Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Psykiske lidelser hos voksne - pakkeforløp

Nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Forløp

Hvis du har ett eller flere tegn alvorlige psykiske lidelser er det grunnlag for at du kan bli henvist til forløp for psykiske lidelser hos voksne. Forløpet starter når du blir henvist. Du kan og bør selv være med på å utarbeide henvisningen din, og spesifisere hva du ønsker hjelp til.

For å sikre at du får tilpasset oppfølging og for å unngå unødvendig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine pårørende, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingsforløpet.

Henvisning og vurdering

Du kan henvises til nasjonale pasientforløp når du har ett eller flere tegn på alvorlige psykiske lidelser. Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal du henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose skal du henvises til pasientforløp for psykoselidelse. Ved mistanke om tvangslidelse (OCD) kan du henvises til pasientforløp for tvangslidelse (OCD). Henvisningen blir vurdert og du blir eventuelt henvist videre til nærmeste OCD-team.

Ved kartleggingen må den som henviser deg til oss, så langt som mulig sørge for at du og dine pårørende er delaktige i beslutningen, for å sikre god dialog og informasjonsutveksling. 

Når du er henvist til spesialisthelsetjenesten vurderer vi om du har rett til helsehjelp. Vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjonen i henvisningen, og i tråd med prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne. Se Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne.

Dersom vi vurderer at din tilstand ikke gir rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, avslutter vi pasientforløpet.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene i sjekklisten nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.          

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord 
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder 

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling 

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell 

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler 

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko

Utredning

Hensikten med den første samtalen er å etablere en trygg ramme og ta opp aktuelle problemer. Din behandler ønsker å finne ut av hvordan du og dine har det, hva du har behov for av hjelp og eventuelt hvilken hjelp du ønsker. All informasjon skal være forståelig, og du og din behandler finner ut av om det er behov for videre kartlegging og behandling.

Du og din behandler blir enige om en kartleggingsplan. Vanligvis vil kartleggingen innebære samtaler, strukturerte intervjuer og spørreskjema. Hensikten er å sammen avklare hva som er dine hovedutfordringer, hvilke behov du har for eventuell videre oppfølging, og å utarbeide en plan for videre behandling. En slik plan kalles en behandlingsplan. Du får en kopi av behandlingsplanen din.

Behandling

Når du startar behandlinga er det viktig at du og behandlaren din blir einige om behandlingsmål og framgangsmåte. Du får informasjon om behandlingsalternativa vi kan tilby. Du og behandlaren din skal drøfte varigheita på behandlinga, og kva dokker skal gjere for å nå måla. 

For deg som har ei psykisk liding finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komma fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vera med og bestemma er ein rett du har. 

Samval

Når du har blitt syk eller har eit helseproblem, er det ofte fleire ulike moglegheiter for både undersøkingar og behandling. Her finn du ​verktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.

Behandlinga varierer ut frå tilstanden din og alvorlegheitsgrad av problema. Vi tilpassar behandlinga til dine ønske og behov. Du må vere aktiv i di eiga behandling. Psykisk helsehjelp skal vere i tråd med anbefalt god praksis.

Du får eit spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på korleis du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandlaren din. Dokker vil saman vurdere effekt av behandlinga fortløpande, og tilbakemeldingane dine er viktige.

Dersom du samtidig har oppfølging i kommunen eller NAV, kan det også verte ein del av behandlingsplanen din. Behandlaren din i spesialisthelsetenesta vil då samarbeide med dei kommunale tenestene, og det vil vere oppfølgingsmøte undervegs i behandlinga.

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Planlagt avslutning av pasientforløpet skjer etter avtale mellom deg og din behandler. Dere skal sammen evaluere behandlingen når dere avslutter forløpet.

Dersom du trenger videre oppfølging utenfor sykehuset, bør de som skal følge deg opp lage en skriftlig plan for dette. Denne må gjerne være del av individuell plan (IP). 

Koordinator eller behandler i kommunen har en koordinerende og sentral rolle etter at du har avsluttet behandlingen i psykisk helsevern. Tilrettelegging og samarbeid i forbindelse med utskriving må sees i sammenheng med Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Kontakt

Østmarka Psykisk helsevern