Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo St. Olavs hospital

Diagnose

Lungekreft

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Inndelingen og valg av behandling blir basert på utseendet og vekstmønsteret til svulstene.

Lungekreft er en av de vanligste kreftformene i Norge. Pustevansker, hoste, heshet og pipelyder kan være symptom på lungekreft.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Når lege har begrunnet mistanke om kreft henvises du til pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Diagnoseveileder ved lungekreft, Helsedirektoratet.                            

Utredning

Ansvaret for utgreiing og behandling av lungekreft er et samarbeid mellom fleire klinikkar og avdelingar.
 
I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje, og eventuelt kva type kreft du har.
 
Som regel tar vi først ein CT-røntgen av lunger, lever og binyrar. Ved mistanke om kreft vil det ofte bli gjort ei bronkoskopi, ein undersøking kor dei sentrale luftveiane (luftrøyr og bronkiar) blir undersøkt ved hjelp av ein bevegeleg slange med kamera festa i tuppen. Da tar vi også celleprøver for å stille diagnosen. Det kan også vere aktuelt med andre undersøkingar.
 
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje. Dersom du ikkje har kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
 
  • lokalisere primærsvulsten 
  • måle størrelsen på svulsten
  • finne ut kva type kreftcellar det er i svulsten
  • finne ut om svulsten har spreidd seg til andre stader i kroppen
  • avklare din helsetilstand
  • gje ein anbefaling om behandling

Etter første undersøking skal du vere i normal aktivitet, og du kan vere i arbeid.

Sjukemelding

Det er vanlegvis ikkje behov for sjukemelding i etterkant av undersøkingane, men nokre kan vere redusert av andre grunnar. Snakk med legen din dersom du ikkje kjenner deg i stand til å jobbe.

Nokre dagar etter undersøkinga av lungene vil du få ein ny time ved lungeavdelinga for informasjon om diagnose og behandling. I mellomtida har legane hatt ei tverrfagleg vurdering av tilstanden din og komme fram til ei behandlingsanbefaling.


Det kan vere vanskelig å få med seg all informasjonen som du får, og hugse å spørre om alt du lurer på. Du vil derfor bli oppfordra til å ta med deg pårørande til dette møtet.

 

 

​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Les meir på helsenorge.no:

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Ansvaret for utredning og behandling av lungekreft ved St. Olavs Hospital er et samarbeid mellom flere klinikker og avdelinger. Lungemedisinsk avdeling vil ha ansvaret for utredning og vurdering før behandling, mens selve behandlingen vil foregå ved Klinikk for Thoraxkirurgi, Kreftklinikken eller ved Lungemedisinsk avdeling.

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Klinikk for Lunge-og arbeidsmedisin og Medisin Orkdal
Telefon: 72 82 71 63

Behandling

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

 
Det er tre hovudtypar behandling mot lungekreft: Kirurgi (operasjon), strålebehandling eller medikamentell behandling. Behandlinga får du enten aleine eller i ulike kombinasjonar, i henhald til nasjonalt handlingsprogram.
 
Når du har bestemt deg for kva for behandling du ønsker, får du utfyllande informasjon om behandlinga, kva du må forberede deg på, mogelege biverknadar og tida etter behandling. Du har anledning til å ta med deg pårørande når du får informasjonen.
Lungekreftoperasjon
Strålebehandling

 

Medikamentell kreftbehandling

Medikamentell kreftbehandling har til hensikt å gje best mogeleg sjukdomskontroll. Noken gangar blir det gitt som tilleggsbehandling (for eksempel etter kirurgi), noken gangar samtidig med annan behandling (for eksempel strålebehandling), og noke gangar som hovedbehandling. Tradisjonelt har dette blitt kalla «cellegift», men dei siste åra har det komme mange andre typar behandling som gjer mykje betre sjukdomskontroll og ofte mildare biverknadar enn cellegift. Mange av dei nye typane behandling blir omtala som «immunterapi». 


Cellegiftbehandling

 

 

Ved langtkommen kreft der ein ikkje kan kurere sjukdomen, føreligg det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og symptomlindring. Mange pasientar kan leve godt med kreft som har spreidd seg, i årevis, og mange døyr av heilt andre årsaker.

 

 

Oppfølging

Om du har blitt operert for lungekreft, vil du bli kalla inn til kontroll 4–6 veker etter operasjonen. På denne tida vil det også vere klart om vi anbefalar tilleggsbehandling. Ved kontrollane blir du undersøkt av lege, og ofte tar vi også CT-undersøking på førehand.

Du blir sett opp til kontrollar ei gong i veka hos lege eller sjukepleiar gjennom strålebehandlingsperioden for å fange opp eventuelle biverknader. Toleransen for strålebehandling varierer veldig frå person til person, og det er viktig at du tar kontakt med avdelinga dersom du opplever ubehag under eller etter behandlinga. Eventuelle biverknader kan oppstå eller bli verre dei første vekene etter at behandlinga er avslutta.

Under behandling vil vi med jevne mellomrom gjere CT-undersøking for å vurdere om behandlinga har effekten din eller du har fått tilbakefall av sjukdommen. Resultata av undersøkingane får du hos lege. 

Sjukemeldingstida er avhengig av tilstanden din før behandlinga, kor omfattande den har vore, og kva arbeid du har. 

 

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekke tilbod som kan vere til hjelp for å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og sjukdomsmeistring heilt frå sjukdommen begynner og starten av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med, eller etter, kreftsjukdom med god livskvalitet.





Kontakt

Nyheter

    Artikler

      Kurs

      • Fullt
        Fatigue, kronisk utmattelsessyndrom etter kreft. Lærings- og mestringskurs
        To eller tre dagers pasientopplæring for deg som, i forbindelse med kreftsykdom eller kreftbehandling, opplever vedvarende økt tretthet/utmattelse fysisk og/eller mentalt. Pårørende er velkomne til å delta.
        Fatigue, kronisk utmattelsessyndrom etter kreft. Lærings- og mestringskurs
        27.
        august
        2024
        Flere datoer
      • Lungekreft. Lærings- og mestringskurs
        Pasientopplæring for deg med lungekreft og eventuelt en pårørende. Pårørende kan også møte opp uten at den som er syk deltar. Kurset går over to dager.
        Lungekreft. Lærings- og mestringskurs
        Dato kommer