Behandling
Intubasjon
Ved intubasjon får du et plastrør (tube) ned i luftrøret for å hjelpe deg med å puste, enten fordi du skal ha narkose eller fordi du er så syk at du ikke klarer å puste godt nok selv. Tuben blir ført inn gjennom munn eller nese slik at den ene åpningen stikker et stykke ned i kroppens luftrør, mens den andre ytre åpningen stikker ut og kan kobles til en ventilator (pustemaskin).
Intubasjon kan utføres på mange ulike måter, men som regel gjør vi det etter at du har fått narkose, eller etter at du har blitt bevisstløs på grunn av alvorlig sykdom eller skade, og pustefunksjonen er utilstrekkelig. Ved å intubere, sikrer vi fri luftpassasje til lungene, og hindrer samtidig at blod, slim, mageinnhold kan komme ned i lungene.
Alternative måter å utføre intubasjon på er såkalt våken intubasjon, der vi bruker et fiberoptisk instrument eller videolaryngoskop. Da får du kun lokalbedøvelse og lett narkose. Dette er tryggest i situasjoner der anatomien er sterkt avvikende og vi ikke kan se stemmespalten med et vanlig laryngoskop.
I tillegg til intubering finnes også andre måter å sikre luftveiene på og hjelpe deg å puste, som larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.
Før
Har du problem med å gape, har lause tennar og/eller stiv nakke, er det viktig at du seier frå om dette til anestesipersonellet når du kjem på sjukehuset. Du vil også bli spurt om dette.
Det er viktig at du er fastande før narkose. Hovudårsaka til det er at du kan kaste opp idet du skal bli intubert. Viss du får mageinnhald ned i luftrøyret, får du ein kjemisk lungebetennelse som kan vere svært alvorleg. I nokre tilfelle, spesielt ved øyeblikkeleg hjelp, er det ikkje mogleg å vere fastande før intubasjon og då blir fordelar vege opp mot risiko.
Under
I bunnen av svelget er åpninga til luftrøyret, i sjølve åpninga sitter stemmebanda. Vi bruker eit bua metallblad med ein lyskjelde i tuppen (laryngoskop) for å kunne sjå stemmespalta og fører tuben ned gjennom stemmespalta og ned i luftrøyret. Nær tuppen er tuben omslutta av ein tynn plastmansjett som bli blåst opp for å hindre at det skal renne spytt og slim frå svelgen og ned i luftrøyret. Når tuben er på plass, kan vi hjelpe deg å puste.
Sjølve innledninga (det å bli lagt i narkose) og intubasjonsprosedyren på sovande pasient tar frå 30-180 sekunder, avhengig av teknikk og graden det er vanskeleg. Våkenintubering med fiberoptisk instrument (bronchoskop) tar flere minutter.
Tuben kan bli kobla til ein håndholdt pusteballong eller ventilator som kan hjelpe til med, eller overta pustefunksjonen. Når du er i generell narkose kan vi gje narkosegassar i lufta som du puster, for å holde deg i narkose (generell anestesi).
Etter
Etter narkosen (eller når du har blitt frisk nok) fjernar vi tuben. Vi må vere sikre på at du er vaken nok, har tilstrekkeleg pustefunksjon, og har fått tilbake beskyttande luftvegsrefleksar, som svelging og hosting.
Det er også mogleg å vere heilt vaken utan bedøvingsmedisinar og ha eit pusterøyr i luftrøyret, utan at det er veldig ubehageleg.
Det er ikkje uvanleg å vere sår i halsen og hås i stemma 1-2 dager etter intubasjon.
Kontakt
Akutten og Hjerte-lunge-senteret
Klinikk for akutt- og mottaksmedisin
Kontakt Klinikk for akutt- og mottaksmedisin
Oppmøtested
Besøksadresse: Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 6 etasje nordAkutten og Hjerte-lunge-senteret
Prinsesse Kristinas gate 3
7030 Trondheim