Igangsetting av fødsel

Hva skjer under terminkontrollen?

Hva skjer på overtidskontrollen?

Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

Hva skjer under behandlingen?

Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen.
Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er sett på plass.

Hvordan virker kateteret?

Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

Hvor lenge varer behandlinga?

Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innlegging på sykehus bli vurdert.

Kateteret blir liggende i ca. 18 til 24 timer, om det ikke faller ut av seg selv. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.

Målet med denne behandlinga er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandin blir brukt i form av en stikkpille som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett.

Hva skjer under behandlingen?
Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøking for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlinga. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye stikkpille som blir lagt inn. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter.
 
Før stikkpillen blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.

Hvor lenge varer behandlingen?
Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.
Ny stikkpille blir lagt inn hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mange stikkpiller som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette i verk tiltak.

Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kjem i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløyse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

Hva skjer under behandlinga?
Jordmoren legg inn en veneflon i en av blodårene oppå hånden din. Veneflon er en tynn plastslange som blir liggende inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

Via venflonen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervatnet
Når fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor kopla til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet.
 
I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.