Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo St. Olavs hospital

Diagnose

Peniskreft

Peniskreft er en sjelden kreftform, med cirka 70 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom du kommer tidlig til behandling, med en 5 års overlevelse på over 75%. Utvikling av peniskreft kan ta lang tid, og går ofte via flere forstadier. Det er derfor viktig å få diagnostisert og behandlet også forstadier til kreft.

Peniskreft vil i de aller fleste tilfellene starte på penishodet eller i forhuden. Det er viktig med regelmessig egenundersøkelse.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Diagnoseveileder for peniskreft (Helsedirektoratet)                                                          
       
         

Utredning

Etter at tilvisinga er sendt frå fastlegen til sjukehuset, får du time på poliklinikken ved sjukehuset i løpet av kort tid for utgreiing. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timane du skal ha i utgreiinga. Kva timane inneber varierar litt, basert på om ein mistenker kreft eller forstadium til kreft. I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft, forstadium til kreft eller ein ufarleg tilstand i penis.
 
Ved mistanke om kreft eller forstadium til kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkingar. Vi tar ofte også ei vevsprøve av svulsten for å stille rett diagnose.
 
Mange kreftformar kan spre seg, og peniskreft vil stort sett alltid spre seg til lymfeknutane i lyskene før den eventuelt sprer seg vidare til andre stader i kroppen. Det er viktig å kartlegge lyskeområdet best mogleg. For å gjere dette kan vi ta i bruk ultralyd, som viser kva lymfeknutar som vi eventuelt må undersøke med celleprøver. Dette inneber at vi syg ut celler frå lymfeknutane med ei tynn nål. Desse cellene blir så analysert for å sjå etter mogleg spreiing. Andre bileteundersøkingar som MR, CT og PETCT kan også vere aktuelle. 
 
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi kunne oppsummere og planlegge vidare behadnling. Har du ikkje kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
 

 

 

​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Les meir på helsenorge.no:

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Mari Sandrød Owesen
Kirurgisk klinikk
72 82 87 29

Behandling

Dersom du har kreft eller forstadium til kreft, planlegg vi no kva behandling som er best for deg. Ei avgjerd om behandling tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit multidisiplinært teammøte.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

 

For pasientar med peniskreft vil behandlinga stort sett vere operasjon. Enkelte ganger brukar ein cellegift i forkant av operasjon, såkalt neoadjuvant kjemoterapi. Forstadium til peniskreft vil bli behandla medikamentelt.
 
Kirurgisk inngrep på penis kan vere alt fra eit mindre inngrep som å fjerne forhuden eller laserbehandle, til større inngrep som amputasjon. Det er i dag mange kirurgiske teknikker som gjer god organsparing, og organsparing er eit av dei viktigste prinsippa i dag ved kirurgisk behandling av peniskreft. I nokre tilfelle vil ein da kunne oppretthalde  seksuell funksjon. Biverknadar kan inkludere tap av penislengde og nedsatt kjensle i penis. Det gjerast også ei vurdering av din vannlatingsfunksjon i forkant av kirurgi for å bevare best mogeleg vannlatingsfunksjon i det enkelte tilfelle.

Mistanke om spreiing

Dersom peniskreften spreier seg, vil dette skje via lymfebanar til lymfeknutar i lysken. Det er derfor viktig å få undersøkt disse skikkeleg. Ved mistanke om spreiing til lymfeknutar i lysken gjer vi ein såkalla vaktpostlymfeknute-diagnostikk (sentinel node). Dette er eit mindre inngrep kor ein bare fjerner ein eller nokre få lymfeknutar. 
 
Ved bekrefta spreiing til fleire lymfeknutar i lysken vil ein fjerne alle lymfeknutane i lysken (lyske glandeltoilett). 
 
Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk blir den lymfeknuta eller dei lymfeknutane som ligg nærmast svulsten fjerna. Du får sprøyta inn ein liten mengde av et radioaktivt stoff ved siden av svulsten eller såret på penis. Dette stoffet vil så hjelpe kirurgen til å finne dei eller den lymfeknuta («vaktpostlymfeknuta») kor det er mest sannsynleg at det fins spreiing av kreftcellar. Denne lymfeknuta kan så bli fjerne med kirurgi.
 
Dersom det er spreiing til lymfeknutar i lysken, vil vi operere bort alle lymfeknutane i lysken på denne sida. Dette blir kalla lyskeglandeltoalette. Dette gjer vi for å forsøke å hindre at kreftcellar spreier seg videre i kroppen, og for å kartleggje kor mange lymfeknuter som innehalder kreftceller.
 
Ved påvist spreiing til lymfeknutar i lysken avheng det av kor omfattande spreiinga er. Nokre pasienter må da også fjerne lymfeknutar i bekkenet. I tillegg skal ein bli vurdert for kjemoterapi. Strålebehandling gjer vi vanlegvis ikkje med mindre det er snakk om palliasjon, altså symptomlinding. 

Langtkomme sjukdom

Cellegift og/eller strålebehandling er aktuelle behandlingsalternativ ved langtkomme sjukdom, og kor ein ikkje kan kurere kreften, såkalla palliativ behandling.

 

Oppfølging

Målet med oppfølging er å oppdage tilbakefall så raskt som mogleg. Dei første to åra skal det vere kontroll kvar tredje månad i 3 år, deretter kvar 3 månad i 1 år. Ved forstadium til kreft er det vanlegvis oppfølgjning kvar 3 månad i 1 år. Oppfølginga inneber klinisk undersøking og eventuelt ultralyd av lyskeområdet, avhengig av krefttype. CT og PETCT-undersøkingar er også aktuelt.

Oppfølginga blir gjort som eit samarbeid mellom spesialist og fastlege og kan vanlegvis bli avslutta etter 5 år. 

Det er viktig at du sjølv følger med og rapporterer om nyoppståtte symptomar i oppfølgingsperioden.

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekkje tilbod som kan vere til hjelp for å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynnelsen av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg. Det fins tilbod i form av kreftsykepleiar, psykolog, sosionom, sexolog og fysioterapeut i dag.






 




Vær oppmerksom

Du bør ta kontakt med fastlegen eller avdelinga dersom du får nye sår på penis eller sår som ikkje vil gro. Du må også vere merksam på nyoppståtte kuler på penis og i lyskeområdet. Dette kan vere teikn på tilbakefall. 

Det er viktig at forhuda blir trekt tilbake når penis blir undersøkt.


Kurs

  • Fullt
    Fatigue, kronisk utmattelsessyndrom etter kreft. Lærings- og mestringskurs
    To eller tre dagers pasientopplæring for deg som, i forbindelse med kreftsykdom eller kreftbehandling, opplever vedvarende økt tretthet/utmattelse fysisk og/eller mentalt. Pårørende er velkomne til å delta.
    Fatigue, kronisk utmattelsessyndrom etter kreft. Lærings- og mestringskurs
    27.
    august
    2024
    Flere datoer