Hjerneslag

Hør episoden der du lytter til podkast, f.eks. Spotify eller iTunes​​. 

NILS: Du lytter til Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital. 

ROGER: Da måtte jeg bare si at: nå føler jeg meg ikke helt bra. Nå skjer det noe her. Men jeg visste ikke hva – jeg var bare litt svimmel og uvel. Så da jeg så kona mi komme ut av butikken, da var jeg lammet på den ene siden. Og da hadde jeg fått slag.

NILS: Symptomene kommer plutselig og uten forvarsel. Det kan bli vanskelig å prate, du får ikke til å smile, kroppen føles nummen. Nå teller hvert eneste sekund og det gjelder å skaffe helsehjelp fort.

Jeg heter Nils Lian, og denne episoden handler om hjerneslag, eller bare slag som det ofte kalles. Om hvorfor det oppstår og veien tilbake til livet etter det har skjedd. 

HANNE: Et hjerneslag skyldes en tilstopping av et blodkar i hjernen, vanligvis en blodpropp. Eller at et blodkar inne i hjernen sprekker.

NILS: Hanne Ellekjær er overlege og avdelingssjef på avdeling for hjerneslag ved St. Olavs hospital, og førsteamanuensis ved NTNU.

Hvert år er det 12.000 mennesker i Norge som rammes av hjerneslag, men sjansen for å få slag er nedadgående.

HANNE: Men med økende gjennomsnittsalder i befolkningen regner vi ikke med en nedgang i antall nye tilfeller i årene fremover, men heller en økning i antall personer som lever etter gjennomgått hjerneslag.
 
NILS: Sjansen for å få et hjerneslag øker nemlig med alderen, og selv om også unge kan rammes, er mer enn 70 % av de som får et hjerneslag over 65 år.

(musikkovergang)

Det finnes i hovedsak to typer hjerneslag, der den mest vanlige er hjerneinfarkt.

HANNE: Ved et hjerneinfarkt er årsaken oftest en tilstopping av et blodkar inne i hjernen på grunn av en blodpropp. Og disse blodproppene kan enten komme fra de tilførende blodkarene til hjernen, eller også faktisk fra hjertet.

NILS: For blodproppene som oppstår i hjernen er mekanismen den samme som ved et hjerteinfarkt: over tid samler det seg fettstoffer og betennelsesceller på veggen inne i blodkaret og gjør det innsnevret eller tett. Her kan det dannes blodpropper som blir med blodsirkulasjonen og tetter blodkar inne i hjernen.

Men blodpropper som oppstår i hjertet er også en viktig årsak til hjerneinfarkt.

HANNE: Det vanligste er blodpropper som dannes i hjertet på grunn av en hjerterytmeforstyrrelse som kalles forkammerflimmer. Når hjertet da pumper blod ut i kroppen, så løsner disse blodproppene og kan bli med blodsirkulasjonen inn i hjernen, hvor de stopper der diameteren på blodårene i hjernen er mindre enn blodproppen.

NILS: Mange har også hørt om drypp, eller TIA som det også kalles. Et TIA ligner på et hjerneinfarkt, men forskjellen er at blodtilførselen er redusert kun en kortere periode. Tilstanden kan være et forvarsel på et hjerneinfarkt og det er derfor viktig å søke helsehjelp så raskt som mulig, også ved et TIA – eller drypp om du vil.

Den andre hovedårsaken til hjerneslag er hjerneblødning.

HANNE: Og det som skjer da er at et blodkar i hjernen sprekker og medfører en blødning og skade på det omliggende hjernevevet.

NILS: Blødningen lager også en hevelse som gir et økt trykk. Det gjør at mindre oksygen kommer til det friske vevet. Litt på samme måte som ved et hjerneinfarkt.

HANNE: Da vil området som blodkaret forsyner få for lite oksygen og hjernecellene vil da dø ganske raskt.

NILS: Når det gjelder risikofaktorer for hjerneslag, så er dette i mange tilfeller noe vi selv kan være med å påvirke.

HANNE: HANNE: De fleste risikofaktorene for hjerneslag kan påvirkes av livsstil og de vanligste er tobakksrøyking, høyt blodtrykk, forkammerflimmer eller hjerteflimmer, høyt kolesterol og sukkersyke.

NILS: Kosthold og fysisk aktivitet er dermed også viktig, fordi det påvirker flere av disse risikofaktorene. Det samme kan gjelde for enkelte genetiske varianter.

HANNE: Det vil være sånn at arvelig disposisjon er av betydning, i samspill med livsstil.

NILS: Hjerneslag er en akutt situasjon som krever at man kontakter helsevesenet raskt. Det betyr at det er viktig å kunne gjenkjenne symptomene på et hjerneslag. Symptomer som kan komme helt plutselig.

HANNE: Symptomene på et hjerneslag kommer brått i løpet av minutter, og ikke gradvis, snikende som ved mange andre sykdommer i hjernen. Det oppstår helt plutselig symptomer som ansiktsskjevhet, lammelse i arm eller bein, vanligvis halvsidig, eller språkforstyrrelser som utydelig tale, problemer med å snakke eller å forstå det som blir sagt.

NILS: Et mindre kjent symtom på hjerneslag, som er viktig å være klar over, er synsforstyrrelser.

HANNE: Ofte i form av at man mister synet på den ene siden. Men det kan også være dobbeltsyn. Og dessverre er det sånn at den som opplever dette ikke gjenkjenner det som et slagsymtom og det medfører jo forsinket behandling.

(musikkovergang)

ROGER: Har alltid vært interessert i håndball og fotball og gått mye på ski og sånne ting. Fortsatte lengst med håndball, både som trener og i styrer og som spiller og dommer.

NILS: Roger Dragsten Moe er i 50-åra og kommer fra Trondheim. Han har alltid vært en mann med mange jern i ilden, både i privat og i arbeidslivet. I 2010 startet han et eget transportfirma som etter hvert fikk sju ansatte.

ROGER: Det var jo ikke planen i det hele tatt. Jeg skulle egentlig bare ha én bil og legge meg opp penger. Men jeg synes det er artig å skape ting og har litt tungt for å si nei. Så det ballet på seg.

NILS: Firmaet tok etter hvert mye av Roger sin tid, som gjorde at han tok mindre vare på seg selv.

ROGER: Der jobbet jeg hver dag egentlig, fra seks om morgenen til elleve om kvelden. Så det var et råkjør og jeg tok mindre og mindre vare på kroppen min. 

Det ble en pølse her og en hamburger der og boller der. Og vekta økte jo. Og når vekta gikk opp, økte blodtrykket kraftig.

Og det fikk jeg jo svi for da, ganske kraftig.

NILS: For selv om vekta og blodtrykket hadde gått opp, merket ikke Roger så mye til det. Han jobbet på og følte seg frisk.

ROGER: Jeg var jo som menn flest, jeg dro ikke til legen i utrengsmål, men samtidig var jeg fanget i jaget for å få bedriften til å gå rundt. Fordi i oktober 2016 ville bedriften og alle bilene bli nedbetalt. Så da kom den store gevinsten, så jeg måtte bare komme meg dit.

NILS: Men nedbetalte biler var fremdeles mange måneder frem i tid, den dagen Roger hjalp kona med å handle i Trondheim sentrum. Han hadde nettopp feilparkert og fått besøk av en parkeringsvakt da han begynte å kjenne seg dårlig.

ROGER: Da måtte jeg bare si: «jeg føler meg ikke helt bra». For da kjente jeg: nå skjer det noe her. Men jeg visste ikke hva, jeg var bare litt svimmel og uvel. Så da jeg så kona mi komme ut fra butikken så skulle vi bytte plass og jeg skulle sitte på passasjersiden. Da var jeg lammet på den ene siden. Og da hadde jeg fått slag da.

(dramatisk musikk)

HANNE: Et akutt hjerneslag er en øyeblikkelig hjelp-tilstand som straks må føre til kontakt med helsevesenet ved å ringe AMK 113. Det er ikke alltid pasienten selv har mulighet til å varsle, også som følge av slag og slagsymptomer, derfor er det veldig viktig at de som er i nærheten av pasienten vurderer og tester og tenker på at dette kan være uttrykk for et hjerneslag.

ROGER: Kona mi skjønte med en gang hva dette var, for hun hadde opplevd det tidligere med sin far som også hadde fått slag. Så da var det å ringe 113 og få ambulansen til å komme så fort som mulig.

HANNE: Og den som rammes skal fraktes så raskt som mulig til akuttmottak i et sykehus for behandling og vurdering og ikke til fastlege eller legevakt.

Hvor raskt pasienten kommer til sykehus er helt avgjørende for hvilken behandling vi kan tilby og om pasientens slagsymptomer kan reverseres, slik at alvorlige følger unngås.

NILS: Når sykehuset får melding om at det kommer en pasient med slagsymptomer, da utløses slagalarmen. Den varsler slagteamet som gjør seg klar til å ta imot pasienten. Teamet skal avklare, blant annet med CT, hva slags hjerneslag det er snakk om for å bestemme hvilken behandling som trengs. For det kan være stor forskjell på om du har fått et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning.

HANNE: Ved tilstopping av et blodkar så handler det om å åpne opp det tette blodkaret så raskt som mulig. Og skyldes hjerneslaget en blodpropp, så vil vi kunne gi blodproppoppløsende medisin, dersom det har gått mindre enn 4,5 time siden slaget oppsto.

Dersom disse bildeundersøkelsene viser hvor blodproppen sitter, kan vi gå videre med blodproppfisking, dersom det fortsatt er hjernevev å redde.

NILS: Å løse opp blodproppen med medisiner, det som kalles trombolyse, og mekanisk fjerning av blodproppen, som kalles trombektomi eller blodproppfisking, det er de to vanligste akutte behandlingene ved et hjerneinfarkt. Men for hjerneblødning stiller det seg litt annerledes.

HANNE: Når det gjelder hjerneblødning er behandlingsmulighetene dessverre mindre. For de fleste vil fokus være rettet mot å holde blodtrykket nede slik at blødningen ikke blir større. Svært få av pasientene med hjerneblødning behandles med kirurgi, og det er mest fordi blødningen oftest sitter i dypet av hjernen, sånn at det kirurgiske inngrepet ofte gjør mer skade enn gagn.

Men i enkelte tilfeller, dersom blødningen sitter på overflaten av storhjernen eller i lillehjernen, kan likevel kirurgisk behandling være aktuelt.

(musikkovergang)

ROGER: Det første jeg merket var at høyresiden min ikke virket i det hele tatt. Og så kom det jo ambulanse og jeg husker egentlig ikke så mye av det, men jeg husker at jeg kom til sykehuset og ble lagt på et mørkt rom. Og der lå jeg i to dager.

Og jeg var kjempefrustrert, for jeg hadde et brev i bilen som måtte sendes til Skatteetaten innen fristen og det ble jo liggende der. Og jeg prøvde å forklare det – at dette måtte sendes!

NILS: For Roger var det viktig å få sendt dette brevet. Så viktig faktisk at han prøvde å komme seg hjem for egen maskin, men gikk rett i bakken med en gang han kom seg ut av senga. Kroppen hans gjorde ikke som han ville.

ROGER: Den tredje dagen ble jeg flyttet, trodde jeg, til et lyst rom. Men det viste seg at kroppen hadde gått i nødmodus, så jeg hadde ikke noe synsinntrykk eller noe fra de første to dagene. Jeg hadde vært på det samme lyse rommet etter overvåkingen hele tiden.

Jeg prøvde de første fem dagene å forklare det med brevet som måtte… (ler). Og jeg tenkte ut setninger, men det kom kun énstavelsesord, og det kunne like godt komme engelske ord som norske ord.

NILS: Men det var en god grunn til at Roger sleit med å kommunisere, en grunn som befant seg dypt inne i hjernen hans.

ROGER: Slaget skyldtes en blødning som satt i thalamus i hjernen. Og det går ikke an å gå inn og operere og stoppe blødningen der, så det ble medikamentell behandling. Og heldigvis er det dyktige folk her da, så jeg ble reddet.

NILS: Thalamus, delen av hjernen hvor blødningen til Roger befant seg, formidler signaler fra mange av sansene våre, blant annet syn, smerte og berøring. For Roger ga det uttrykk som blant annet synsforstyrrelser og lammelse på den ene siden av kroppen.

For et hjerneslag kan ramme mange forskjellige steder i hjernen. Og vil arte seg ulikt ut fra hvor det rammer.

HANNE: Hjernens funksjon er organisert i ulike områder i hjernen. Vi har for eksempel et språksenter, et synssenter, et område for motorisk funksjon, et område for følelse, område for hukommelse, balanse, og så videre. Slik at det vil være helt avhengig av hvor skaden sitter, hvilke symptomer pasienten opplever.

NILS: Alle pasienter med hjerneslag skal behandles i en slagenhet. Det er en sengeavdeling med et spesialtrent, tverrfaglig team av leger, sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter og logoped. De ivaretar den helhetlige behandlingen og bidrar til at pasienten kan komme tilbake til et aktivt og meningsfullt liv.

HANNE: Behandlingen i slagenheten gir svært gode resultater og pasientene kommer seg raskt i gang med opptrening som bidrar til gjenvinning av de tapte funksjoner og økt mestring. Og her forebygges komplikasjoner og det gir også bedre leveutsikter.

Under oppholdet på slagenheten startes også den forebyggende behandlingen, med å påvirke levevaner og innsette medisiner som også reduserer risikoen for et nytt hjerneslag.

NILS: For det er slik at den som har gjennomgått et hjerneslag har en høyere risiko for å oppleve enda et slag, sammenlignet med resten av befolkningen. Men her er det viktig med forebyggende for å senke denne risikoen.

Etter et hjerneslag er det også viktig at man kommer raskt i gang med rehabilitering. Og etter å ha vært på sykehuset i litt over en uke, fikk Roger beskjed om at han skulle til Rehabiliteringsklinikken ved St. Olavs hospital på Lian i Trondheim.

ROGER: Da jeg fikk høre det, ble jeg veldig glad. Jeg husker godt turen fra sykehuset til Lian. For det var den første smaken på frihet. Og den første indikasjonen på at dette går an å gjøre noe med.

NILS: Men det var en lang vei å gå for Roger, for hjerneblødningen hadde gjort det vanskelig å både snakke, føle og bevege seg.

ROGER: Det var fremdeles helt lammet på den ene siden. Og i tillegg til afasi, så hadde jeg det de kaller ataksi og apraksi. Jeg hadde det man kan få ut av et slag.

NILS: Mange av Roger sine funksjoner hadde blitt påvirket av slaget. Bevegelsene var blitt hakkete og kroppen ville ikke gjøre som han ønsket.

ROGER: Og det opplevde jeg veldig til å begynne med. At – nå skal jeg flytte denne hånda, og jeg hadde bestemt meg for å gjøre det, men så lystrer ikke kroppen. Selv om det ikke er noe galt med muskler og sånt, men jeg fikk ikke gjort tanken om til en bevegelse.

Du må jo bygge deg opp helt fra null da.

NILS: Dette er utgangspunktet når Roger kommer til rehabilitering på Lian. Han må lære seg helt elementære ting på nytt.
 
ROGER: Det første målet mitt på Lian, husker jeg, det er litt banalt å tenke på. Når du er femti år, og målet ditt er å få gå på do alene. Og det var det første målet mitt, og det tok en og en halv måned.

Og en halv måned etterpå fikk jeg ta min første dusj alene. Skjønt jeg var ikke alene da, for det sto en sykepleier utenfor døren og så gjennom for å sjekke at det gikk bra.

I tillegg fikk jeg logopedhjelp for å lære meg å snakke på en tilfredsstillende måte igjen.

Og så hadde vi mestring da, så vi snakket mye om mestring og mål. Så du bygger opp både kroppen og hjernen ved å være der, og jeg tviler på at jeg hadde kommet dit jeg er nå uten å ha vært der.

NILS: Etter flere måneder på rehabilitering, måtte Roger ta stilling til veien videre. Var han helt ufør eller kunne han jobbe?

ROGER: Jeg har hele tiden hatt lyst til å bidra, lyst til å gjøre noe. Jeg skjønte jo at jeg ikke kunne gjøre det jeg hadde gjort tidligere, så jeg kjempet litt med å ikke bli uføretrygdet, og så startet jeg på skole. Så jeg tok en bachelor i bevegelsesvitenskap.

For da fikk jeg kombinert kunnskap jeg hadde via trening og idrett med sykdom, som jeg hadde god erfaring i. Og så var målet å skape noe så jeg kunne begynne å jobbe innen rehabilitering eller lignende.

NILS: Roger fullførte bacheloren i bevegelsesvitenskap, og har i dag en 20 % stilling som universitetslærer i ergoterapi på NTNU. I tillegg til et engasjement i brukerorganisasjonen LHL Hjerneslag Ung, selv om det ikke var planen.

ROGER: Jeg var jo veldig bestemt på at jeg ikke skulle inn i noen organisasjon. Men så er jeg i utgangspunktet ganske flink til å si ja. Og så var det noe med LHL som fascinerte meg, for de er ikke så diagnosespesifikke. De favnet mange mennesker med hjertesykdom, lungesykdom, astma og allergi. Pluss at vi var en gjeng på 10–12 stykker som – noen kjente jeg fra før og – vi fant ut sammen at dette kan vi gjøre til en møteplass for oss som har hatt slag.

NILS: Hjerneslag er en alvorlig tilstand, hvor prognosen til de som blir rammet, varierer veldig. Men høy alder og alvorlig hjerneslag gir ofte reduserte leveutsikter. Og de første tre månedene etter slaget, indikerer hvordan fremtiden blir.

HANNE: Tall fra Norsk Hjerneslagregister viser at halvparten av de som overlever de første tre månedene har liten eller ingen funksjonssvikt. Mens omtrent en tredjedel vil ha en funksjonssvikt som begrenser dem i hverdagen og gjør at de trenger hjelp i større eller mindre grad, men de kan bo hjemme. Og så er det opp til en ti-femten prosent kanskje som vil være så hjelpetrengende at de trenger varig omsorg i sykehjem.

NILS: Og det er også sånn at pasienter med hjerneblødning har lavere overlevelse enn de med hjerneinfarkt.

Men i Norge har dødeligheten av hjerneslag blitt redusert de siste årene. Og det kan i hovedsak forklares med bedre forebygging av risikofaktorer i befolkningen –

HANNE: – og også en mer effektiv akuttbehandling og behandling i slagenheter.

NILS: Selv om Roger i dag er nødt til å bruke rullestol, og ikke kan bruke kroppen som før, har han både funnet alternative måter å bevege seg på, sånn som liggesykkel, men han har også gjort mye for å trene opp tapte funksjoner.

ROGER: Jeg har heldigvis trent opp så jeg har en relativt god hukommelse, det er ikke så stor forskjell fra før. Så kognitivt har jeg trent opp bra. Men det er klart: det kognitive stjeler mye energi. Og det er det som gjør at jeg ikke kan jobbe 100 %, fordi jeg må bruke så mye av det kognitive til å hjelpe meg å styre kroppen min. Det som ellers skjer automatisk gjennom hud- og leddsans, det må jeg bruke tankevirksomhet til hele dagen. Og det gjør at jeg blir fortere sliten enn før, det gjør jeg.

NILS: Under tida på rehabilitering lærte Roger om en terapiform som heter ACT – Acceptance and Commitment Therapy – som har vært svært viktig for ham.

ROGER: Den hjelper meg hver dag til å akseptere at her er jeg i dag, dette kan jeg gjøre noe med, dette kan jeg ikke gjøre noe med, og så forplikter man seg til å gjøre noe med det man kan gjøre noe med. 

Og det er ikke noen enkel oppgave, og for mange er den livssorgen det er å få en så forandret situasjon. For det er dessverre mange som har den setningen som sier: når jeg blir bra – da skal jeg gjøre det. Men i mitt tilfelle da: hva er bra, liksom? Jeg blir jo aldri den samme som før. Så hvis jeg skulle brukt den hadde jeg kastet bort sju år av livet og ikke gjort noen ting.

Livet er jo annerledes, det er det, men er det ikke det som er livet da?

Livet blir jo annerledes hele tiden, du er ikke den samme du var som da du var tyve.

NILS: Du har hørt Diagnose, en podkast fra St. Olavs hospital, i samarbeid med NTNU.

Denne episoden ble produsert av meg Nils Lian, Kirsten Mcdonagh og Elling Finnanger Snøfugl.

Marit Kvikne er vår ansvarlige redaktør.

En stor takk til Hanne og Roger som fortalte oss om hjerneslag.

Har du lyst til å gi oss tilbakemelding, eller kanskje du har tips til tema vi kan lage noe på? Da sender du oss en e-post til diagnose alfakrøll stolav dot n-o.

Abonner gjerne på Diagnose der du lytter til podkast, og følg St. Olavs hospital på Facebook og Instagram hvis du har lyst til det.

Vi snakkes.