skal gjennomføre faste. Du må også faste dersom du treng narkose eller bedøving (sedering). Dette avgjer vi i samarbeid mellom tilvisande lege/avdeling og angiolaboratoriet.

Dei fleste angiografi- og intervensjonsundersøkingane krev innlegging i avdeling, men sjølve undersøkinga går føre seg på poliklinikk. Det står i innkallingsbrevet om du skal bli lagt inn eller om du skal møte på poliklinikken. Detaljert informasjon om nødvendige førebuingar får du i innkallingsbrevet eller ved avdelinga du er innlagt.

Før undersøkinga får du vanlegvis eit medikament som gjer deg avslappa.

Under

Undersøkinga i seg sjølv medfører oftast lite ubehag. Har du problem med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller anna som gjer det vanskeleg å ligge flatt, kan vi bygge opp under ryggen med puter og liknande.

Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikkstad er som regel den store pulsåra (arterien) i lysken, og området blir vaska med eit desinfiserande middel før ein dekker med sterilt tøy.

Vi gir lokalbedøving før nåla blir stukke i arterien og kateteret blir ført inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvinga. Eit kateter (tynt plastrøyr) blir ført til aktuell stad ved hjelp av ein ledewire/mandreng. Deretter trekker vi mandrengen ut, og vi kan sette kontrast gjennom kateteret. Når vi gir kontrast, vil du kunne føle varme. Dette er heilt normalt og går fort over.

Det er viktig å ligge stille under undersøkinga. Når vi tar bilde, vil du i enkelte tilfelle bli bedt om å halde pusten ei kort stund. Mens kateteret ligg på aktuell stad, blir behandlinga utført. Enkelte av behandlingane kan medføre noko smerte, men dette er forbigåande.

Når undersøkinga/behandlinga er over, trekker vi kateteret ut. Dersom det ligg til rette for det, blir det lagt ein bindevevsplugg som stoppar blødinga. I nokre tilfelle komprimerer vi over innstikkstaden for å hindre bløding.

Etter

Dersom det er brukt bindevevsplugg, er det som regel nok med to timars sengeleie. I nokre tilfelle kan lengre sengeleie vere aktuelt.
Undersøkingane kan vere langvarige og kan også gi auka fare for blødingar. Røntgenavdelinga gir beskjed om spesiell oppfølging når dette er nødvendig. Undersøkingsdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske påkjenningar og tunge løft. Ut over dette er det ingen spesielle forholdsreglar.

Det kan bli nødvendig å starte med nye medikament etter avslutta behandling. Dette får du beskjed om ved utskriving.

Vær oppmerksom

Angiografi og intervensjon skal berre bli ordinert av lege der dette er påkravd. Årsaka til dette er at undersøkinga og behandlingsdelen i sjeldne tilfelle medfører komplikasjonar. Dette kan for eksempel vere bløding frå innstikkstaden i lysken. Andre relevante mogleg komplikasjonar og risikofaktorar vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.

Kontakt

Akutten og Hjerte-lunge-senteret Klinikk for bildediagnostikk

Kontakt Klinikk for bildediagnostikk

Akutten og Hjerte-lunge-senteret

Prinsesse Kristinas gate 3

7030 Trondheim

Transport

Mange reiser til eller fra sykehuset med offentlig transport. Det er mulig å ta seg frem til de fleste avdelinger ved St. Olavs hospital med buss, og noen steder med tog. Her finner du beskrivelse av transporttilbud og lenker inn dit.

For St. Olavs hospital på Øya gjelder dette:
 

Tog

Nærmeste holdeplass for toget er Marienborg stasjon. Det er kort gangavstand til sykehuset på Øya. Det går også buss mellom Øya og Trondheim Sentralstasjon.
 

Flybuss

Værnesekspressen stopper ved Studentersamfundet på vei til og fra flyplassen. Det er ca 35 km fra Trondheim sentrum og til flyplassen.
 

Bussforbindelser regionalt og lokalt

For de fleste lokale bussene er Studentersamfundet i Elgeseter gate nærmeste holdeplass til sykehuset på Øya. Dette gjelder også regionbussene.

Merk: noen bussruter også går innom St. Olav på Øya. 

Se nettsidene til AtB for flere detaljer om busstilbudet til St. Olavs hospital

Praktisk informasjon

​Normalt er det fastlegen som henviser til en avdeling på sykehuset. Hvis avdelingen ikke har oppgitt noe annet, så må du kontakte din fastlege for å få hjelp.

St. Olavs hospital tilbyr et trådløst gjestenett som heter HMNGuest. Gjestenettet er tilgjengelig ved alle sykehusets lokasjoner i hele regionen. 
  • Koble til deg trådløsenettet HMNGuest.
  • Åpne nettleseren og følg veiledningen.
  • Du vil få en SMS med brukernavn og passord. 
  • Passord er gyldig i én uke.

Vi har flere spisesteder på sykehuset.

Oversikt over alle våre spisesteder med åpningstider

Spisestedene i Øya helsehus og i MTFS drives av SiT

  • Det finnes spisested i lokalene til Klinikk for rus og avhengighetsmedisin i Klostergata. 

Det er ikke tillatt å røyke på sykehusets område. Kiosker inne på sykehusområder selger ikke tobakksvarer.

Tobakksskadeloven (også kalt røykeloven) forbyr også bruk av e-sigaretter, både med og uten nikotin.

Om røykeloven og røykeforbudet (Helsedirektoratet)

Sykehusapotekene i Midt-Norge har avdelinger flere steder i Midt-Norge. I Trondheim finner du apoteket i 1. etasje i Kunnskapssenteret på Øya:

Kart over Øya, Trondheim, med Sykehusapoteket markert.

Åpne kart i eget vindu (Google Maps)

 

Mer informasjon om Sykehusapotekene i Midt-Norge: https://sykehusapoteket.no/steder/sykehusapoteket-i-trondheim​

 

Merk: Ikke alle avdelinger har callback, men noen enheter har tilbudet om å ringe deg tilbake.  

Mer informasjon om hvordan callback fungerer og hvordan du enklest får hjelp av oss på telefon

St. Olavs Hospital offers a free wireless guest network called HMNGuest. The guest network is available at all hospital locations throughout the region.

  • Connect to your wireless network HMNGuest
  • Open your browser and follow the instructions
  • You will receive a password by SMS and then you can use guest network online
  • Passwords are valid for one week at a time. Passwords can be sent to any mobile phone with a Norwegian mobil number

Kiosker:

 

Butikker:

  • Bunnpris storbutikk ligger i Elgesetergate 18
  • Coop Prix  ligger i ​Klostergata 46

 

Blomster:

Kioskene på Øya-området selger friske blomster.

 

Frisør:

​​​Den private frisørsalongen ligger i Gastrosenteret.
Telefon: 72 82 54 14